KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

onsdag 21. desember 2022

GOD JUL

 

På årets mørkeste dag: Med julekrybbe laget av kunstner Siri Herland, engleuro laget av min mor Anna, og sølvpapirengler laget av meg, ønsker jeg at alle må få en god jul; fredelig og trøsterik til dem som trenger det, og glad og livlig til dem som trenger det! Vi er alle forskjellige og livene våre er forskjellige. 

Det er vanskelige tider i verden både nær og fjern. La oss trøste hverandre med en vakker julesalme:

"Gled deg du jord, la mørket fly

for lyset blant oss bor.

O, hvilket dyp av kjærlighet,

Gud vender all vår sorg til fred".

onsdag 7. desember 2022

ANBEFALER BØKER I JULEGAVE!

 Jeg ønsker meg alltid bøker til jul, og gir gjerne bøker til andre. Her er en litt annerledes roman. Jeg kom over denne boken da vi var en tur i Oslo i slutten av oktober.

Vi er ikke så ofte i Oslo utenom besøk hos sønnen og familien, så det var tilfeldig at vi kom over Cappelen Damms hyggelige bokhandel og kafé. Rett innenfor døren stod boken utstilt. Jeg visste at Ingrid Brækken Melve, som er datteren til en fjern slektning og tidligere bloggvenninne Lise Brækken , hadde gitt ut roman, og jeg var naturligvis nysgjerrig på den. Jeg hadde tenkt å ønske meg den til jul, men siden den stod der i hyllen og nærmest ropte til meg, kjøpte jeg den og begynte å lese med en gang.

I Cappelen Damms bokhandel og kafé

Dette skriver forlaget på baksiden:

"Rebekka våkner opp på sykehuset etter en hjertetransplantasjon. Kroppen har aldri vært hennes egen, men et redskap som Gud har vist seg fram gjennom. Det tette, sammenvevde forholdet til Gud er for henne noe vakkert, og noe som gir en mening og sammenheng i livet. Men samtidig opplever hun at Gud blir sint på henne når hun søker nærhet hos andre mennesker, uten å tenke på Gud. 

Kan det nye hjertet, som hun har fått fordi noen andre har gått bort, vise seg å være en ny begynnelse? Eller betyr et nytt hjerte at hun mister det nære og spesielle forholdet til Gud?

Avstøting er historien om kroppen og sjelens kamp for å ta imot et nytt hjerte."


Det skjedde andre ting i høst som gjorde at jeg ikke kom ordentlig i gang med å lese. Men da jeg plutselig havnet på sykehus i helgen pga. en allergisk reaksjon, ble boken med dit.

Det var en merkelig opplevelse å lese denne historien mens jeg selv lå på sykehus i en feberrus. Ingrid Brækken Melve skriver om Rebekka som sitter i en stol på sykehuset og betrakter kroppen sin som ligger i sykehussengen. Hun tar oss med inn i fantasien, en tilstand mellom drøm og virkelighet, som man kan oppleve når man er veldig syk. Måten hun beskriver dette på imponerer meg! Vi følger Rebekkas fysiske og psykiske kamp for å tilpasse seg det nye hjertet hun har fått. Rebekka har alltid vært hjertesyk. Jeg ser tydelig for meg den lille, bleke, nesten gjennomsiktige jenta som ikke er som de andre i barnehagen og på skolen. Faren overbeskytter henne, moren prøver å dytte henne fram, forsøker å få datteren til å delta i leken med de andre barna. Faren er en konservativ prest, og datteren søker tilflukt i et nærmest symbiotisk forhold til Gud som hun kaller "du". 

Det er en underlig reise vi blir med på. Noen ganger er det vanskelig å skille mellom Rebekkas fantasi og hva som virkelig hender i historien. Dette tvinger meg som leser inn i følelsen av å være veldig syk. Rebekka er både sterk og svak, uten egen vilje og med sterk vilje. Det gjelder å ha sterk vilje til å begynne å leve et nytt og selvstendig liv med et friskt hjerte.

Slutten er litt merkelig, kanskje litt uferdig? Litt plutselig er alt liksom greit, uten at jeg er sikker på om det vil gå bra med henne. Men kanskje er ikke forfatteren og jeg helt enige om hva som er bra for henne? Anbefaler deg å lese selv.

For å komme ut av sykeboblen og få litt julestemning til å fortsette juleforberedelsene som ble avbrudt, viser jeg noen bilder av Bergen i desemberstemning.

Julemarked i Bergen


Paviljongen i Byparken


Månen stiger opp over Ulrikens topp

Lykke til med julegaver og juleforberedelser!



mandag 28. november 2022

ADVENTSENGLER

 

 1 Barokke engler av nyere dato. Kjøpt for noen år siden.

 

Engler er mystiske vesener som har fulgt oss i uminnelige tider. Jeg har skrevet om engler i kunsten tidligere. Og jeg har skrevet om da jeg var en engel her.

Jeg omgir meg med engler, både i overført betydning, og som pyntefigurer, året rundt. Nå i adventstiden begynner flere å dukke opp rundt i huset. Her kommer et lite utvalg i tilfeldig rekkefølge. Til jul kommer det mange flere.

Pynter du med engler? Hvilken av dem jeg viser i dag liker du best?

 2 Denne engelen designet og laget barnebarnet mitt, Birk, med 3D printer da det var noe ganske nytt for en del år siden.

 
3 Denne fikk jeg av barnebarnet Sverre for et par år siden.

4 Artig blanding av ballerina og engel


5 Hvem har sagt at griser ikke kan være engler? Søt er den ihvertfall. Gave fra datter Renate.


6 Myk engel 


7 Gave fra min mann



8 også en gave fra Renate


9 En kopi av Rafaels engler i porselen


10 Gammeldagse glansbildeengler i forstørret utgave på tykkere papir

 

Nyt adsventstiden og lykke til med juleforberedelsene!

fredag 11. november 2022

VÅTT OG GRÅTT

 " Det er mørk november" på Vestlandet. Skalk alle luker! Hvor er det blitt av Ulriken? 

Vi pleier å se Ulriken, det høyeste av de syv fjellene som omkranser Bergen, fra stuevinduene, men de siste dagene har den forsvunnet i regn og tåke.

Vi har vært forkjølet her i huset, og har ikke hatt lyst å gå ut. Været har heller ikke lokket oss ut, så vi sitter inne og ser på regnet. Vannmagasinene bør snart være godt oppfylt, skal vi dømme etter nedbøren som har dalt ned over Vestlandet de siste dagene.

Det er ingen fare for at hagen skal tørke ut.


Løvet detter ned og dekker trappen like fort som vi får kostet det bort.

 

Huset speiler seg i vanndammen utenfor.

Sånn ser gaten vår ut. Andre gater er store elver nå.

 

Vinduene får vasket seg.


Eføy og rhododendron får vasket seg.

 


Men nå i ettermiddag kom det plutselig et lysskjær på himmelen som bar løfte om lysere tider.

Med ønske om god helg til alle!




tirsdag 1. november 2022

BOLSØYBUNAD FRA ROMSDAL, NYTT BRODERIPROSJEKT

 

Mor på 70 årsdagen sin i sin fine Bolsøybunad. Her er hun bare et par år eldre enn jeg er nå.

Det gikk jo bra med forrige bunadsbroderingsprosjekt, så nå går jeg løs på et nytt! Utfordringen denne gangen, er at jeg ikke har noen bunad å se etter. Alle mine tre søstre har denne bunaden, men de er spredt i Frankrike, Sverige og på Østlandet. Og her er jeg i Bergen med min rekonstruerte1700-talls Gudbrandsdalsbunad uten broderier.

 


Min eldste datter var ikke moden for bunad da hun ble konfirmert på begynnelsen av -90 tallet. Men nå, når så mange i familien er utstyrt med bunad, har hun også begynt å ønske seg det. Og da må jo Mamma stille opp!

Bunad velger man jo gjerne fra et sted man har tilknytning til, eller der familien kommer fra. Datterens besteforeldre, på begge sider, kommer fra Møre og Romsdal. Mine foreldre kommer fra Romsdalen og flyttet til Lillehammer da vi barna var små. Derfor har så mange valgt Bolsøybunaden fra Romsdalen. Neste generasjon har valgt Gudbrandsdalens festbunad. Og jeg valgte altså en rekonstruert 1700-tallsbunad, da jeg skulle få bunad til 50 årsdagen. Da trodde jeg ikke at jeg ville klare å brodere bunad. Men nå har jeg altså kastet meg ut i det både til barnebarnet og nå til eldstedatteren min. Det blir spennende, og det blir sikkert litt blogging om prosjektet fremover.

Denne pakken fra Husfliden i Molde kom i posten til meg i går.

Den inneholdt garn og påtegnet stoff samt bilder av broderiene, -


-  mønstertegninger og en prøvelapp.


Jeg har fått Husfliden til å brodere de hvite, blondeaktige feltene. De er mye mindre enn gullfeltene på Gudbrandsdalsbunaden og krever skikkelig skarpsyn og stødig hånd.


Bolsøybunaden er todelt og kan fås med blått, rødt eller grønt liv. Skjørtet er blått. Fargen på bildene på min pc viser en gulere rødfarge enn det er på stoffet. 

Nå er det bare å prøve seg på prøvekluten i første omgang, så får vi se hvordan det går. Ønske meg lykke til! :)

mandag 10. oktober 2022

RASMUS MEYERS SAMLINGER AV KLASSISK KUNST

 

Du trenger ikke dra til Nasjonalmuseet eller Munchmuseet i Oslo for å se de store mestere i norsk malekunst. I Bergen har vi Rasmus Meyers samlinger.  En ruskete søndag i oktober er dette et fint sted å tilbringe litt tid. Her fant vi noen av Norges mest berømte klassiske malerier.
 
 
I. C. Dahl:  Bjerk i storm


   
Edvard Munch: Sjalusi

Vanligvis er det en stor samling av Munch her, men for tiden er mange på utlån andre steder. De kommer tilbake.

Nikolai Astrup: Vårnatt i hagen

 

Christian Krohg: Sovende mor

Nasjonalmuseet har en enklere versjon av dette bildet  Mange kunstnere laget flere versjoner av bildene sine og forskjellige utgaver av samme bilde, av og til i forskjellige teknikker, er utstilt flere steder i landet. 

 
En større versjon av dette bildet henger i Nasjonalmuseet.


Hans Heyerdahl: Piken med katten

 

 Harriet Bacher: Uvdal stavkirke
 

Dette er en liten del av Rasmus Meyers samlinger av kunst. Nå vises også en utstilling om Ole Bull med flere av hans fioliner og hans flygel.

Rasmus Meyer tok også vare på Mathias Blumenthals danske rokokkomalerier i huset sitt. Det er fantastiske tak-og veggmalerier. Hele samlingen ble testamentert til Bergen kommune etter Meyers død.

 Rasmus Meyers samlinger er altså vel verd et besøk neste gang du er i Bergen. Og de tåler et gjensyn for oss som bor her.



onsdag 28. september 2022

ABIDA RAJA

 


 
Med det samme jeg hørte om denne boken, visste jeg at jeg måtte kjøpe og lese den. Jeg kjenner ikke personlig til det pakistanske miljøet i Norge, eller diskusjonen som foregår innad i miljøet.
At innvandrere ønsker å ta vare på sin egen kultur og religion er jo noe vi forstår og støtter. Men vi kan ikke støtte undertrykkelse, uansett hvem som undertrykker eller blir undertrykt. Vi kan ikke godta vold og kontroll i noen religions eller kulturs navn. Og vi kan ikke støtte vold, verken innen familien eller i samfunnet ellers.
Abida Raja gir oss et innblikk i en ukultur som finnes i hennes familie, kultur og religion og som broren, Abid har skrevet om før. 
 

 
Abida Raja er storesøsteren til den kjente politikeren med nesten samme navn. Navnene er hhv. hunkjønns- og hankjønnsformer og betyr "hun/han som tilber".
Abida ble født i Norge i 1973 av pakistanske foreldre. Foreldrene kom til Norge for å få arbeid. De holder nær kontakt med slekten i Pakistan og kulturen og skikkene der. 
 
 

Faren slår Abida og kaller henne stygge ting. Moren slår også. Abid melder det til barnevernet og blir tatt ut av familien. Abida blir sendt til Pakistan i mange år. Hun får en vanskelig oppvekst og føler seg ikke hjemme, verken i Pakistan eller Norge. Skolegangen blir avbrutt. Hun synes å gå under radaren til barnevern og støtteapparat. Men boken gir også et interessant innblikk i hvordan hjelpeapparatet i Norge prøver å hjelpe og hvor vanskelig det kan være.
Og så går det med henne som vi hører skjer med mange innvandrerjenter, hun blir sendt til Pakistan og giftet bort til en mann hun ikke kjenner.
Men kan det kalles tvangsekteskap, spør hun seg selv, hun fikk jo velge mellom flere ukjente menn.

Vi følger Abida gjennom barndom, ungdom og ekteskap, og kampen for å greie å bryte ut og frigjøre seg. Det er en rå og ærlig fortelling og hun kommer ikke gjennom alt dette uten sår. Hun tilegner boken til sine barn. Barna har også måttet lide. Dette er en lidelseshistorie som går gjennom mange generasjoner. Det er viktig at vi leser og forstår våre medmennesker som kommer fra andre land og kulturer. Ikke alle har det sånn som Abid og Abida, men de er ikke de eneste. Noen må våge å bryte ut og stå frem med sin historie for at det skal bli slutt på denne ukulturen.

Abida forteller sin historie til den prisbelønte VG journalisten Håkon F. Høydal. 
 

 

Høydal skriver i et etterord:
"Jeg kunne ha skrevet et helt kapittel om tolkning og forståelse: Vi snakker begge norsk, men Abidas morsmål er urdu ... "
"Ethvert ord fra henne har dermed hatt en lang vei å gå: Det oversettes først i Abidas hode fra urdu til norsk, før hennes muntlige fortelling når meg. Deretter må jeg tolke ordene hun bruker, forså hvorfor hun velger akkurat disse ordene, og deretter skrive det ned på en måte som er korrekt for henne og forståelig for andre."
Jeg skulle ønske han hadde tilføyd at det også skulle være korrekt norsk. 
Det forundrer meg at en erfaren journalist skriver så klønete norsk at det forstyrrer og irriterer like mye som når en mobiltelefon ringer midt i en fiolinkonsert. Midt i den mest dramatiske handlingen, bråbremser jeg i lesingen. Jeg kan ikke la være å stoppe opp ved sånne klønete formuleringer:


Hvis ektemannen kom mot seg selv, var det vel ingen fare for Abida! Dette skjemmer og ødelegger. Dette burde forlaget og korrekturleserne ha sett! 
Og det finnes flere sånne klønete formuleringer, som får meg til å føle behov for å begynne med norskundervisning, midt i lesingen.
 
Dette er bare et par eksempler på at forlaget skulle ha lest gjennom manus minst en gang til. Det er også en del hopp frem og tilbake som gjør det vanskelig å følge med på hva som skjedde når. På en side er hun elleve år, på neste er hun ni o.l. Jeg nevner dette, fordi Abida fortjener at hennes historie ikke skjemmes av slurvefeil fra forfatter og forlag!


Men la ikke sånne småfeil stå i veien for Abidas modige fortelling. Les og bli klokere og få mer forståelse for innvandrernes utfordringer midt iblant oss!