KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

mandag 9. november 2020

VINDUSUTSTILLING HOS ALT GÅR BRA

 

Alt blir ikke som planlagt i disse koronatider. 

Nå er det kraftige innstramminger her i Bergen igjen. Det innebærer bl.a. at kunstgallerier må stenge dørene for besøkende. 

I går fikk jeg være med å rigge til en vindusutstilling i lokalene til Alt Går Bra i Strandgaten 208.

Dette er en utstilling som oppsummerer akantusprosjektet med visning av video av byvandringene, bilder mange har sendt inn og visning av objekter med akantusdekor.  


 Mange av dere som følger bloggen min har deltatt med bilder til utstillingen. 

Disse bildene og video fra akantusvandringene rundt i byen tidligere i år projiseres på veggen inne i lokalet og kan ses fra utsiden.

I vinduet vises en rekke tegninger som illustrerer hvordan bruk av akantusplanten som dekorativt element først ble tatt i bruk i arkitekturen og hvordan den har utviklet seg.

Nå kan vi finne akantus som dekorasjon på alt fra rosemaling, treskjæring og broderi til sølvtøy, bokomslag, servietter og plastposer!

Her kommer noen bilder av det som vises i utstillingen:


 I denne monteren vises et krumkakejern. Visste du at krusedullene på krumkakene du baker til jul er akantusdekor?! Videre ser vi et speil bak Luthers lille katekisme. Katekismen har også flott dekor på baksiden som vises i speilet. Et delikat, skjørt gammelt silkebroderi vises fram i midterste hylle, der ser vi også et smulebrett i blikk flott dekorert ved siden av en liten ølkjenge eller staup med rosemaling. Alle tingene er pyntet med forskjellige utgaver av akantusdekor.

I nederste hylle står en sølvfarget plastikkramme med en liten plastpose med akantusmønster, ganske så nye ting! T.h. en blomsterkrukke og i midten dekorelementer som kan brukes hvor man skulle ønske.

Nydelig silkebroderi med flotte akantuskrøller

 


I en rosemalt kiste har en pute med ullbroderi fått plass. I vinduet f.v. en bit av en moderne tapet, en rosemalt bolle, en tresleiv med utskjæring, diverse sølvskjeer, en tallerken, et gammelt nytestamente og et krusifiks, et helt nytt håndkle og en pyntepotte, alle dekorert med forskjellige utgaver av akantus.


 Snille mennesker har lånt ut flotte rosemalte møbler til utstillingen.

Når galleriet ikke kan være åpent for publikum, må man være fantasifull når objektene skal vises fram. I trappen opp til andre etasje står rosemalte gjenstander utstilt. På veggen henger en strikkekofte med flott akantusmønster. Alt er synlige fra utsiden av lokalet. 


 I dette vinduet vises et lite skrin med treskjæring, Holdberg-bok, blikkfat med serviett, glass, sølvbestikk, porselenstallerken med bilde av kong Haakon, serviett, gammelt bilde i fløyels-og skinnetui, lysestake og sendingskurv for å vise bredden i objekter som er dekorert med akantus i forskjellige former. På øverste bilde vises også noen andre rosemalte møbler.

Nå får vi håpe at de strenge restriksjonene vil hjelpe, så færre blir smittet av koronaviruset. Da kan vi også håpe at galleriet igjen kan åpne for publikum, sammen med alle andre steder som er hardt rammet i disse dager.

Ta vare på hverandre, vask hendene og husk å holde avstand! Og se på noe vakkert for å holde motet oppe!

fredag 30. oktober 2020

SYKLUBB, BUNADSSØM OG EKTE PRØVEKLUTER

 


Døtrene mine, en svigersønn og jeg har startet syklubb. 

Vi har som mål å brodere Gudbrandsdalens festbunad til barnebarnet mitt som skal konfirmeres våren 2022. Min mor broderte mange slike til barnebarna sine. Mor døde i 2017. Nå må jeg ta opp arven, og døtrene mine og den ene svigersønnen har sagt seg villige til å hjelpe til. Dette blir et spennende prosjekt. 

Foreløpig øver vi oss på noen prøvekluter.


Det er veldig mye broderi på denne bunaden, så det er bare å sette i gang. 

Nederst på skjørtet er en blomsterbord og hele skjørtet er overstrødd med blomster.


Det er veldig viktig at ryggen blir fint brodert. Den er jo veldig synlig. Rutemønsteret inni blomstene her er sydd med gulltråd.


Alle bildene her er tatt av bunaden som mor broderte til min datters konfirmasjon

Gudbrandsdalens festbunad slik Husfliden viser den.

onsdag 21. oktober 2020

"ER MOR DØD" FOR EN HISTORIE!

 


Vigdis Hjort ble beskyldt for å blottstille familien sin i boken Arv og miljø som kom ut for noen år siden. I den boken var det beskyldninger mot faren som dominerte. Det ble mye oppstyr. Søsteren skrev en "motbok". 

Hvordan leser vi romaner? 

I denne nye boken, kommer Vigdis Hjort med tanker som kan ses som et apropos til diskusjonen om romaner skal leses som avsløringer av virkelige mennesker: 

På s. 270 skriver hun, bl. a. : "Kunstneren forholder seg ikke til virkeligheten som sådan, men til det som er kunstnerisk interessant...

Verkets forhold til virkeligheten er uinteressant, verkets forhold til sannheten avgjørende, verkets sannhetsverdi ligger ikke i dets forhold til den såkalte virkeligheten, men i den virkning det har på tilskueren." 

I årets bok, Er mor død, skriver Vigdis Hjort om en kvinne, Johanna, som har et mildt sagt problematisk forhold til sin mor. Hovedpersonen fulgte foreldrenes og omgangskretsens forventninger og giftet seg med en advokat. Det var da hun skilte seg fra ham, ble billedkunstner og flyttet utenlands med en kunstner at problemene tilsynelatende begynte. 

Nå er kunstnermannen død og Johanna har flyttet hjem igjen til barndomsbyen der moren og søsteren fremdeles bor. Faren døde mens Johanna bodde i utlandet, og Johanna kom ikke i begravelsen.

Tilbake i hjembyen stiller Johanna ut malerier av mor og barn. Moren oppfatter bildene som direkte anklager mot henne som mor, uten at hun har vært tilstede på utstillingen eller vil snakke med datteren om kunsten hennes.

Lever mor? Ingen brev, meldinger eller telefoner fra Johanna til moren blir besvart. Gjennom tilbakeblikk får vi vite, i små glimt, ting som har skjedd og som har vanskeliggjort forholdet mellom moren og eldstedatteren. 

Hvorfor gikk moren alltid i langermede bluser og kjoler?

Har datteren avslørt såre, vonde hendelser i morens liv, som hun nå ikke orker se tilbake på. Er morens avvisning av datteren et forsøk på å fortrenge disse uutholdelige minnene?

Jeg liker måten Vigdis Hjort skriver på. Hun veksler mellom her og nå og der og da. Noen av boksidene har små, korte, filosoferende tankespinn på bare noen linjer. Som på s. 290:  

" Virkelighetens mor, opplevelsen av den enkelte konkrete mor er vevet sammen med myten mor, stakkars mor og mødrene og jeg selv som bærer mytens kors."

Vi forstår at det kommer mer, så vi må hele tiden lese videre. Vi blir tatt med tilbake til hendelser i barndommen, og videre i datterens mer og mer desperate forsøk på å få kontakt med sin mor. Får hun kontakt med moren til slutt? Blir det en "happy ending"?

 

 Et annet leseprosjekt jeg har hatt i hele sommer er Beate Grimsruds nyeste bok: Jeg foreslår at vi våkner. Den går det mye tregere å lese. Den handler om en kvinne med brystkreft. Hvordan går det med henne? Det er så mye utenomsnakk og så mye annet som skjer (og som jeg ikke syns er særlig interessant) mellom hver gang vi får vite hvordan sykdommen utvikler seg, at jeg har lagt den boken fra meg en stund nå. 

Men jeg har planer om å lese den ferdig en gang ...


lørdag 10. oktober 2020

BRILLER, FRA FLAUT TIL FLOTT

 


 Jeg gikk i 7. klasse på folkeskolen. Vi stod bakerst i skolekjøkkenet og pratet. Det var friminutt, men siden vi laget mat, trengte vi ikke gå ut. Derfor stod vi der og bare snakket og slappet av litt. På tavla, lengst framme i rommet, hadde frøken skrevet opp ingrediensene vi trengte og oppskriften på det vi skulle begynne å lage etter friminuttet. Klassekameratene mine begynte å diskutere oppskriften. Jeg ble forvirret. Var det sånn at alle de andre så hva som stod på tavla? For meg var det umulig å lese det på så langt hold.

Jeg spurte den ene etter den andre: "Greier du å lese det som står på tavla?" Ja, det var ikke vanskelig å se hva som stod der.

Hmmm...

Hoelsjordet kalte vi realskolen jeg begynte på året etter. Jeg fikk nye klassevenninner. Når jeg kom inn på skolegården om morgenene, var det umulig for meg å finne dem. Alle var uklare skygger. "Jorun, vi er her! Få deg briller!" ropte de til meg. Så flaut! 

Min faste plass ble av nødvendige årsaker på fremste rad. Av og til måtte jeg svelge stoltheten og spørre læreren hva som stod på tavla.

En dag hadde ikke læreren gjort hjemmeleksa si. Han hadde ikke fått stensilert opp matteprøva vår. Kanskje var stensilmaskina i ustand. Oppgavene var laget, så han skrev dem opp på tavla. Hele tavla ble fylt med matteoppgaver som vi skulle besvare. Skriften var liten. Det var umulig for meg å lese den! Jeg rakte opp handa: "Jeg ser ikke!" Det endte med at jeg måtte flytte pulten helt fram til tavla for å kunne se. Flaut, flaut flaut! 

Ja, så flaut syntes jeg det var, at jeg fortalte hjemme at jeg så dårlig på skolen. Det var ikke annet å gjøre enn å få testet synet sitt. Det endte som det måtte - med briller. 

 


Til å begynne med brukte jeg dem bare i timene på skolen, men etterhvert som det ble vanskeligere å finne vennene mine ute på skoleplassen, ble brillene sittende på nesen hele dagen.

Jeg har brukt mange forskjellige briller opp gjennom årene. Briller er jo en smart oppfinnelse. Ettersom jeg blir eldre, tenker jeg på briller som et smykke midt i ansiktet. De kan ta oppmerksomheten bort fra rynker, leverflekker og ekstra kilo. Se på meg, har jeg ikke tøffe briller!? Så nå bærer jeg mine briller med stolthet!

Her er noen av brillene jeg har hatt god nytte av de siste årene:




 

De siste årene har jeg brukt glass som blir mørke i sollys. Det er mindre anstrengende for øynene. Detter er mitt siste brillefunn:


 

fredag 18. september 2020

TAKK FOR ALT, KJÆRE SYNNØVE!

 

Min kjære kusine, Synnøve, er her ikke lenger!

Synnøve var redaktør for slektsboka om familien vår. Hun fikk alle søskenbarna til å skrive om seg selv og sine. Slik samlet hun familien på en unik måte.

Hun var kunnskapsrik og profesjonell og visste hvor vi skulle henvende oss for å få tillatelse til å bruke bilder, hvordan vi skulle få boka utgitt og innkjøpt av bibliotekene. Hun skrev et nydelig nynorsk. Hun var en viktig medforfatter av slektboka på sin fars side før vi begynte med vår bok. Hennes mor og min far var søsken.

Før vi begynte å arbeide med slektsboka, møttes vi nå og da i vår felles by. Hun kom sammen med moren og broren på avgangsutstillingen min på Kunstskolen. En tid møttes vi for egentrening hos fysioterapeut. Hun var kjempesterk. Og selvfølgelig møttes vi i store feiringer i familien. Det var ganske tilfeldig at Synnøve og jeg havnet i samme by. Hun vokste opp utenfor Molde, jeg på Lillehammer. Det var 11 års aldersforskjell mellom oss, så hun var voksen i mine øyne allerde da vi besøkte slekta i min barndom. 

Men i voksen alder er ikke 11 år stort. Det var Synnøve som fikk meg til å skrive blogginnleget om "Brudekjolemysteriet". Det var hennes mors brudekjole som forsvant.

Det var Synnøve som var modellen som viste fram brudekjolen. Vi hadde det morsomt med denne saken, men mysteriet er ennå ikke oppklart. Senere begynte vi å arbeide med slektsboka og vi utviklet et nært vennskap og stor respekt for hverandre. 

Synnøve var syk, og hun gav uttrykk for at hun hadde dårlig tid. Men også at arbeidet gav henne andre ting å tenke på enn sykdom.

Da koronaen kom, ble det ikke så mange fysiske møter. Hun hadde dårlig immunforsvar. Hun lærte seg selv å tømme lungeposen for vann da den fylte seg opp og gjorde det vanskelig å puste. Det er det ikke mange andre som greier. I stedet for å krangle om el-sparkesykler var bra eller ikke, skaffet hun seg en så hun skulle slippe å reise kollektivt eller ta drosje til cellegiftbehandlingene på Haukeland. Slik unngikk hun smitte. 

Synnøve delte raust av seg selv. Her kan du se et intervju med henne på memoar .

Synnøve var et forbilde for mange av oss kusinene. Hun viste vei, tok utdannelse, dro ut i den store verden, var flott og selvstendig kvinnesakskvinne som visste hvor hun hadde røttene sine.

Det blir så tomt etter deg, Synnøve!


 Synnøve var brudepike i mine foreldres bryllup. Her står hun t.v. sammen med søsteren, Karen, og fetteren, Magne.


tirsdag 1. september 2020

BRODERING AV BANNER

 



Jeg har tidligere vist dere at jeg har brodert bannere for Kunstgruppen Alt Går Bra.


 
Bildene er tatt i forbindelse med LevArt. Foto: Siv Hilde Meen.

Jeg broderte både et lite og et stort banner til prosjektet "Den Norske Idealstaten." 

Våpenskjoldene fra dette prosjektet skal være med på åpningsutstillingen i det nye Nasjonalmuseet!

Nå har jeg nettopp levert fra meg et nytt broderi. Det skal til Vardø i høst i dette prosjektet. Solrenningen

 Men kunstnerne klager over at publikum ikke forstår at våpenskjoldene er håndmalt og at bannerne er håndarbeid og ikke brodert av maskiner. Derfor har jeg dokumentert prosessen fra skisse til ferdig broderi. Så da får vi håpe publikum setter pris på arbeidet som ligger bak. Jeg har brukt en del timer på det. 

 
Første utkast skissert på papir.


 
Skrifttype og størrelse tegnet på matpapir.
 
 
Overføring av skriften til stoffet.




 
Så kunne broderingen starte.







Nå er det opp til Agnes i Alt Går Bra å sy broderiet ferdig til et banner og ta det med til Vardø. Utstillingen der er utsatt p.g.a. koronasituasjonen, som så mye annet. 
Men i slutten av september er den klar.

onsdag 19. august 2020

SKOLESTART

 Dette bildet viser min lærerinne, Margit Hagen og meg sommeren 1961. Da hadde jeg gått ett år på Saksheim Skule. Bildet er et utsnitt av et familiebilde tatt i forbindelse med at Besta (farmor) og Margit var på besøk hos oss. Jeg var 7 år da jeg begynte på skolen, så her har jeg sikkert nettopp fylt 8.

På mandag var det første skoledag for mange i familien. Et barnebarn fyller 8 i slutten av denne måneden. Han har allerede gått to år på skolen. Nest yngste barnebarnet begynte i 1. klasse! Det er en milepæl! Nest eldste barnebarn begynner på Ungdomsskolen. Den yngste fortsetter i barnehagen noen år til. Senere i høst skal eldste barnebarn begynne studier ved selveste Cambridge. 

Det er spennende tider.

 Jeg kan ikke huske min første skoledag. Jeg husker da vi hadde testing. Vi måtte teste oss for å se om vi var "skolemodne". Det var jeg tydeligvis. En fremmed mann satt på kateteret og så på oss. Vi fikk utdelt et ark med noen tegninger og så skulle vi sette kryss ved det bildet som forestilte det han sa. "Nysgjerrigper" sa han. Jeg hadde ikke hørt det ordet før. Men det var en tegning av en gutt som kikket inn et nøkkelhull for å se inn i et rom med lukket dør. Jeg visste godt hva nysgjerrig var, så jeg tenkte denne gutten måtte være nysgjerrigper. Vi fikk ikke vite hvor mange rette vi hadde. Mor og far fikk et brev om at jeg kunne begynne på skolen. Men jeg husker ikke den dagen. Kanskje fordi testingen føltes mer spennende.

Det var ingen som gikk i barnehagen i min barndom. Jeg hadde bare lekt ute i skogen og på jordene rundt huset. Andre barn traff vi på søndagsskolen og når vi møtte søskenbarna våre. På skolen fikk jeg nye venner.

Jeg likte meg på skolen. Margit lærte meg å lese, skrive og regne. Hun fortalte fra "soga" og "bibelsoga" med en innlevelse som gjorde det til spennende fortellinger. Moses, Tor, Odin og Olav Den Hellige ble som naboer som bodde litt lenger oppi dalen. 

Jeg håper de som begynner på skolen i disse dager får en fin opplevelse, at de får lyst å lære og får lov til å fortsette å være nysgjerrige og lekende barn!

tirsdag 14. juli 2020

BERGEN


Denne sommeren oppfordres vi til å feriere i eget land. Hvorfor ikke vandre gatelangs i egen by en grå hverdag i juli. Velkommen til å bli med meg på en vandring i Bergen sentum. Det er mye å se utenom de stedene turistene lokkes til :

Bergen har mange fine kirker. De fleste turister blir ledet til Mariakirken, men Nykirken er også verdt et besøk. Nykirken ligger på Nordnes.

På Nordnes ligger også det nyetablerte bymarkedet. Se mer her

 På bymarkedet kan du oppleve kunstnere i aksjon. Her min datter Agnes som kopierer hurtigmalerne. Les mer om det prosjektet her

Er du interessert i mer brukthandel, er det bare å lete, det er en del av dem i Bergen

 I Bergen finner du smitt og smau med morsomme navn

Halvkannesmauet og Knøsesmauet

Smauene har brostein med hestetråkk i midten der det er bratt.

Gamle trehus og idyller finner du over alt.

Fine, gamle dører har mange tatt vare på.



Den Nasjonale Scene er vel verdt et besøk. Utenfor er en fin park. Der skuer Ibsen og måken utover byen.

De har fin oversikt over Ole Bulls Plass.

Ulriken, ett av de syv fjell rundt byen, er å se fra de fleste steder.

Velkommen til byparken med paviljongen og alle blomstene. T.v. ser vi opp mot Fløyen.
Fin by, ikke sant. Så velkommen til Bergen i sommer!