BRUDEKJOLEMYSTERIET

Gunvor f. Roaldset og Kristian Gjermundnes. Fotograf Kirkhorn, Molde 1942

Her kommer mysteriet med den "gjenfunnede", men akk så forsvunnede brudekjole! 
Historien begynner pent og pyntelig her

Bruden er min tante Gunvor. 
Hennes eldste datter, Synnøve, fortalte meg at hun hadde funnet og tatt vare på morens brudekjole, om jeg ville se og fotografere den? Klart jeg ville.
Siden vi er så heldige å bo i samme by, gikk det lett. Datteren iførte seg brudekjolen over 70 år etter foreldrenes bryllup.

Privat foto

Vi beundret kjolen og sløret og tok nærbilder.
Den nest øverste knappen manglet, så Synnøve flyttet øverste knapp litt ned. Stoffet i kjolen er tynt, blankt og gjennomsiktig.

Privat foto

Synnøve hadde en hel vegg full av familiebilder og vi studerte dem, bl.a. dette av Gunvors søster, Ester og mannen Kåre:

 Mens jeg gikk hjemover med mine fotografier og formulerte et blogginnlegg i hodet, så Synnøve nærmere på brudebildet av vår felles tante Ester.

 "Vent litt! Var ikke overdelen på tante Esters kjole forbausende lik den Synnøve hadde hatt på seg nettopp?
Kan det ha vært slik at søstrene Ester og Gunvor giftet seg i samme brudekjole? 
Men fantes det ikke et bilde av de to søstrene der begge var iført brudekjole?"
En gjennomgang av familiealbumer bekreftet mistanken, det finnes to kjoler.
Albumbildet, tatt med amatørkamera en sommerdag, er et merkelig foto, siden søstrene er gift med års mellomrom, Ester i 1940 og Gunvor i -42.

Amatørfoto av f.v. Gunvor,  moren Karen, faren Matias og Ester. Privat.

Synnøve kontaktet meg: "Det er kanskje ikke den kjolen vi trodde!" 
Jeg kom på at jeg hadde sett et nærbilde av tante Gunvor som brud hjemme hos min mor. Hadde ikke tante Gunvor en sløyfe i halsen på det bildet? Det var ikke så lett å se på det lille amatørbildet, men på brudebildet i helfigur, som Synnøve hadde på veggen, kan sløyfen skimtes:

Fotograf Kirkhorn, Molde 1942

I vinterferien besøkte jeg min mor på Lillehammer og så nærmere på brudebildet av onkel Kristian og tante Gunvor. 
Jeg hadde til og med tatt med meg scanneren for å få vise dere bildet her på bloggen.

Her ser vi tydelig at tante Gunvor sin kjole er sydd i et annet stoff og med et annet snitt enn den Synnøve prøvde.
Jeg er overbevist, brudekjolen Synnøve har må være tante Ester sin!
Men hvor er da tante Gunvors brudekjole?! 
Synnøves søster, Karen, husker at hun fant den for mange år siden og prøvde å stryke den, men stoffet lot seg ikke glatte ut. 
Hvor den siden ble av, vet ingen.
Derfor er det fortsatt en gåte hvor tante Gunvors brudekjole har tatt veien.
Men er det ikke et nydelig par? 

BRUDEKRONER FRA NORDFJORD

Forsidebilde: Ragna Nybø pyntet til brud med Oskruna, Os, desember 1910

Jeg fikk en e-post fra en mann som var ukjent for meg. Han hadde oppdaget bloggen min og det viste seg at han hadde interessante ting å fortelle.  Han har en brudekrone i slekten. Og ikke bare det. Han har skrevet bok om brudekroner fra Nordfjord. Navnet hans er Bendik Os

Jeg bestilte selvfølgelig boken av ham og fikk et signert eksemplar i posten.
Jeg ble positivt overrasket og imponert over hvor innholdsrik boken er. Ikke bare er den full av vakre bilder av kronebruder.
Os går langt tilbake i historien. Vi får et innblikk i livet til en som ønsker å utdanne seg til gullsmed i nødsårene i Norge og Europa rundt 1800. 

I forordet skriver Os f.eks.: " Boka er delt inn i flere deler. Den første er en beskrivelse av Johan Daniel Widsteens liv fra han forlater Stårheimsvik i 1798 for å reise til Bergen og gå i gullsmedlære og frem til han i 1832 får en bestilling på å lage Oskruna."

Oskruna. Foto: Haakon Harriss, Norsk Folkemuseum

Det er morsomt å se hvor fargerik brudekronen er. Som oftest har jeg jo bare vist svart/hvitt-bilder av kronebruder her på bloggen.

Her er noen kapitteloverskrifter som viser hvor omfattende boken til Bendik Os er:

Hanseater og laugsvesen
Gullsmedutdanning i Bergen
Napoleonskrigene
...
Oskrunas historie
Oskruna i bruk.
osv.

Dette er grundig og interessant historie om verden og tiden da brudekroner som "brurafylje" var symbol på rikdom i Norge. Og som vi ser, Norge var ikke isolert i verden den gangen heller.

Bendik Os forteller om bestefaren , Edvard Os, som arbeidet med å spore opp Oskruna sin historie og om boken "Kjøkemeisteren" han skrev i 1960.
Vi får høre om guttene som gikk på nattfrieri til jentene om somrene, og vi får innblikk i gamle bryllupsskikker.
Vi får også grunndig innføring i brudepyntingens kunst og masse nydelige bilder av de forskjellige brudekronene og brudepyntene i Nordfjord.

Foto: Haakon Harriss, Norsk Folkemuseum, Oslo

Ospyntet består av pannebore, bringeduk, hengesmykke, sprotabelte og sølvkrone. Alt dette må bruden iføre seg i tillegg til  stakk og skjorte og trøye. 
Når brudepyntet ikke er i bruk, oppbevares det i en bomme av tre som vi ser i bakgrunnen på bildet.

Her kommer en del bilder av bruder med forskjellig brudepynt, alle fra Nordfjord.

OSPYNTET

Marte og Gunnar

Foto fra boken. Ukjent fotograf.

Marte Andersdatter Kviene var iført Ospyntet da hun giftet seg med Gunnar Torsteinsson Østrem i 1898

Bilde fra boken. Foto utlånt av Lars Lunde, Nordfjordeid

Både voksne og barn møtte opp da det ble holdt bryllup på Kviene i 1898. Brudeparet, Marte og Gunnar, sitter under et flott åkle i vognen, klare til å bli kjørt til kirken.  

Noen av gjestene bærer med seg mat. 

Et bryllup kunne være mye av et spleiselag hva maten angikk dengang.

Alfhild og Kjell

Bilde fra boken. Ukjent fotograf.

Alfhild Aas iført Ospyntet da hun giftet seg med Kjell Klausen i 1968

Brudepynten har fått navn etter gården eller eieren og noen har byttet navn ettersom bruden flyttet og tok med seg brudepynten. Noen ganger tvang trang økonomi eller dødsfall eierne til å måtte selge den verdifulle brudepynten. Det skjedde ofte på aukjoner. De som ikke eide brudepynt i familien, kunne leie det.

 GYTRIPYNTET/OLDENPYNTET/SJØAPYNTET

Rakel og Rasmus

 Privat foto fra boken.

 Rakel og Rasmus Vilhelmson Yri giftet seg i 1898. Rakel stod brud i Oldenpyntet.

 "Kjært barn har mange navn. Dette pyntet har hatt mange eiere og tilsvarende flere navn. I dag kalles det Oldenpyntet." skriver Bendik Os, og han gjengir en fortelling Selma Kvamme fra Olderdalen skrev ned om dette pyntet vi ser på bildet over og hvordan det fikk så mange navn. Fortellingen stod i "Jul i Nordfjord" for 2010. 
Fra 1912 til 1940 var dette pyntet utleid 76 ganger.

MIDTHJELLPYNTET

Magnhild og Anders

Bilde fra boken Foto: M. Totland, Brygja

Magnhild Ervik var pyntet i Midthjellpyntet da hun ble viet til  Anders Rørvik i Kjølsdalen kirke i 1940.

SØLVBERGPYNTET

Ingunn og Kjell

Bilde fra boken. Privat foto.

Ingunn Teigland var nr 59 i rekken av bruder pyntet med Sølvbergpyntet da hun giftet seg med Kjell Nyheim i 2001.

Tusen takk til Bendik Os for denne flotte og innholdsrike boken! 
Boken kan kjøpes på nett og i bokhandel. Den er vel verdt å leses av alle som er interessert i kulturhistorie.

BRUDEBILDE FRA HITRA

Ukjent fotograf

Dette stilige paret fra rundt 1900 er Eva Rognviks farmor og farfar Hallbjørg og John Martin Rognvik fra Hitra.

Bruden har svart, fotsid kjole med hvit besetning i halsen og på ermene og  langt, brusende slør. Han med flott bart etter tidens mote og begge med hvite hansker. Brudebuketten er liten og nett.

Paret er preget av stundens alvor, og av å måtte stå helt i ro mens fotografen styrte med sitt store fotoapparat.

Hele 13 barn ble det i ekteskapet, det vet vi, og barnebarn, siden det er barnebarnet som har sendt meg bildet. Og slekten føres videre etter deres død. Og nå kom jammen bildet av Hallbjørg og John Martin på internett mer enn hundre år etter at de giftet seg, takket være barnebarnet Eva! Tusen takk, Eva!

Jeg tar gjerne imot flere brudebilder, både gamle og nye, fra alle som vil dele.

Fortsettelsen på forrige innlegg kommer etter vinterferien.

GIFT TO GANGER PÅ TO DAGER!

Fotograf Kirkhorn, Molde

Far hadde mange søstre. En av dem var Gunvor. 
Her ser vi henne brudekledd sammen med sin Kristian 18. juli 1942. De giftet seg i Nesset kirke i Eidsvåg i Romsdal der begge kom fra. 
Bjørnstjerne Bjørnson vokste opp på Nesset prestegård fordi faren var prest i Nesset.
Kristian flyttet sammen med foreldre og søsken til Nesset prestegård da han var 17 år. Hans far var forpakter på gården og Kristian hadde full jobb med å hjelpe faren i arbeidet.

Fotograf Kirkhorn, Molde

Dette er også brudebilde av Gunvor og Kristian. 
De giftet seg nemlig hos Sorenskriveren dagen før de ble viet i kirken. 
Dette var midt under krigen og de fleste prester hadde sagt fra seg embetsdelen av sin gjerning fordi de ikke ville arbeide for nazistene. 
Dermed hadde de ikke lenger formell vigselsrett. 
Men mange følte seg ikke rett gift før de hadde vært i kirken, så også tante Gunvor og onkel Kristian.
Bryllupet ble feiret med 40 gjester i Gunvors barndomshjem i Eidsvågen. 
Hva de serverte i bryllupet vet vi ikke, men datteren forteller at det ble rodd over fjorden etter brunost til gjestene!
Paret ble boende på loftet hos Kristians foreldre de første årene. 
På samme loft bodde også Kristians bror Sigurd og kona Beret som giftet seg året før. Det var ikke flust med husrom i de dager.

Privat foto.

Her ser vi Beret og Sigurd t.v. sammen med Sigurd og Kristians søster Hjørdis og John som var bror til Gunvor. De feiret dobbeltbryllup i 1941.
Det var Sigurd som sydde Kristians brudgomsdress. 
Gunvor sydde sin egen brudekjole. 
Mer om brudekjolen ved en senere anledning. Følg med! 
Det er en triller!

FINE FORMER OG FARGER AVDEKKES PÅ BADET

Vi holder på å rive badet for forhåpentligvis å få et nytt og bedre etterhvert. 

Se hvilke fine farger og former som åpenbarte seg under tapetserte plater:

Et lite hjerte!

Spor etter et kjøkken?

Fine farger.

Gamle spor etter hva?

Rommet har tydeligvis hatt forskjellige farger opp gjennom tidene.

Huset er fra 1920-tallet.

KVINNELIGE FOTOGRAFER

Jeg har fått spørsmål om kvinnelige pionerfotografer. 
Her er noe av det jeg har funnet ut:

Fotografi og kolorering: Solveig Lund

Baroniet i Rosendal hadde forrige sommer en utstilling med to kvinnelige fotografer fra Hardanger.

Jovisst skal jeg frem!: Kvinner bak kamera i Hardangerfjordområdet.
"Denne utstillinga er ein del av Baroniet Rosendal si markering av 100-årsjubileet for stemmerett for kvinner i Noreg. Dei yrkesaktive kvinnene, blant dei ei rekkje kvinnelege fotografar, var viktige i kjernetroppane i den organiserte kvinnesaka si oppmarsjtid. Kvinnene si rolle som fotografar og utøvarar bak, i motsetnad til framfor, kamera, er ei dramatisk, emansipatorisk og samtidig også lite kjend historie. "Jovisst skal jeg frem!" rettar seg derfor mot å synleggjera arbeida til to av dei så langt relativt ukjende kvinnelege fotografane, Solveig Lund (1868-1943) og Elsa Garmann Andersen (1891-1964)."  Fotograf Charlotte Barth, Lillehammer 1893 Preus Museum hadde i forbindelse med stemmerettsjubileet for kvinner i fjor, en presentasjon av Marie Høeg, fotograf og kvinnesakskvinne. Sammen med Bolette Berg etablerte hun fotoatelieret Berg og Høeg i Horten i 1895. Ellers Har Preus Museum også en oversikt over fotografer i Norge der man kan søke på kvinnelige fotografer.   Fotograf Alvilde Torp, Lillehammer 1901  Digitalt Museum, Varanger skriver bl.a:        "Fra siste halvdel av 1800-tallet kom kvinner for alvor inn i offentligheten og yrkeslivet. Kvinnekamp og samfunnsutvikling la til rette for at kvinner kunne tre inn i stadig flere yrker og samfunnsstillinger. Fra 1900 ble også fagkompetanse og akademisk utdanning stadig mer etterspurt. Et økende antall kvinner fant veien til arbeid som lærerinner, kasserere, kontordamer, bokholdersker, bibliotekarer, sykepleiere, jordmødre, ekspeditriser og telegrafister. Telegrafist var en av de første offentlige funksjonærstillinger kvinner fikk lov til å ha i Norge. Motivasjonen for å ansette kvinner var først og fremst at kvinner ville være fornøyd med mindre lønn enn menn. Det var også et mål å gi adgang til en passende næringsvei for ”dertil skikkede kvindelige individer”. Fra de øvre samfunnslag skred flere kvinnelige ideologer, skribenter, forskere og kunstnere fram.  I 1875 var det registrert 24 kvinnelige fotografer i Norge; i 1910 var tallet økt til 118. Fotografi var en ny profesjon, og det var derfor lettere for kvinner å etablere seg i ."      Fotograf Mimmi Jansen, Vossevangen Mange fotografer opererer med bare etternavn, eller forboksaver i fornavnet eller firmanavn, det kan derfor være vanskelig å vite om det står kvinner eller menn bak.  Fotograf Margit Petersen, Haugesund 1945 Noen kvinnelige fotografer etablerte eget firma, andre arbeidet hos mannlige fotografer.  Jeg har illustrert innlegget med bilder signert av kvinnelige fotografer. Fotograf Ruth Elben, 1963

FOR HUNDRE ÅR SIDEN

For hundre år siden ga disse parene hverandre sitt ja:

 Fotograf Sponland, Ålesund 1914

"Remmen" har fotograf Sponland notert som navn på bestiller av dette bildet av et dobbeltbryllup. 
Det betyr vel at en av brudgommene heter det, og en av brudene ble fru Remmen denne dagen. 
Hvem av parene det er og hva det andre paret heter, vet vi ingenting om. 
Kanskje er det to brødre eller to søstre som gifter seg samme dag, eller bror og søster? 
Vi vet ikke.

 

Fotograf Sponland, Ålesund 1914

Nok et dobbeltbryllup."Sunde" er navnet fotografen har notert her.  
Det var mye penger å spare på å slå sammen søskens bryllup. 
 Det var heller ikke bare-bare for tilreisende å dra ut på lengre reiser for å delta i bryllup.

Fotograf Sponland, Ålesund 1914

 "Alfred Serum" er tingeren av dette bildet som også er tatt av fotograf Sponland. 
Skal vi tippe at det er brudgommen midt i bildet som heter det? Gruppen består kanskje av en blanding av brudens og brudgommens familie. 
Er det brudens mor som sitter t.h. i bildet?
Bruden og de unge damene har lyse, fine kjoler. 

Fotograf Johannes Sponland 1914

Her ser det ut som fotografen har beveget seg ut av studioet sitt i Ålesund. "Brudepar med gjester i et hjem" er teksten på dette bildet. Martin Myklebust er tinger, det kan vel bety at det er han som er brudgom, eller er det brudgommens far som betaler for bildet?
Her ser vi at både bruden og de fleste kvinnene er mørkledde.
Det er kanskje ikke alle som har råd til å følge siste mote med hvite kjoler. 
Mørk er nok mer praktisk og varer lenger som finkjole.

Fotograf Sigvald Moa, Finnøy 1914

Bildetekst: "Brudegruppe fra Finnøy, Sandøy kommune i Romsdal, iflg. protokollen er fotograferingene bestilt av Ola Finnøy. Brudeparet er Johanne K. Fjørtoft og Ole Eivindson. De giftet seg i Ålesund 2.des.1914 og bosatte seg på Finnøy i Romsdal. (Informant: Ragnhild Hjertvik.) "
 Her ser vi også at bruden og kvinnene ellers stort sett er mørkkledde.

Fotograf Sponland, Ålesund 1914 
 
Et morsomt bilde der hunden får være med når familiebilde skal tas i forbindelse med bryllup. Bruden ser ut til å være minst fornøyd her.
John Kvalsund er tinger av dette bildet.

Fotograf Georg Sverdrup, Nesset i Eidsvåg, 1914

Til slutt et bilde fra Nesset i Romsdal, der min far vokste opp. 
Dette gullbryllupsbildet er fra før hans tid.

Billedtekst:
"Foto av Henrik Lind Falch Sverdrup (d. 1919) med kona Gunhilde Helene Haagine Berner Sverdrup. (d. 1930). Kvinnen i hvit kjole kan være Hilda Sverdrup, barnebarn, og datter av deres sønn, Mareno Sverdrup. Bildet er trolig tatt i forbindelse med deres gullbryllup den 12.4.1914.
Fra Nordmøre museums fotosamlinger."

Folk hadde STIL for hundre år siden!

Alle bildene er hentet fra 
FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal 
som jeg har vist bilder fra mange ganger før. 
De har et fantastisk bildearkiv! 
Tusen takk til dem!

TRETTENDE DAG JUL

helligtrekongerslys

Feiret du Helligetrekongersaften i går? 

Og feirer du Helligetrekongersdag og trettendedag jul i dag?

I dag skal jula ut!

Selv om sola har snudd, er det ikke mange timene dagslys. 

Hva når adventslysene, som har fulgt oss dag og natt  i 6 uker, slukkes?

Og når adventsstjernene slukkes? Både den i stuen...

- og den i gangen!

Og lyskransen må ned!

Og ikke minst juletreet!

Nå blir det mørkt og tomt i huset!

Hva gjør du for å kompensere for dette?

GODR NYTT ÅR!

GOD JUL!

Julekort tegnet av Milly Heegaard 1949

Å jul med din glede og barnlige lyst

vi ønsker deg alle velkommen

vi hilser deg alle med jublende røst

titusene ganger velkommen

Vi klapper i hendene

vi synger og vi ler

så glad er vi

så glad er vi

Vi svinger oss i kretsen og neier og bukker.

Kjære alle sammen! Det er en uke til julaften. 

Tusen takk for alle gode kommentarer på bloggen min. 

Jeg rekker ikke innom å kommentere hos dere alle merker jeg, så nå tar jeg juleferie fra blogging.

Med dette ønsker jeg dere alle en GOD JUL!

Vi ses på nyåret!

Har du tid, kan du kose deg med Christmas Traditions 

TIL MINNE OM KJÆRE TANTE HJØRDIS

Dette innlegget er en reprise til minne om min kjære tante Hjørdis som døde før helgen, 96 år gammel.

BRUDEKJOLEN

 

Hjørdis og John giftet seg 02.08.1941.

Fotograf Kirkhorn, Molde

Brudekjolen på en henger hjemme hos meg 2013

Det kom en spennende pakke til meg i posten en vakker dag. Den inneholdt bl.a. en gammel brudekjole.

Iført den stod Hjørdis brud  da hun giftet seg med min fars eldre bror, John i 1941.

Tante Hjørdis har vært enke i mange år nå, og i en alder av 95, kan hun ikke lenger bo hjemme i huset sitt. 

Da barna ryddet i huset, fant de brudekjolen. Hva skulle de gjøre med den? Jo, vi spør Jorun. Og klart jeg svarte ja! For en skatt!:)

Dobbeltbryllup med Beret og Sigurd, Hjørdis sin bror.

Hjørdis og John fikk tre barn, Magne f. -42, Sissel f. -49 og Haldis f. -53. I alt har de 13 etterkommere til nå, 3 barn, 6 barnebarn og 4 oldebarn.

Døtrene har fortalt meg at både Hjørdis og John bodde i Eidsvåg i Romsdal og begge var skreddere.

Det var mange i bygda som levde av å sy den gangen, da vi fremdeles produserte våre egne klær her i landet.

Hjørdis var venninne med Johns søstre, og en dag det regnet og Hjørdis stod under en paraply, kom venninnens kjekke bror og tittet under paraplyen...

Begge brudepar m. foreldre. Th. Karen og Matias som var mine besteforeldre.

Det var ikke lett for nygifte å finne seg bolig på denne tiden. Det var jo krig og tunge tider i landet.

Paret fikk bo på loftet til Johns foreldre. Der hadde de kjøkken og ett soverom. Vann måtte de bære både inn og ut.

Her bodde de da alle tre barna ble født!    

Brudepar med gjester.

Det var boligmangel i mange år etter krigen, og for å få lån i Husbanken, måtte man bygge hus med utleieleilighet. Utleieleiligheten ble ferdig i 1952 og endelig til jul 1953 kunne Hjørdis og John flytte inn i eget hus med familien sin.

Kjolen Hjørdis stod brud i er i et tynt stoff som faller pent. Den er enkel, men stilig. Skuldrene er pyntet med vaffelsøm.

Hjørdis sluttet som skredder og ble husmor da hun giftet seg, slik det var vanlig på den tiden. Men midt på 50-tallet kjøpte hun strikkemaskin og strikket for folk hjemmefra i mange år.

Kjolen har tett i tett med trekte knapper i ryggen. Disse har rustet med årene, så nå ser de brune ut og de har laget rustflekker på stoffet, men man ser hvor lekkert det må ha vært da Hjørdis stod brud. Kjolen er utrolig smal i livet! Jeg har ikke funnet noen som kan stå modell i den, mine slanke døtre er altfor store!

Se det tynne, fine, lange sløret. Kanskje lånte hun det? 

Tusen takk til Haldis og Sissel som sendte meg kjolen og svarte på alle spørsmålene mine!

Hjørdis er den eneste gjenlevende av mine tanter og onkler på farssiden, hun og min mor er de eneste gjenlevende av dem som giftet  seg med Roaldset-søknene fra Eidsvåg i Romsdal.