KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

onsdag 24. juni 2020

KVINNEROLLER OG KVINNESYN


Utdrag fra forsiden på VG 14. juni 1954
Avisa VG feirer 75-års jubileum. I den anledning har de gitt leserne på nett tilgang til alle forsider.
De reklamerer med at vi kan se forsiden fra den dagen vi ble født.
Siden jeg ble født på en søndag, var det ingen forside å finne fra den dagen, så jeg slo opp på dagen etter.
Midt på siden finner jeg et bilde av Oslos ordfører fra den gang, omgitt av vakre, unge kvinner.
" Bull i fagre omgivelser", skriver VG. Teksten under bildet lyder:


Oslo-dagens intimere avslutning var henlagt til Speilen, hvor Oslo-piken og hennes terner superte med byens ordfører og hans kolleger fra Troms, hans dåraktighet Einar Rose og Alfhild Hovdan. Da de unge damer en stund over midnatt trakk seg tilbake, ble  ordfører Brynjulf Bull for et øyeblikk festens midtpunkt. Selvfølgelig skulle han ha en godnattklem , og her ser vi ham , synlig vel fornøyd mellom Oslo-piken og ternene hennes. Eva-Karin t.v., Tove i midten og Betty."
Jeg tror neppe de ville ha avbildet nåværende Oslo-ordfører, Marianne Borgen omgitt av vakre,  unge menn med likelydende overskrift i dag.

"Selvfølgelig skulle han ha en godnattklem" hadde vel heller ikke lydd like bra i dag. Det høres mer ut som noe som faller inn under begrepet "Me too".
Men dessverre er vel ikke kravet om at "unge piker" må være vakre og behage menn borte for godt. Det har bare fått andre arenaer, som reality TV programmer der unge jenter viser seg halvnakne, eller blogger hvor såkalte influensere forteller deg hvordan du bør se ut og kle deg.

Akk, ja, nå er jeg blitt 66, så nå gjør jeg som jeg vil.
Men helt kvitt skjønnhetskravet, og å "please" menn, blir man ikke.
Å eldes er jo nesten blitt et tabu!
Hva syns dere, damer, er vi mer frigjorte nå?

fredag 12. juni 2020

Å EIE EI BOK. EN REPRISE FRA 2017

På Facebook går det en utfordring om å poste forsiden av ei bok du liker og utfordre andre til å gjøre det samme for å fremme leseglede. 

De siste dagene har jeg måttet tenke gjennom hvilke bøker som har gjort inntrykk på meg. Jeg har bokhylla full av bøker, det er bare å velge og vrake.

Da kom jeg til å tenke på dette innlegget jeg skrev på bloggen i 2017. Her kommer det i reprise:




Dette gamle Nytestamentet er godt brukt. 
Jeg fant det i mors bokhylle. 
Det har tilhørt min tipp-tipp-oldefar.
 Det synes på bladene at fingre har bladd ivrig i boka.



Skinnet på permen er festet med hyssing og eieren 
Lars Knudsen Selland har skrevet navnet sitt. 

Denne informasjonen har jeg funnet på 
My Heritage om 
Lars Knudsen Selland. 
Han flytter og tar navn etter den nye gården Ottestad.
På neste side i Nytestamentet sitt har han skrevet:


" Denne bog Tilhører mig
Lars Knudsen Ottestad Aaret 
1858
Derfor bør ingen med mig
om Bogen trætte"

 og så gjentar han for sikkerhets skyld:

"Denne bog tilhører mig
Lars Knudsen 
Ottestad Aaret
1858"


Men ser vi nøyere helt øverst på siden, kan vi lese følgende:

"Skrevet den første juledag 
Lars Larsen Ottestad 1858"
Lars Larsen er sønnen til Lars Knudsen.
Tretter far og sønn om hvem som er rette eier av boka?



Lars Knudsen insisterer på at den er hans.


Også på siste blad gjentar han at Det Nye Testamentet tilhører Lars Knudsen Ottestad. 
Dette skriver han i 1861.
Vi ser at en ekte bokorm eller flere også har vært interessert i denne boka.

Å eie ei bok var stort på den tiden. 
De fleste hadde kanskje en Bibel eller salmebok i huset, 
eller et Nytestamente, en Postill (andaktsbok) 
eller andre oppbyggelige bøker.

For Lars Knudsen Ottestad synes det å ha vært ekstra kjærkomment å eie sitt eget Nytestamente.
Han lukket boka for siste gang i 1888.
 

lørdag 6. juni 2020

ANNE FRANKS DAGBOK



 En bok som gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg leste den første gang som 14 åring, var Anne Franks Dagbok. Vi lærte alt for lite om krigen og vår nære historie på skolen, syntes jeg. 

Men så vant jeg en kunnskapskonkurranse!

Konkurransen handlet ikke om kunnskap i historie, krigen, jødeutryddelse eller diskriminering p.g.a. rase, men om edruskapsspørsmål! 

Motorførernes Avholdsforbund  hadde i mange år en konkurranse blant avgangselevene ( 7. klasse) på folkeskolen. Alle mine tre eldre søsken hadde vunnet denne konkurransen, presset på meg om å vinne også, var derfor enormt. Vi skulle skrive en stil og svare på spørsmål om edruskap.

Jeg skrev en stil, min beste venninne, Alicia, skrev også en stil, det gjorde de fleste i 7. klasse. Stilene ble lest høyt i klassen. Alle var enige om at Alicia sin stil var den beste. Min var nest best. Lærerinnen mente det, jeg var helt enig. Jeg sa til mor og far at Alicia hadde vunnet, jeg kunne ikke leve opp til forventningene. 

Premien skulle deles ut på skoleavslutningen med foreldrene tilstede. En representant fra Motorførernes Avholdsforbund var der også. Han skulle avsløre vinneren og dele ut premien. Og så leste han opp mitt navn som vinner! Jeg følte jeg hadde jukset. Forklaringen var at jeg hadde flest rette svar på spørsmålene. 

Far var ihuga avholdsmann. Avholdssaken hadde han fått innprentet hjemme. 

Farfar, som arbeidet i gruvene på Rausand, hadde fortalt om arbeidere som på lønningsdagen gikk og kjøpte brennevin og kom fulle og nesten blakke hjem til kone og barn. Alkoholen var farlig og kunne ødelegge liv.

Dette lærte far videre til oss barna. Slik gikk det til at jeg vant edruskapskonkurransen, selv om det var Alicia som skrev den beste stilen om temaet.

Premien var altså Anne Franks Dagbok. 



Slik ser min utgave av Anne Franks Dagbok ut.

Min ett år yngre bror slapp presset fra  søsken og foreldre om å vinne denne konkurransen, for da han begynte i 7. klasse var Ungdomsskolen kommet også til vår del av landet. Det var nye tider. 

Men dessverre er Anne Franks historie, sammen med utallige andre, ikke minst fargedes, uhyggelig aktuelle den dag i dag!





søndag 24. mai 2020

ELG I SOLNEDGANG OG ANDRE HERLIGHETER


Bildet Elg i solnedgang henger også på min vegg
I forrige innlegg spurte jeg om noen visste hvem som hadde malt fars bilde.
Det har jeg dessverre enda ikke funnet svar på, så spørsmålet står ved lag.
Men i samme omgang var jeg innom masseproduserte malerier som ble solgt på dørene etter krigen. Da fikk jeg et interessant tips fra Ingun med bloggen " Kleppanrova".
Hun tipset meg om en bok som nettopp er utgitt med dette temaet.

Forfatter Arne Lie Christensen har skrevet bok
"Et kulturhistorisk blikk på bilder" har han som undertittel på boka.
Der skriver han også om masseprodusering av maleier under og etter krigen, da det var stor etterspørsel etter noe å henge på veggene i nyoppbygde hjem.

"Elg i solnedgang" er et oljetrykk som ble trykket i et stort opplag.
Nasjonalromantiske motiver var veldig populært.
Det samme var religiøse motiver og såkalte "Jesusbilder".
Jeg har nettopp fått tak i ett med samme motiv som mine foreldre hadde.

Jesus og lammene var et populært motiv
Andre bilder som hang på veggene hos mange, var flyfoto av gårdene til folk.
Min mann og jeg har arvet bilder, jeg av mors barndomshjem Nesjegjerdet på Nesjestranda, Møre og Romsdal og han av farens barndomshjem, Langeland på Frekhaug i tidligere Hordaland fylke.

Flyfoto av gårdene vi stammer fra.
Det er morsomt å kjenne til historien bak bilder man har sett i mange hjem, og som man også selv har funnet plass til på veggene.
Har du noen sånne bilder på veggene dine?

Ellers har jeg mye annet rart hengende på veggene mine, bl.a. familiebilder samt nyere kunst.
Dessuten har jeg veldig mye som ikke har fått plass på veggene.
Snart må jeg ha loppemarked for å rydde opp!

lørdag 9. mai 2020

FARS MALERI OG ANNEN KUNST ETTER KRIGEN. KAN NOEN HJELPE?


Maleriet er uten signatur. Er det noen som kjenner igjen stilen og vet hvem kunstneren kan være?

En kveld, tidlig på 1950-tallet, sniker en mann seg rundt hushjørnene i den lille bygda. Under armen bærer han noe stort, firkantet innpakket i gråpapir. Han vil helst ikke bli sett, og i hvert fall ikke møte kjente som kommer til å spørre hva som er inni gråpapiret.

Dagen før hadde sjefen på fabrikken, der mannen er ansatt på kontoret, bedt vår mann, min far, ta seg en tur og se på noen malerier som var utstilt i et lokale i bygda. Dette var noe annet enn de masseproduserte amatørbildene som noen reiste rundt og solgte på dørene, så folk skulle ha noe å henge på veggene nå etter krigen. Sjefen visste at far var glad i kunst.

Da han fikk se bildene, kunne ikke far motstå ett av dem. Men at han faktisk kjøpte noe så unyttig som kunst, - han som hadde så mye å bruke pengene på, - han hadde kone og flere barn hjemme, og prøvde å spare til å bygge hus for seg og sin voksende familie, - nei, det måtte ikke folk i bygda få vite. Derfor hadde han vært ute nå i kveld, etter  at mørket falt på, og hentet bildet i hemmelighet.

Bilder i denne stilen husker jeg mange hadde på veggene da jeg var barn, Signaturen her begynner på H, resten greier jeg ikke tyde. Foto fra FINN.
Dette er alt jeg vet om hvordan dette bildet kom til å få hedersplassen på veggen i stuen alle steder mor og far bodde. Men hvem malte dette bildet? (Det øverste, altså)? 
Er det noen av dere som drar kjensel på stilen og vet hvem som malte sånne bilder rundt 1950?
Et annet spørsmål er påstanden jeg kommer med, at selgere dro rundt på dørene og tilbød billige, masseproduserte amatørmalerier til folk etter krigen. Dette mener jeg far fortalte. Noen som vet noe mer om det? 

Her er flere dekorative landskapsmalerier som kanskje dere som har levd noen år, drar kjensel på. 
Jeg har funnet dem til salgs på FINN.

Dette bildet er signert Larsen. Foto fra FINN.
 
J.Jakobsen har malt dette bildet. Foto fra FINN.

Hva har du på veggene? Hadde vært morsomt å se.

fredag 1. mai 2020

DET NORSKESTE AV DET NORSKE?


Å se er en kunst.
Det er en kunst å se sine omgivelser, å se hverdagstingene vi omgir oss med, å se det vi ser hver dag med nye øyne.
Dette akantusprosjektet jeg har skrevet om i de siste innleggene har lært meg noe om det.
Flere av dere har bidratt med bilder av akantusdekor fra eget hjem.
Tusen takk! Det er morsomt å se alle bildene som er kommet inn til Alt Går Bra sitt prosjekt.

Men har du lagt merke til at norske kronestykker er utstyrt med akantusdekor?



Og en dag vi hadde flatbrød til middag, oppdaget jeg jammen dekoren på flatbrødpakken også!

Foto: Anne-Toril Moldsvor
Og jammen finner vi ikke akantusdekoren på det norskeste av det norske, rosemalingen!
Vi henter inspirasjon langt ute i verden og gjør det om til vårt eget.
Slik blir det det norskeste av det norske!
Ønsker alle en god 1. mai, og en fin, annerledes mai 2020!

mandag 13. april 2020

VERDENS MEST UTBREDTE MØNSTER? VIL DU VISE HVA DU HAR?


Når jeg begynner å lete hjemme hos meg, dukker det stadig opp mønstre og krusseduller som er tydelig inspirert av de gamle akantusrankene.

Dørhåndtak med akantusdekor
Mange har sikkert et sånn dørhåndtak, enten hjemme hos seg selv eller på et hus i nabolaget.
Du kan jo se etter slike neste gang du er ute og går tur.

I et tidligere innlegg viste jeg til min datter, Agnes, og hennes kunstgruppe Alt Går Bra sitt prosjekt om akantusdekor rundt i Bergen og en video om det. ( Ja, da, det er meg du ser med kikkerten på videoen).
NRK har vist interesse for akantusjakt rundt i Bergen.
Kanskje det kommer et innlegg over påske.
Alt Går Bra vil senere bevege seg til andre steder i landet.
Her kan du delta i akantusprosjektet

Du har sikkert noe hjemme hos deg også, uten at du har tenkt over det.
Jeg tror kanskje akantus, sammen med åttebladsrosa, må være noe av den mest brukte dekoren i verden!

Kanskje er jeg spesielt glad i kruseduller, ihvertfall har jeg mange ting med akanusdekor i mitt hjem. Mye av det er kjøpt på loppemarkeder, Fretex, antikkmarkeder og brukthandler opp igjennom årene.
Her kommer noen bilder:

Sengegavler
For mange år siden kjøpte vi gamle senger og toalettkommode hos en brukthandler.
Sengegavlene bruker vi til nye rammemadrasser.


Et lite blikkfat med fin akantusdekor. Kjøpt på loppemarked.

Et slitt, gammelt smulebrett i blikk er rikt dekorert med akantusmønster


Ei lita pyntehylle kjøpt på loppemarked.

Denne bilderammen har jeg vist dere før. Kjøpt på antikkmarked.
Brudebilde av mormor og morfar.














søndag 5. april 2020

PALMESØNDAG, KORONASTENGTE KIRKER OG AKANTUSDEKOR

I dag, Palmesøndag 2020, står kirkene tomme.
Det er en spesiell tid. Vi kan ikke samles verken til gudstjeneste, konserter, teaterforestillinger, kunstutstillinger eller andre kulturarrangementer.
Men mange er oppfinnsomme på internettet og gir oss fine opplevelser der.
Som forlengelse av forrige innlegg på bloggen min, om akantusdekor, viser jeg i dag noen flotte altertavler fra kirker i Gudbrandsdalen. Snakker om akantusinspirasjon!

Altertavlen i Vågå kirke
Informasjon hentet fra Wikipedia:
Altertavlen er fra 1674/1675 og ble laget av Johannes Lauritsen Skraastad. Tavlen fikk ny akantusskurd i 1758, gjort av Østen Kjørren


Altertavlen i Lesja kirke

Informasjon fra Wikipedia:
Jakob Klukstad laget også altertavle til den nye kirken, den er svært originalet utformet. Den er et stort og rikt utført kunstverk med et rammeverk av akantus rundt en rekke skårne billedscener.Tavlen er et hovedverk innen Gudbrandsdalens folkekunst

 Ønsker dere alle en riktig god hjemmepåske.

torsdag 26. mars 2020

SKATTEJAKT UTE OG INNE


Illustrasjon fra Stor Norske Leksikon
Har du lyst å bli med på skattejakt med "Alt Går Bra"? Se video fra skattejakt i Bergen.
Kunstgruppen hadde planlagt guidede turer på jakt etter akantusdekor på husfasader i Bergen mange lørdager denne våren. Det ble med en, før koronaviruset satte en stopper for det.
Men det betyr jo ikke at akantusen blir borte!
Vi kan lete på egenhånd både hjemme hos oss selv og ute i by og bygd.
Tipper akantusen er nærmere enn du tror.

Akantusinspirert tapet fra Designers Guild
 Akantus er en plante som vokser vilt i middelhavlandene.
Den er inspirasjonskilden til ornamentikk og dekor på alt fra treskjæring, rosemaling, bunadsbroderier, tapetmønstre, teppemønstre og all mulig slags dekor over hele verden og har vært det i flere tusen år!
Den som leter, den finner.
Mange av dere har vært med på Alt Går Bra sitt prosjekt "Den Norske Idealstaten".
Har du lyst å være med på Alt Går Bra sitt akantusprosjekt
og vise bilder av akantusdekor du finner i ditt hjem eller nære omgivelser?
Send bildene dine til: altgarbra@gmail.com, så blir du en del av prosjektet deres.

Her kommer noen akantusinspirerte dekorer jeg fant hjemme hos meg selv:

Akantusinspirert utskjæring på en stolrygg

Akantusinspirert utskjæring på et bord

Akantusinspirert dekor på en speilramme
Akantusinspirert dekor på peisen
Dere kan selvfølgelig også vise funnene deres i kommentarfeltet her på bloggen min.
Gleder meg til å se hva dere finner!
Noe må man more seg med i disse koronatider.

lørdag 14. mars 2020

BARNDOMSMINNER: BLÅVEIS

Foto: Oddmund Hovden.
Det er lenge siden jeg har plukket blåveis. Det vokser ikke blåveis i Bergen.
Men i min barndoms rike bugnet det av denne tidlige vårblomsten.
Den var en skatt vi lette oss fram til mellom brungrått, vissent løv når vårsola begynte å varme i bakkene.
Jeg bodde i Saksumdalen fra jeg var to til jeg var ni år.
Der fant min to år eldre søster, Kristin, venninne og nabo, Berit, og jeg nok blåveis til hver vår lille bukett en tidlig marsdag på - 60 tallet.

Vi hadde gått langt hjemmefra og vi knuget blomstene i neven til de begynte å henge med hodet mens vi var på hjemvei.
"Vi må vanne dem!" fant Kristin ut. I veikanten lå det fremdeles brøytekanter av skitten, våt snø. Innimellom hadde det dannet seg dammer av smeltevann.
Kristin var for seg og modig og tråkket ut i dammen og dyppet blåveisbuketten sin i isvannet.
Berit fulgte etter. Jeg som var minst, ville ikke la mine blomster visne heller.
Jeg hoppet ut i dammen.
Men under vannet var det is som skjulte ei dyp grøft, og jeg sank ned til midjen i isvann. Alle tre jentene havnet i det iskalde grøftevannet og vi hylte. Ingen voksne i nærheten. Kristin tok stryringen og halte meg opp.
Så var det å få en gråtende, frysende og snufsende lillesøster med seg hjem.
Kristin var storesøster og gråt ikke selv om hun var både våt og kald, og sikkert ganske skremt.
Bukettene med blåveis slapp vi ikke taket i hele veien hjem.

De blå vårblomstene fikk lunkent vann i små vaser da vi var trygt hjemme. Men jeg tror det vanket noen formaninger fra begge mødrene. Formaningene er glemt. Blåveisen husker jeg for alltid.

Bildet har jeg funnet på nettet, Det er tatt av Oddmund Hovden.

søndag 8. mars 2020

GRATULERER MED DAGEN!


Tegning: Borghild Ruud
Gratulerer med dagen til jenter i alle aldre, fasonger og livssituasjoner!
"Du skal leve dine svar"

TIL EI UNG JENTE

Det finst vonbrot så djupe som havet
vesle søster, ikkje gråt
ikkje tru alt vil skje
ein vakker dag
ting kan skje ein vanleg dag
om du vågar å styre vinden sjøl
du må vite kva du vil
du må vite
vite meir
vesle søster, ikkje spør
kva alle andre ventar av deg
Du skal leve dine svar
du skal leve
leve sjølv
det finst vegar så vide som verden
vesle søster, ikkje vent
gå i gang

- Åse-Marie Nesse -

Åse Marie Nesse. Foto: Samlaget

lørdag 29. februar 2020

ALLERGISJOKK

Heldigvis ser jeg ikke sånn ut lenger.
Fordøyelsesbesvær, uønskede bakterier i tarmen, antibiotikakur.
Plutselig elveblest, feber langt over 39, kløe, hovner opp over hele meg, gjenklistrede øyne. Legevakt, sykehusinnleggelse.

Leger som vil hilse i hånden trykker mine ømme, hovne hender, Au, au, au.
Skyhøy CRP. Infeksjon. Allergisk reaksjon. 
4-mannsrom. Stemmer, ansikter, lukter, lyder. Alt i en tåke. Blodprøver natt og dag.
Mer antibiotika intravenøst. Kvalm! Trøtt. Vennlige leger og sykepleiere.
Stemmer bak skjermbrettene. Telefonsamtaler til familie.
Kan du ta med det og det, du finner det der og der.
En forvirret gammel dame som ikke forstår hvor hun er. Ser spørrende på oss. Vandrer hvileløst rundt. Vennlige leger tar seg tid.
Ukjent ansikt i speilet. Fullstendig mislykket botox ser det ut som.
Uutholdelig kløe over hele kroppen. Antihistamin som sløver. Sover, sover.
4 dager senere er jeg hjemme igjen. Kløen varer lenge.

Så godt å ha legevakt og sykehus i nærheten. Slippe å tenke på reisetid og om jeg har råd til å betale for behandlingen. Takk til alle som tok vare på meg!

fredag 20. desember 2019

JUL I GAMLE DAGER




Bildet har jeg funnet her
Lille julaften var det ikke vanskelig for mor og far å be alle sju ungene legge seg tidlig. Da vi var i seng, pyntet mor og far juletreet og hele huset. 
Det var alltid kaldt i jula i gamledager. Innervinduene ble satt opp i midten av oktober. Julaften var det kommet ny bomull pyntet med glitterlenker mellom vinduslagene. Vi ungene var ute og lekte hele dagen for å få tida til å gå. Stua var forbudt område. Far kom hjem fra arbeid tidligere enn vanlig.  Kl. 17.00 ble vi barna stilt opp foran stuedøra etter "størsta", den minste fremst. Så åpnet far stuedøra og alle:"Ååå! Sååå fiiint!" Det var en stor opplevelse!

Jula begynte litt allerede før snøen kom om høsten. Da dro vi ut i skogen for å finne juletreet. Etter at vi hadde lett lenge og vel, og alle var enige om at dette var det fineste treet, hengte vi et merke i toppen på treet, slik at vi skulle finne det igjen når tiden var inne. 
Endelig, lille julaften, gikk vi ut og hogg treet og tok det med hjem.

Vi var ikke rike på penger, men vi fikk alltid god mat og julegaver til jul. Bestemor strikket fine, varme kofter til oss til julegaver. Mor sydde klær til oss som vi fikk til jul. Ellers fikk vi ofte skrivepapir i fine farger. Det brukte vi til å skrive takkebrev etter jul. Vi søskena skrapte sammen penger til bøker til hverandre. "Frøken Detektiv" til Kristin, en romantisk Evi Bøgenes-bok til Asbjørg, "Fem-serien" til meg og "Hardyguttene" til Toralf. Magnar fikk alltid Brylcreeme og "Skøyteboka", der han kunne notere rundetidene mens han hørte på radioen at Per Ivar Moe og de andre gikk fort på skøyter.
 
Det var en lekeplass i nærheten av der vi bodde, som alltid ble sprøytet til  skøyteis om vinteren. Der kom vennene våre med nye skøyter etter jul. Men ikke vi. Vi visste at mor og far ikke hadde råd til å kjøpe skøyter til oss, så vi klaget ikke. Jeg pleide ta sparken noen runder på isen. 

Vi hadde ei ugift, barnløs tante, ei av disse ressurssterke kvinnene som så det som sitt kall å vise omsorg for andres barn. Hun ga oss alltid fine julegaver.  
En vakker julekveld på 60-tallet husker jeg spesielt godt. Vi hentet pakker under treet hver vår gang. Pakken ble høytidelig overrakt til far som leste høyt hvem den var til og hvem den var fra. "Til Asbjørg fra tante Jenny", leste far. Storesøstra mi åpnet gaven andektig mens vi andre så på. Skruskøyter! Ja, hun var jo den eldste av jentene, så det var hennes tur først, tenkte jeg. Kanskje det ble min tur et annet år. Men den ene pakken etter den andre fra tante Jenny inneholdt skruskøyter, til alle vi barna hadde fått. For en jubel det ble i stua!


Det året møtte vi opp på sportsplassen med skøyter på bena alle sammen! Takk for et fantastisk minne, tante Jenny!

Med dette juleminnet ønsker jeg dere alle RIKTIG GOD JUL!

Tante Jenny har jeg skrevet litt om før.

lørdag 7. desember 2019

MINNER OM BESTEMOR OG BESTEFAR PÅ NESJE



Julen er en familiehøytid. Nå i førjulstiden mimrer jeg litt om gamle dager og besøkene hos besteforeldre da jeg var lita jente på -50 og -60 tallet.
Det er ikke sant at alle hadde en bestemor eller bestefar i nærheten i gamle dager. Mine besteforeldre både på farsiden og morsiden bodde på en annen kant av landet. Vi så dem bare om sommeren og den eneste gangen vi feiret jul med dem, var da farfar fylte75 år 1. juledag 1954, da var jeg 1/2 år og husker selvfølgelig ingenting av det. Jeg har fortalt om slektsboken vi har skrevet om familien på farsiden før her på bloggen.

I dag vil jeg fortelle om mors foreldre som bodde på Nesje. Det er den samme bygda som Edvard Hoem skriver om i f.eks. "Slåttekar i himmelen". Bestefar ble kalt "John Gjerda" fordi han bodde på Nesjegjerdet. Det første jeg forbinder med dem er ferieturene vi tok hver sommer for å besøke dem. Da kjørte vi først oppover hele Gudbrandsdalen helt til elva begynte å renne "feil vei". Vi kjørte nedover Romsdalen, på smale, svingete grusveier med møteplasser og kilebakker, gjennom mørke, trange tunneler, til vi kom til sjøen som luktet annerledes enn vannet på Østlandet. Etter fergeturer og kjøring langs fjorden var vi framme. Turen tok det meste av dagen.

Bestemor og Bestefar drev en liten gård med 4-5 kyr. Det var ikke norsk rødt fe, men små vestlandkyr som het Grålin og Fagerlin. Kyrne gikk ute og beitet på jordene ned mot fjorden. Om kvelden tok Bestemor dem med inn i fjøsen. Hun bandt opp halene deres i et tau i taket når hun skulle melke dem for at de ikke skulle vifte henne i ansiktet, husker jeg. Melken tømte hun i et stort spann som hun hengte nede i brønnen til avkjøling. Melken smakte annerledes enn den vi kjøpte på butikken. Bestemor var snill og blid og glad og lo mye. Da mor var liten, ble hun plassert i en tønne for å være trygg mens Bestemor melket kyrne og stelte fjøsen, ble vi fortalt.

To store morelletrær stod ved innkjørselen til huset på Nesje. Bestefar hadde et svare strev med å holde fuglene unna morellene. Han hadde en hyssing bundet i en bjelle fra det ene treet og inn på soverommet. Fuglene lettet fra treet da Bestefar dro i hyssingen så bjellen ringte, men de kom snart tilbake for å spise de deilige morellene.
Bestefar tok oss med på fisketur i den gamle robåten sin. Når vi skulle ut og fiske, tok han på seg en gammel, svart filthatt. Den brakte fiskelykke.
Alle vi barna fikk prøve fiskelykken etter tur og vi fikk alltid fisk. Småtorsken kalte vi for "kroppung". Hvis vi fikk lyr, laget Bestemor blandaball med løksaus. Det var så godt!
Her finner du oppskriften på blandaball.

søndag 24. november 2019

DET SOM INGENTING ER


Skadet engel
I TV-programmer om antikviteter og retroting, framheves det alltid at tingene må være i førsteklasses stand, helt uten skader, for at de skal være noe verdt. Hjemme hos meg finnes det mye rart som jeg verdsetter og tar vare på. Ja, jeg kjøper til og med ting hos brukthandlere og loppemarked. Felles for de fleste tingene er at de har små defekter. Jeg setter pris på at ting har en lyte, at de bærer preg av å ha levd et liv før de kom i mitt eie. Jeg setter fram disse tingene, godt synlig, henger dem på veggen og gleder meg over dem. Som f.eks. den skadede engelen i bildet over. Den har brukket vingen en gang og fått den limt på igjen. Fatet under her har flere hakk. Det står til pynt på peishyllen min.
Her kommer bilder av flere skadede ting jeg er glad i og som står til pynt i mitt hjem:

Fat med flere hakk

Glass med nagg på kanten.
Sprukket fat

Gammelt speil med skade på glass og ramme.
Om en måned er det jul, og jeg har tenkt å pynte huset med et juletre som ikke er perfekt, men har levd et liv i norsk natur. For jeg elsker det som ikke er perfekt.