KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

tirsdag 2. februar 2016

SISTE MOTE FRA NEW YORK for 100 år siden


På tide å se på damemoten for hundre år siden.
Her og her fant jeg mange flotte motetegninger fra 1916:




Bellas Hess & Co., New York, NY. Fall and Winter Catalogue No. 74, 1916-1917, page 27, dresses.  

Bellas Hess & Co., New York, NY. Fall and Winter Catalogue No. 74, 1916-1917, page 17, Ladies’ suits.       
Bellas Hess & Co., New York, NY. Fall and Winter Catalogue No. 74, 1916-1917, page 135, hats.


Day and sport dresses, 1916 US, the Delineator

Noe å la seg inspirere av, damer?

onsdag 20. januar 2016

ISROSER


Det er vinter i Bergen. Sol. Snø. Kulde. Et nydelig lys. 
Og isroser på vinduene.




Det er ikke så vanlig med isroser på vinduene i norske hjem lenger. 
Å måtte blåse på vinduet for å lage kikkhull ut, er noe de fleste ikke trenger eller kjenner til. 
Å trykke nesen mot ruten for å få kald nese og avtrykk etter nesen i isen på ruten.

 
Vi har et gammelt vindu i gangen. Det er vakkert. 

Da vi kjøpte huset var det enkeltvindu og slapp inn kulden i en grad vi syntes vi ikke kunne leve med. 
Så fikk vi satt inn en hel isolerrute på innsiden. 
Det viser seg å ikke fungere. Det gamle vinduet slipper gjennom fuktighet og vinduet råtner. 
Nå blir det snart erstattet med en tro kopi. 
Men dermed blir også isrosene borte.
Derfor har jeg fotografert dem og viser dem her. 
Er de ikke vakre?







tirsdag 12. januar 2016

TAKK, BÅRD BREIVIK!



Jeg hadde gledet meg til Torgallmenningen i Bergen skulle smykkes med Bård Breiviks blanke søyler.
Jeg fikk sagt det til ham etter åpningen av Festspillutstillingen i vår. Mens Tone Vigeland var festspillutstiller og viste spennende arbeider inne i Kunsthallen, hadde Bård Breivik utstilling et par hus bortenfor. Ute på plenen stod noen av hans blanke søyler. "Det gjør jeg også!" svarte han. 
Men nå er han borte.



Mange har sett Bård Breiviks kunst uten å være klar over det.

Her er Torgallmenningen med Breiviks steinsøyler. 
Flotte, slanke søyler, men de viser seg å sprekke av vann og frost. Diskusjonen om hva som må gjøres med dem har gått høylydt her i byen i årevis. Han arbeidet selv hardt med saken til det siste.

Her er vannrennene på Torgallmenningen.

Bård Breiviks steinskulpturer finner du over hele landet. Steinportaler, vannrenner. Utenfor Kunstmuseet på Lillehammer ser du også hans arbeider.
Inne på Haukeland sykehus. I parker og på plasser.

De siste årene laget han blanke skulpturer. Store og små.
Denne kuben måtte jeg se mens den stod utstilt på Festplassen for noen år siden.





Her ser du hvor stor den er i forhold til menneskene som strømmet til for å se den. 
En slik skulptur tiltrekker seg oppmerksomhet!
Hver side har forskjellig mønster.





 Denne fant jeg på nettet:

Bård Breivik vannskulptur Lillehammer

Takk, Bård Breivik, for at du har gjort verden rundt oss vakrere. 
Jeg håper fremdeles å se de blanke søylene på Torgallmenningen!

Og idet jeg skal stenge nettet for kvelden og bare tar en liten titt på Facebook, ser jeg at Bergens Tidende har lagt ut dette 
Jeg får tårer i øynene...

onsdag 23. desember 2015

GOD JUL!



Kjære alle dere skjønne som følger meg på bloggen min! Tusen takk for alle svar og kommentarer dere har kommet med dette året! Særlig takk til alle dere som svarte på siste innlegg om juleforberedelser og juletradisjoner! Det var en fantastisk respons! :)

Nå ønsker jeg dere alle en fredelig, glad og god jul! Håper den blir akkurat slik DU ønsker deg!

torsdag 10. desember 2015

JULEFEIRING

Bilde fra Digitalt Museum


Vi er midt i julestrida. Men hva består julestrida av nå i 2015? 
Og hvordan feirer vi jul?
VG og Rema 1000 har et innlegg om juletradisjoner som har forandret seg, og det inspirerte meg til en liten spørreundersøkelse.

Holder du på juletradisjonene fra din barndom eller har du skapt nye:

1 Baker du?

2 Vasker du hele huset og bader alle ungene? 


Julekort av Eldbjørg Øien Moum

 3 Hvem gir du julegaver til? 

Julekort av Milly Heegaard
  
 4 Sender du julekort?

Julekort av Eldbjørg Øien Moum

 5 Hva slags juletre har du?

6 Når pynter du juletreet?


Julekort av Jenny Nystøm

 7 Pynter du på samme måte hver jul, eller varierer du?

8 Hva spiser du julaften?

Julekort av Milly Heegaard
  
9 Får dere besøk av julenissen julaften?


Julekort av Jenny Nystrøm
 

10 Går dere julebukk, eller får besøk av julebukker?

Illustrasjonene i dette innlegget er hentet fra Digitalt Museums Kvinnelige julekortillustratører 
fra 2013

søndag 15. november 2015

DET VAKRE I VERDEN


Det er blitt tradisjon for meg å delta i Galleri VOX sin juleutstilling.
Jeg pleier å lage bilder med et sting av smerte i
men i år får jeg det ikke til. 
(Trykk på linken for å se tidligere bilder).
Fredag og lørdag ble vi rammet av så mye smerte, ondskapen i verden kom så nær oss her hjemme. 
Jeg får ikke til å lage bilder med smerte nå. 
Jeg vil lage bilder av det vakre i verden!
























Tre av disse bildene blir å se på Galleri VOX, Strandgaten 223, Bergen, 26.11 - 20.12.2015.
Hvilke tre bilder syns du jeg skal ta med på utstillingen?

(Når det gjelder terrorhandlingene i Paris, 
var jeg veldig glad for at datteren min, Agnes, som bor i Paris, 
hadde boklansering i London denne helgen, 
og var trygg der.)

Bildene er laget ut fra fotografier jeg har tatt hjemme i hagen og på hytten.

søndag 8. november 2015

FARSDAG


Gratulerer med farsdagen, alle fedre!

Farsdag er en dag for å minnes, for oss som har faren vår i Himmelen.
Jeg er takknemlig for arven etter far og minnene om ham.

På bildet her sitter jeg på fars fang i 1956. Bildet er del av et familiebilde der vi var fem barn. Her var jeg 2 år og hadde allerede fått en lillebror. Siden skulle det komme en bror og en søster til.
Far døde i 1991.

Jeg har et vakkert minne om far. 
"Mormor og de 8 ungene i skogen" gikk i Barnetimen for de minste på radioen, og den hørte vi på hver morgen.
En morgen gikk far og jeg hånd i hånd nedover veien fra småbruket der vi bodde i Saksumdalen. 
Det var vinter og isnende kaldt og mørkt. 
Det fantes ingen veibelysning. Stjernene glitret over hodene våre og det knitret i snøen under skoene mens vi gikk. 
"Far, kan ikke du og mor få et barn til, så blir vi de 8 ungene i skogen", sa jeg. 
Far syntes nok sju unger var nok å forsørge. 
"Jeg tror ikke det kommer flere barn til oss, Jorun," sa han. 
"Men se opp på himmelen, skal du få se noe fint", sa han og hukte seg ned til meg. 
" Ser du alle de stjernene som liksom klumper seg sammen der?" 
Han pekte. Jeg så. " Det er syvstjerna", sa far. 
"De syv stjernene, det er dere det, barna mine, er ikke det minst like fint som å være de 8 ungene i skogen?" Jo, det syntes jeg! 
Og etter det ønsket jeg meg aldri flere småsøsken. 
Hva kunne vel være en finere familie enn syvstjerna?!

Far var i alle år familiens hovedforsørger. 
Først arbeidet han på Tomren fabrikker i Tomrefjorden, Vestnes i Møre og Romsdal. 
Min familie ble, i likhet med mange vestlandsfamilier på denne tiden, "klimaflyktninger". Legen rådet oss til å flytte til Lillehammertraktene, fordi her skulle det være ekstra godt klima for asmatikere. 
Bildet av far og meg er tatt på Mesna Foto, Lillehammer, like etter at vi hadde blitt "Østlendinger".
Det var en tung overgang og en stor omstilling for foreldrene mine. Foreldre, søsken og all annen slekt og venner var langt unna, kulturen var på mange måter annerledes og det var ikke lett å finne hus og hjem for en så stor familie. 
Jeg tror de følte seg litt som flyktninger og hjemløse de første årene.

Bilde av far som liten. Han var født i 1923 i Nesset kommune, Møre og Romsdal. 
Han var stolt av at Bjørnstjerne Bjørnson hadde vokst opp i samme bygd, mens faren var sokneprest der.
Presten var en viktig øvrighetsperson. 
Da Soknepresten i Nesset skrev fars konfirmasjonsattest, føyde han en pynte-h til etternavnet, og dermed hadde far og senere hans barn og barnebarn et etternavn som skrives litt annerledes enn resten av slekta skriver sitt.

Konfirmasjonsbilde av far sammen med sine foreldre, Karen og Matias. 
Far hadde "et godt hode", men han var en av de yngste i en søskenflokk på 8, så det ble ikke råd til noen lang utdannelse. 
Han tok handelsskole, og jobbet med regnskap på kontor resten av livet. 
Drømmen gikk nok langt utenom det. 



Her er far avbildet på bryllupsdagen sin sammen med foreldre og søsken. Han hadde en bror og seks søstre.
Far var stolt av at barna fikk utdannelse og han hadde vært stolt av barnebarna og oldebarna.
Noen av oss er blitt vestlendinger igjen også, sånn kan det gå...


torsdag 15. oktober 2015

GENERASJONSBILDER


"Hvor mange generasjoner har du bilde av?" 
 spurte Cathrine Apelseth-Aa  på bloggen sin.
Bloggen Bestemors hage  fulgte opp.

Dette syns jeg var en spennende utfordring. 
Jeg har jo masse slektsbilder, men hvor mange generasjoner blir det?

Dette er mine tippoldeforeldre Jo og Mali. 

John (kalt Jo) Larsen Ottestad (uttalt Åsta) 
f. 1836 d 1910
og
Mali Nilsdatter Frøiseth f. 1841 d 1929

Jo og Mali fikk datteren Anna Karoline
Anna Karoline Ottestad f 1864 d 1916

giftet seg med

 Knut Johansen Nesje f 1857 d 1917

Anna Karoline og Knut ble foreldre til

John Knutsen Nesje f. 1887 d 1973

som giftet seg med

Anna Johanne Nilsdatter Sæt f 1897 d 1981



John og Anna Johanne fikk datteren Anna.


Anna Nesje f. 1924

Anna Nesje f. 1924 traff kjekke Tor Roaldseth f. 1923. 
Dette er forlovelsesbildet deres.


Anna Nesje f. 1924 giftet seg i 1948 
med Tor Roaldseth f. 1923 d 1991.
De fikk 7 barn, jeg (Jorun) er nr 4 i søskenflokken ( her th. i bildet).
Jorun Roaldseth f. 1954 var gift med Reidar Nedregård i 13 år og fikk tre barn med ham:
Agnes, Renate og Runar.
Alle tre barna har gitt meg barnebarn.

Glad Besta med 4 barnebarn 2015.

Tippoldeforeldre, oldeforeldre, besteforeldre, foreldre, min generasjon, barn og barnebarn, 
det skulle bli 7 generasjoner det!

Jeg syns det er fint, godt og trygt å høre til i en sammenheng, 
en rekke av mennesker både før meg og etter meg.
Vi er forskjellige, men har noen gener felles. 
Noen ganger synes jeg å se særtrekk gå i arv.

Noen flere som vil vise generasjonsbilder?

søndag 4. oktober 2015

BOKEN OM AGNES: "THE BIG TOE"


Min datter, Agnes Nedregård,  har vært internasjonal performancekunstner i 10 år!

I den anledning er det gitt ut en bok: "Agnes Nedregård, Performance works: The Big Toe.

Redaktør for boken er Branko Boero Imwinkelried.

Amelia Jones, Bob Dickinson, Olivier Lussac og Tommy Olsson har bidratt med artikler om performancekunst generelt, og om Agnes sine arbeider spesielt.

I tillegg er boken full av fotografier fra Agnes sine mange arbeider verden over.

Her viser jeg noen av bildene:


Forsidebilde: Kabelvåg, Lofoten 2014. Foto: Branko Boero Imwinkelried
Agnes var bitteliten da hun ble født, fem uker prematurt. 
Men det hun lå etter da hun ble født, tok hun fort igjen. 
Hun har alltid likt å være fysisk og klatre og turne og utfordre seg selv.

Krybbesmugavisen: Agnes og Renate 1984


Fantasy Island, Paris 2014, Self documentation


Fireze 2008, Videostill

Hun liker også å ikle seg de merkeligste kostymer mens hun henger eller klatrer eller gjør andre sprell.
In Limbo,  2013, Lyrica, Mexico City. Self documenttion
In Limbo, 2013, Lyrica, Mexici City, Self documentation
Pilgrimage of the fool, 2010, Lincoln Art Programme, Lincolnshire. Photo: James E. Smith

Det er morsomt når publikum tar utfordringen 
og blir deltakere i performancen.
Her viser hun fram at hun har lange pigger på hanskene, 
likevel lar en fra publikum seg omfavne uten skjorte!
Caress, 2009, 10th OPEN Festival of Performance Art, Open Realization Contemporary Art Center, Beijing. Photo: OPEN

Her er det jeg som uforvarende blir del av performencen. 
Det var ikke så farlig, hun bare lettet litt på hatten min.
Vertigo of the Mind, Bergen International Festival of Performance Art, PAB, Norway 2014. Bergen gamle kretsfengsel. Photo: Bjarte Bjørkum
Agnes lager grønne tær for salg.
Blind Spot, 2010, Acme Firestation. London, Selfdocumentation
Dere som har fulgt bloggen min en stund, vil kjenne igjen disse bildene, som også har fått plass i boken.
Se blogginnlegget: "Føttene som bærer oss" fra 2011
Foto: Jorun Roaldseth 2011

23. september var det lansering av boken i Landmark, Kunsthallen i Bergen.
Foto: Jorun Roaldseth, 2015
 Der hadde hun en performance som bla. a. inneholdt studering av tær:

Foto: Jorun Roaldseth, 2015
 Og så var det boksignering:

Foto: Jorun Roaldseth, 2015

 Boken er ikke i salg i vanlig bokhandel, men i kunstbokhandelen i Kunsthallen og på Kode i Bergen.


Det vil også bli boklansering i Paris senere.
Dessuten er boken tilgjengelig her

Jeg har skrevet om Agnes på bloggen flere ganger, 
se herher og her