KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

fredag 18. september 2020

TAKK FOR ALT, KJÆRE SYNNØVE!

 

Min kjære kusine, Synnøve, er her ikke lenger!

Synnøve var redaktør for slektsboka om familien vår. Hun fikk alle søskenbarna til å skrive om seg selv og sine. Slik samlet hun familien på en unik måte.

Hun var kunnskapsrik og profesjonell og visste hvor vi skulle henvende oss for å få tillatelse til å bruke bilder, hvordan vi skulle få boka utgitt og innkjøpt av bibliotekene. Hun skrev et nydelig nynorsk. Hun var en viktig medforfatter av slektboka på sin fars side før vi begynte med vår bok. Hennes mor og min far var søsken.

Før vi begynte å arbeide med slektsboka, møttes vi nå og da i vår felles by. Hun kom sammen med moren og broren på avgangsutstillingen min på Kunstskolen. En tid møttes vi for egentrening hos fysioterapeut. Hun var kjempesterk. Og selvfølgelig møttes vi i store feiringer i familien. Det var ganske tilfeldig at Synnøve og jeg havnet i samme by. Hun vokste opp utenfor Molde, jeg på Lillehammer. Det var 11 års aldersforskjell mellom oss, så hun var voksen i mine øyne allerde da vi besøkte slekta i min barndom. 

Men i voksen alder er ikke 11 år stort. Det var Synnøve som fikk meg til å skrive blogginnleget om "Brudekjolemysteriet". Det var hennes mors brudekjole som forsvant.

Det var Synnøve som var modellen som viste fram brudekjolen. Vi hadde det morsomt med denne saken, men mysteriet er ennå ikke oppklart. Senere begynte vi å arbeide med slektsboka og vi utviklet et nært vennskap og stor respekt for hverandre. 

Synnøve var syk, og hun gav uttrykk for at hun hadde dårlig tid. Men også at arbeidet gav henne andre ting å tenke på enn sykdom.

Da koronaen kom, ble det ikke så mange fysiske møter. Hun hadde dårlig immunforsvar. Hun lærte seg selv å tømme lungeposen for vann da den fylte seg opp og gjorde det vanskelig å puste. Det er det ikke mange andre som greier. I stedet for å krangle om el-sparkesykler var bra eller ikke, skaffet hun seg en så hun skulle slippe å reise kollektivt eller ta drosje til cellegiftbehandlingene på Haukeland. Slik unngikk hun smitte. 

Synnøve delte raust av seg selv. Her kan du se et intervju med henne på memoar .

Synnøve var et forbilde for mange av oss kusinene. Hun viste vei, tok utdannelse, dro ut i den store verden, var flott og selvstendig kvinnesakskvinne som visste hvor hun hadde røttene sine.

Det blir så tomt etter deg, Synnøve!


 Synnøve var brudepike i mine foreldres bryllup. Her står hun t.v. sammen med søsteren, Karen, og fetteren, Magne.


tirsdag 1. september 2020

BRODERING AV BANNER

 



Jeg har tidligere vist dere at jeg har brodert bannere for Kunstgruppen Alt Går Bra.


 
Bildene er tatt i forbindelse med LevArt. Foto: Siv Hilde Meen.

Jeg broderte både et lite og et stort banner til prosjektet "Den Norske Idealstaten." 

Våpenskjoldene fra dette prosjektet skal være med på åpningsutstillingen i det nye Nasjonalmuseet!

Nå har jeg nettopp levert fra meg et nytt broderi. Det skal til Vardø i høst i dette prosjektet. Solrenningen

 Men kunstnerne klager over at publikum ikke forstår at våpenskjoldene er håndmalt og at bannerne er håndarbeid og ikke brodert av maskiner. Derfor har jeg dokumentert prosessen fra skisse til ferdig broderi. Så da får vi håpe publikum setter pris på arbeidet som ligger bak. Jeg har brukt en del timer på det. 

 
Første utkast skissert på papir.


 
Skrifttype og størrelse tegnet på matpapir.
 
 
Overføring av skriften til stoffet.




 
Så kunne broderingen starte.







Nå er det opp til Agnes i Alt Går Bra å sy broderiet ferdig til et banner og ta det med til Vardø. Utstillingen der er utsatt p.g.a. koronasituasjonen, som så mye annet. 
Men i slutten av september er den klar.

onsdag 19. august 2020

SKOLESTART

 Dette bildet viser min lærerinne, Margit Hagen og meg sommeren 1961. Da hadde jeg gått ett år på Saksheim Skule. Bildet er et utsnitt av et familiebilde tatt i forbindelse med at Besta (farmor) og Margit var på besøk hos oss. Jeg var 7 år da jeg begynte på skolen, så her har jeg sikkert nettopp fylt 8.

På mandag var det første skoledag for mange i familien. Et barnebarn fyller 8 i slutten av denne måneden. Han har allerede gått to år på skolen. Nest yngste barnebarnet begynte i 1. klasse! Det er en milepæl! Nest eldste barnebarn begynner på Ungdomsskolen. Den yngste fortsetter i barnehagen noen år til. Senere i høst skal eldste barnebarn begynne studier ved selveste Cambridge. 

Det er spennende tider.

 Jeg kan ikke huske min første skoledag. Jeg husker da vi hadde testing. Vi måtte teste oss for å se om vi var "skolemodne". Det var jeg tydeligvis. En fremmed mann satt på kateteret og så på oss. Vi fikk utdelt et ark med noen tegninger og så skulle vi sette kryss ved det bildet som forestilte det han sa. "Nysgjerrigper" sa han. Jeg hadde ikke hørt det ordet før. Men det var en tegning av en gutt som kikket inn et nøkkelhull for å se inn i et rom med lukket dør. Jeg visste godt hva nysgjerrig var, så jeg tenkte denne gutten måtte være nysgjerrigper. Vi fikk ikke vite hvor mange rette vi hadde. Mor og far fikk et brev om at jeg kunne begynne på skolen. Men jeg husker ikke den dagen. Kanskje fordi testingen føltes mer spennende.

Det var ingen som gikk i barnehagen i min barndom. Jeg hadde bare lekt ute i skogen og på jordene rundt huset. Andre barn traff vi på søndagsskolen og når vi møtte søskenbarna våre. På skolen fikk jeg nye venner.

Jeg likte meg på skolen. Margit lærte meg å lese, skrive og regne. Hun fortalte fra "soga" og "bibelsoga" med en innlevelse som gjorde det til spennende fortellinger. Moses, Tor, Odin og Olav Den Hellige ble som naboer som bodde litt lenger oppi dalen. 

Jeg håper de som begynner på skolen i disse dager får en fin opplevelse, at de får lyst å lære og får lov til å fortsette å være nysgjerrige og lekende barn!

tirsdag 14. juli 2020

BERGEN


Denne sommeren oppfordres vi til å feriere i eget land. Hvorfor ikke vandre gatelangs i egen by en grå hverdag i juli. Velkommen til å bli med meg på en vandring i Bergen sentum. Det er mye å se utenom de stedene turistene lokkes til :

Bergen har mange fine kirker. De fleste turister blir ledet til Mariakirken, men Nykirken er også verdt et besøk. Nykirken ligger på Nordnes.

På Nordnes ligger også det nyetablerte bymarkedet. Se mer her

 På bymarkedet kan du oppleve kunstnere i aksjon. Her min datter Agnes som kopierer hurtigmalerne. Les mer om det prosjektet her

Er du interessert i mer brukthandel, er det bare å lete, det er en del av dem i Bergen

 I Bergen finner du smitt og smau med morsomme navn

Halvkannesmauet og Knøsesmauet

Smauene har brostein med hestetråkk i midten der det er bratt.

Gamle trehus og idyller finner du over alt.

Fine, gamle dører har mange tatt vare på.



Den Nasjonale Scene er vel verdt et besøk. Utenfor er en fin park. Der skuer Ibsen og måken utover byen.

De har fin oversikt over Ole Bulls Plass.

Ulriken, ett av de syv fjell rundt byen, er å se fra de fleste steder.

Velkommen til byparken med paviljongen og alle blomstene. T.v. ser vi opp mot Fløyen.
Fin by, ikke sant. Så velkommen til Bergen i sommer!

onsdag 24. juni 2020

KVINNEROLLER OG KVINNESYN


Utdrag fra forsiden på VG 14. juni 1954
Avisa VG feirer 75-års jubileum. I den anledning har de gitt leserne på nett tilgang til alle forsider.
De reklamerer med at vi kan se forsiden fra den dagen vi ble født.
Siden jeg ble født på en søndag, var det ingen forside å finne fra den dagen, så jeg slo opp på dagen etter.
Midt på siden finner jeg et bilde av Oslos ordfører fra den gang, omgitt av vakre, unge kvinner.
" Bull i fagre omgivelser", skriver VG. Teksten under bildet lyder:


Oslo-dagens intimere avslutning var henlagt til Speilen, hvor Oslo-piken og hennes terner superte med byens ordfører og hans kolleger fra Troms, hans dåraktighet Einar Rose og Alfhild Hovdan. Da de unge damer en stund over midnatt trakk seg tilbake, ble  ordfører Brynjulf Bull for et øyeblikk festens midtpunkt. Selvfølgelig skulle han ha en godnattklem , og her ser vi ham , synlig vel fornøyd mellom Oslo-piken og ternene hennes. Eva-Karin t.v., Tove i midten og Betty."
Jeg tror neppe de ville ha avbildet nåværende Oslo-ordfører, Marianne Borgen omgitt av vakre,  unge menn med likelydende overskrift i dag.

"Selvfølgelig skulle han ha en godnattklem" hadde vel heller ikke lydd like bra i dag. Det høres mer ut som noe som faller inn under begrepet "Me too".
Men dessverre er vel ikke kravet om at "unge piker" må være vakre og behage menn borte for godt. Det har bare fått andre arenaer, som reality TV programmer der unge jenter viser seg halvnakne, eller blogger hvor såkalte influensere forteller deg hvordan du bør se ut og kle deg.

Akk, ja, nå er jeg blitt 66, så nå gjør jeg som jeg vil.
Men helt kvitt skjønnhetskravet, og å "please" menn, blir man ikke.
Å eldes er jo nesten blitt et tabu!
Hva syns dere, damer, er vi mer frigjorte nå?

fredag 12. juni 2020

Å EIE EI BOK. EN REPRISE FRA 2017

På Facebook går det en utfordring om å poste forsiden av ei bok du liker og utfordre andre til å gjøre det samme for å fremme leseglede. 

De siste dagene har jeg måttet tenke gjennom hvilke bøker som har gjort inntrykk på meg. Jeg har bokhylla full av bøker, det er bare å velge og vrake.

Da kom jeg til å tenke på dette innlegget jeg skrev på bloggen i 2017. Her kommer det i reprise:




Dette gamle Nytestamentet er godt brukt. 
Jeg fant det i mors bokhylle. 
Det har tilhørt min tipp-tipp-oldefar.
 Det synes på bladene at fingre har bladd ivrig i boka.



Skinnet på permen er festet med hyssing og eieren 
Lars Knudsen Selland har skrevet navnet sitt. 

Denne informasjonen har jeg funnet på 
My Heritage om 
Lars Knudsen Selland. 
Han flytter og tar navn etter den nye gården Ottestad.
På neste side i Nytestamentet sitt har han skrevet:


" Denne bog Tilhører mig
Lars Knudsen Ottestad Aaret 
1858
Derfor bør ingen med mig
om Bogen trætte"

 og så gjentar han for sikkerhets skyld:

"Denne bog tilhører mig
Lars Knudsen 
Ottestad Aaret
1858"


Men ser vi nøyere helt øverst på siden, kan vi lese følgende:

"Skrevet den første juledag 
Lars Larsen Ottestad 1858"
Lars Larsen er sønnen til Lars Knudsen.
Tretter far og sønn om hvem som er rette eier av boka?



Lars Knudsen insisterer på at den er hans.


Også på siste blad gjentar han at Det Nye Testamentet tilhører Lars Knudsen Ottestad. 
Dette skriver han i 1861.
Vi ser at en ekte bokorm eller flere også har vært interessert i denne boka.

Å eie ei bok var stort på den tiden. 
De fleste hadde kanskje en Bibel eller salmebok i huset, 
eller et Nytestamente, en Postill (andaktsbok) 
eller andre oppbyggelige bøker.

For Lars Knudsen Ottestad synes det å ha vært ekstra kjærkomment å eie sitt eget Nytestamente.
Han lukket boka for siste gang i 1888.
 

lørdag 6. juni 2020

ANNE FRANKS DAGBOK



 En bok som gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg leste den første gang som 14 åring, var Anne Franks Dagbok. Vi lærte alt for lite om krigen og vår nære historie på skolen, syntes jeg. 

Men så vant jeg en kunnskapskonkurranse!

Konkurransen handlet ikke om kunnskap i historie, krigen, jødeutryddelse eller diskriminering p.g.a. rase, men om edruskapsspørsmål! 

Motorførernes Avholdsforbund  hadde i mange år en konkurranse blant avgangselevene ( 7. klasse) på folkeskolen. Alle mine tre eldre søsken hadde vunnet denne konkurransen, presset på meg om å vinne også, var derfor enormt. Vi skulle skrive en stil og svare på spørsmål om edruskap.

Jeg skrev en stil, min beste venninne, Alicia, skrev også en stil, det gjorde de fleste i 7. klasse. Stilene ble lest høyt i klassen. Alle var enige om at Alicia sin stil var den beste. Min var nest best. Lærerinnen mente det, jeg var helt enig. Jeg sa til mor og far at Alicia hadde vunnet, jeg kunne ikke leve opp til forventningene. 

Premien skulle deles ut på skoleavslutningen med foreldrene tilstede. En representant fra Motorførernes Avholdsforbund var der også. Han skulle avsløre vinneren og dele ut premien. Og så leste han opp mitt navn som vinner! Jeg følte jeg hadde jukset. Forklaringen var at jeg hadde flest rette svar på spørsmålene. 

Far var ihuga avholdsmann. Avholdssaken hadde han fått innprentet hjemme. 

Farfar, som arbeidet i gruvene på Rausand, hadde fortalt om arbeidere som på lønningsdagen gikk og kjøpte brennevin og kom fulle og nesten blakke hjem til kone og barn. Alkoholen var farlig og kunne ødelegge liv.

Dette lærte far videre til oss barna. Slik gikk det til at jeg vant edruskapskonkurransen, selv om det var Alicia som skrev den beste stilen om temaet.

Premien var altså Anne Franks Dagbok. 



Slik ser min utgave av Anne Franks Dagbok ut.

Min ett år yngre bror slapp presset fra  søsken og foreldre om å vinne denne konkurransen, for da han begynte i 7. klasse var Ungdomsskolen kommet også til vår del av landet. Det var nye tider. 

Men dessverre er Anne Franks historie, sammen med utallige andre, ikke minst fargedes, uhyggelig aktuelle den dag i dag!





søndag 24. mai 2020

ELG I SOLNEDGANG OG ANDRE HERLIGHETER


Bildet Elg i solnedgang henger også på min vegg
I forrige innlegg spurte jeg om noen visste hvem som hadde malt fars bilde.
Det har jeg dessverre enda ikke funnet svar på, så spørsmålet står ved lag.
Men i samme omgang var jeg innom masseproduserte malerier som ble solgt på dørene etter krigen. Da fikk jeg et interessant tips fra Ingun med bloggen " Kleppanrova".
Hun tipset meg om en bok som nettopp er utgitt med dette temaet.

Forfatter Arne Lie Christensen har skrevet bok
"Et kulturhistorisk blikk på bilder" har han som undertittel på boka.
Der skriver han også om masseprodusering av maleier under og etter krigen, da det var stor etterspørsel etter noe å henge på veggene i nyoppbygde hjem.

"Elg i solnedgang" er et oljetrykk som ble trykket i et stort opplag.
Nasjonalromantiske motiver var veldig populært.
Det samme var religiøse motiver og såkalte "Jesusbilder".
Jeg har nettopp fått tak i ett med samme motiv som mine foreldre hadde.

Jesus og lammene var et populært motiv
Andre bilder som hang på veggene hos mange, var flyfoto av gårdene til folk.
Min mann og jeg har arvet bilder, jeg av mors barndomshjem Nesjegjerdet på Nesjestranda, Møre og Romsdal og han av farens barndomshjem, Langeland på Frekhaug i tidligere Hordaland fylke.

Flyfoto av gårdene vi stammer fra.
Det er morsomt å kjenne til historien bak bilder man har sett i mange hjem, og som man også selv har funnet plass til på veggene.
Har du noen sånne bilder på veggene dine?

Ellers har jeg mye annet rart hengende på veggene mine, bl.a. familiebilder samt nyere kunst.
Dessuten har jeg veldig mye som ikke har fått plass på veggene.
Snart må jeg ha loppemarked for å rydde opp!