KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

fredag 17. juni 2016

LILLEHAMMER


Lillehammer dufter av syriner i begynnelsen av juni

Jeg var på Lillehammer i begynnelsen av juni. Det er en fin tid alle steder, men det slo meg at Lillehammer fortjener et innlegg på bloggen min. Har du tenkt å feriere i Norge i sommer, ta en tur innom Lillehammer!

Det meste av Storgata er gågate med sjarmerende butikker og kaféer.

Nedenfor Storgata ligger Stortorget med bla. a. Lillehammer Kunstmuseum.

Kunstmuseet går på folkemunne under navnet "Flygelet" pga. formen på bygget. 
I forgrunnen ser vi en skulptur av Bård Breivik. Han har jeg skrevet om tidligere.
Nå har Lillehammer kunstmuseum nettopp ferdigstilt et stort arbeid av Bård Breivik. 

Dette fantastiske, "aluminiumsfolieaktige" taket hører til et nybygg på opp- og baksiden av museet, og er ikke så lett å få øye på hvis du ikke vet hvor det er. 

Men det er vel verdt å lete opp. Museet har en vann- og steinhage laget av Breivik, den er nå utvidet. Du kan sitte og se på den mens du tar en kopp kaffe i museets kafé, enten inne eller utendørs. 
Jeg flyttet med meg bordet mitt, slik at jeg kunne nyte både synet og lyden av hagen.




Går du opp trappene t.v. i bildet her, ser du den blanke "kronen". Den er nesten usynlig her, øverst t.v. i bildet, pga. lyset.



På Torget troner statuen av denne mannen, som har vært med å gjøre Lillehammers navn kjent, dette er nemlig Anders Sandvig, han som grunnla "De Sandvigske Samlinger" på Maihaugen.

Den nye statuen av ham har det vært mye diskusjoner om.

Foto: Geir Randby/NRK
Det var tøft, tenkte jeg, da jeg så modellen. Men dessverre hadde ikke kunstneren og de som skulle sette opp monumentet, tenkt på at naturen rundt ikke er et blankt lerret. RAM arkitektur står bak monumentet.

Foto: Adrian Lombardo


Slik er dessverre Sandvigmonumentet i virkeligheten. Veldig vanskelig å få øye på Sandvig i dette virvaret av metallstenger. 
Jeg hadde likt at han ønsket oss velkommen når vi kommer fra parkeringsplassen og går mot inngangen. 
Monumentet er fint plassert, men det ser bare kaotisk ut. Hadde kunstneren satt det mot en hvit bakgrunn, hadde problemet vært løst. 

Men nå er det plassert ut utkikksposter rundt om på Maihaugen, der du skal kunne gjenkjenne Sandvig hvis du ser på fotografiet først. Ikke alle monumenter er like vellykkede...

 Maihaugen er et fint sted å gå tur, gratis etter stengetid. Eller betal for masse opplevelser i åpningstiden. Ta med barn og barnebarn og besøk dyrene, se endene vannene og fiskene i vannene. Gamle hus, gårder, bygårder, befolkede hus, vandrespill og mye annet.

Foto fra Maihaugens nettside

Lillehammer har så mye å by på, mange kunstnere har og har hatt tilknytning til byen. 
Her kan du besøke Bjerkebæk, Sigrid Unsets hjem, det ligger like ved Lysgårdsbakkene.

Foto fra Bjekebæks nettside
 I Follebu, en kort kjøretur fra byen, ligger Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons gård.

Foto fra Aulestads nettside

Ikke langt unna Lillehammer sentrum ligger Lilleputthammer og Hunderfossen Familiepark.

  Dette er bare litt av det Lillehammer har å by på. Kanskje støter vi på hverandre der i løpet av sommeren? :)

lørdag 21. mai 2016

TILBAKEBLIKK



Margit med elevene sine tidlig på 60-tallet. "Jenta" går her i 2. klasse og sitter som nr.2 f.v. Helt t.h. veslebroren som gikk i 1.klasse. For anledningen med vasskjemma hår.

Det var en gang for lenge, lenge siden ei sju år gammel jente begynte på en liten grendaskole i en liten dal i gamle Fåberg kommune.
Skolen var todelt,- 1., 2. og 3.klasse gikk sammen og hadde Margit Hagen som lærerinne. 
Hun ble ikke kalt frøken, hun var bare Margit.
Margit spilte fele til morgensalmen. Hver skoledag startet med salmesang.
Skolen hadde to klasserom og en sal i andre etasje. Oppe på salen lærte Margit barna folkedans. 
Jenta husker "Og jenta ho går i dansen med raude gullband" og "Har du sett Per Sjuspring danse?"

Før jul stod et stort juletre pyntet på salen. Margit lærte barna å synge "Du grønne, glitrende tre god dag" til Edvard Griegs melodi. Den var vanskelig, syntes jenta.

Skolen hadde ikke vannklosett, men det var ikke det spor rart. Alle jenta kjente hadde utedo, vannklosett hadde hun aldri sett da hun begynte på skolen. Doene var i et hus for seg, med en gang utenfor og runde hull i dørene og på setene.
I friminuttene lekte de minste barna for seg, de store hadde friminutt til andre tider. 
Når friminuttet var slutt, kom Margit ut på trappa og klappet i hendene. Det var ingen klokke som klang på denne vesle skolen.

Da jenta gikk i tredjeklasse, flytta familien til ei større bygd og en større skole. Derfor er ikke jenta lenger trygg på å skrive nynorsk, eller danse folkedans, for det lærte hun ikke på den nye, store skolen. 

I voksen alder har jenta, som for lengst er blitt bestemor, tenkt at Margit Hagen var en kulturbærer i bygda. Men det var den mannlige overlæreren som fikk mest oppmerksomhet og heder.
Dette blogginnlegget er ment som en liten hyllest til Margit og alle de andre lærerinnene som har arbeidet og lært oppvoksende slekter langt mer enn å lese, skrive og regne, men å bli glad i kultur og å bli "gangs mennesker" uten å få så mye takk for det. Takk, Margit!

søndag 1. mai 2016

1. MAI. JEG FLAGGER I DAG.



1. mai. Jeg flagger i dag. Jeg flagger for å hylle oljearbeiderne som har gjort landet mitt rikt. 
Jeg flagger for alle som har stått på og banet vei for meg og mine lenge før min tid. 
Jeg flagger for dem som har laget klærne jeg har på meg i dag og gardinene jeg kjøpte i går. Det står på dem at dette merket produseres over hele verden for at jeg skal få varer uten fordyrende mellomledd. 
Men hvem har designet dem, hvem har plukket bomullen, hvem har spunnet tråden, hvem har passet maskinene, hvem har sydd? 
Hvem er det som arbeider anonymt for meg? Jeg vet ikke. Det minste jeg kan gjøre er å flagge for dem.

mandag 25. april 2016

BILDEOPPHENG



Vi har et stort, gammelt hus med mange rom som trenger oppussing. Vi tar det over lang tid. I vår har vi skiftet flere vinduer og malt soverom, gang og "kjøkkenstue".
"Kjøkkenstua" er et lite rom mellom kjøkken og stue der vi har kjøkkenbord og oppbevarer mye servise. Rommet har ikke mye naturlig lys. Før hadde rommet en slitt, blå tapet med masse hull og sprekker. Nå har jeg malt det i en sprek og ganske frekk gulgrønn farge som gir masse energi. Jeg er veldig fornøyd.
Over et glasskap har jeg en vegg med mange familieportretter. På en gammel, hullete tapet gjør det ikke så mye om man prøver og feiler litt når man slår spiker i veggen. Men på en ensfarget, nymalt vegg, vil man ikke lage unødvendig mange hull mens man prøver seg fram på hvor bildene skal henge. Jeg syns jeg var ganske smart:

 
Jeg laget et ark på størrelse med området av veggen der jeg ville ha bildene. 

Bildene ble lagt utover arket.


Så målte jeg opp slik at bildene ble hengende med samme høyde og avstand og tegnet rundt.
Det er jo ikke alltid så enkelt at opphenget er på toppen av rammen, så jeg merket av hvor spikeren skulle være på hvert enkelt bilde.

Deretter hengte jeg papiret opp over skapet der bildene skulle henge.


Nå var det bare å slå i spikrene der jeg hadde merket av.

Spikrene stod selvfølgelig igjen på rett plass på veggen da jeg fjernet papiret!

Ta, da! Bare å henge opp bildene der de skulle være. Ferdig!
Jeg er godt fornøyd.

Nå gjenstår det å henge opp fat og tallerkener på den andre veggen. Håper det går like greit.

(Veggfargen er vanskelig å gjengi helt riktig på foto)




søndag 20. mars 2016

KOMME DA KYRA


Det er vel ikke akkurat kyr som er det dyret vi forbinder med påsken, men her kommer et innlegg om kyr i glassfiber og porselen.

Foto: Jorun Roaldseth

Da vi var i Paris, som jeg skrev om i forrige innlegg, fant vi denne stripete kua i ei bokhylle i fellesarealet på hotellet.
De som har fulgt bloggen min lenge, vil kanskje dra kjensel på den. 
Kua i Paris har nemlig en tvilling på Lillehammer! Se her
Og ikke nok med at mor si ku har en tvilling i Paris, den har også et søskenbarn der, den befant seg i spisesalen på hotellet:

Foto: Jorun Roaldseth

Disse to og den til mor er ca 30 cm lange.


Her hjemme i Bergen har jeg et par kyr selv, de er ca 10 og 12 cm og ment å servere fløte i.

Foto: Jorun Roaldseth

Kyr er ålreite dyr! :)

God påske!



torsdag 3. mars 2016

ROMANTISKE PARIS


Notre Dame i måneskinn. Foto: Tor Langeland
Jeg har vært en tur i Paris. Innlegget i dag handler om den romantiske siden ved byen. 
En augustdag for snart 23 år siden giftet vi oss i den norske ambassaden her.
Nå kom vi til Paris en sur februarkveld og tok inn på hotell i en stille gate like ved Notre Dame. 




Broene over Seinen er sentrale, romantiske elementer i byen. 
Min søster ble forlovet på en av broene.


I mange år har det vært et romantisk rituale for forelskede par å låse fast hengelåser på rekkverket og kaste nøkkelen i Seinen. 
Det skal vel være en måte å forsegle kjærligheten på.
For en tid siden kunne vi lese at det var slutt på dette.
Men kjærlighetsritualet lar seg ikke stoppe. 
Vi ble stadig tilbudt hengelåser der vi spaserte arm i arm langs Seinen. 




Og mange har latt seg friste. Jeg kjenner et par som har gjort det, (men det var ikke oss og ikke min søster).

I disse grønne kassene langs Notre Dame oppbevarer gateselgere varene sine. 
Det er bøker, blader, tegninger og fotografier. 
Da jeg tok bildet, hadde de ikke åpnet handelen enda.
Jeg kjøpte et par brudebilder fra en av disse kassene.

                                                                       
Foto: Richez- Ehrhard

Dette bildet ser ut til å være fra 50-tallet, da det var moderne å gifte seg i drakt og hatt med slør. 
Se så mange fine blomster fotoatelieret er pyntet med.

Fotograf ukjent.
Dette gruppebildet er mye eldre, kanskje fra rundt 1900. 
Bruden har hvit kjole og krans i håret, men er uten slør. 
Se alle de fine hattene og kjolene.

Dette var alt fra Paris for denne gang, men det kommer mer i neste blogginnlegg.



tirsdag 23. februar 2016

VÅR I PARIS?


TJOHOOO! Vi reiser til Paris i dag. Lurer på om våren har kommet der.


Bildet har jeg funnet her


 
Agnes skal ha bokslipp:

24. februar kl. 19:00 · Palais de Tokyo · Paris, France

Kommer tilbake med egne bilder når vi er hjemme igjen.

tirsdag 2. februar 2016

SISTE MOTE FRA NEW YORK for 100 år siden


På tide å se på damemoten for hundre år siden.
Her og her fant jeg mange flotte motetegninger fra 1916:




Bellas Hess & Co., New York, NY. Fall and Winter Catalogue No. 74, 1916-1917, page 27, dresses.  

Bellas Hess & Co., New York, NY. Fall and Winter Catalogue No. 74, 1916-1917, page 17, Ladies’ suits.       
Bellas Hess & Co., New York, NY. Fall and Winter Catalogue No. 74, 1916-1917, page 135, hats.


Day and sport dresses, 1916 US, the Delineator

Noe å la seg inspirere av, damer?

onsdag 20. januar 2016

ISROSER


Det er vinter i Bergen. Sol. Snø. Kulde. Et nydelig lys. 
Og isroser på vinduene.




Det er ikke så vanlig med isroser på vinduene i norske hjem lenger. 
Å måtte blåse på vinduet for å lage kikkhull ut, er noe de fleste ikke trenger eller kjenner til. 
Å trykke nesen mot ruten for å få kald nese og avtrykk etter nesen i isen på ruten.

 
Vi har et gammelt vindu i gangen. Det er vakkert. 

Da vi kjøpte huset var det enkeltvindu og slapp inn kulden i en grad vi syntes vi ikke kunne leve med. 
Så fikk vi satt inn en hel isolerrute på innsiden. 
Det viser seg å ikke fungere. Det gamle vinduet slipper gjennom fuktighet og vinduet råtner. 
Nå blir det snart erstattet med en tro kopi. 
Men dermed blir også isrosene borte.
Derfor har jeg fotografert dem og viser dem her. 
Er de ikke vakre?







tirsdag 12. januar 2016

TAKK, BÅRD BREIVIK!



Jeg hadde gledet meg til Torgallmenningen i Bergen skulle smykkes med Bård Breiviks blanke søyler.
Jeg fikk sagt det til ham etter åpningen av Festspillutstillingen i vår. Mens Tone Vigeland var festspillutstiller og viste spennende arbeider inne i Kunsthallen, hadde Bård Breivik utstilling et par hus bortenfor. Ute på plenen stod noen av hans blanke søyler. "Det gjør jeg også!" svarte han. 
Men nå er han borte.



Mange har sett Bård Breiviks kunst uten å være klar over det.

Her er Torgallmenningen med Breiviks steinsøyler. 
Flotte, slanke søyler, men de viser seg å sprekke av vann og frost. Diskusjonen om hva som må gjøres med dem har gått høylydt her i byen i årevis. Han arbeidet selv hardt med saken til det siste.

Her er vannrennene på Torgallmenningen.

Bård Breiviks steinskulpturer finner du over hele landet. Steinportaler, vannrenner. Utenfor Kunstmuseet på Lillehammer ser du også hans arbeider.
Inne på Haukeland sykehus. I parker og på plasser.

De siste årene laget han blanke skulpturer. Store og små.
Denne kuben måtte jeg se mens den stod utstilt på Festplassen for noen år siden.





Her ser du hvor stor den er i forhold til menneskene som strømmet til for å se den. 
En slik skulptur tiltrekker seg oppmerksomhet!
Hver side har forskjellig mønster.





 Denne fant jeg på nettet:

Bård Breivik vannskulptur Lillehammer

Takk, Bård Breivik, for at du har gjort verden rundt oss vakrere. 
Jeg håper fremdeles å se de blanke søylene på Torgallmenningen!

Og idet jeg skal stenge nettet for kvelden og bare tar en liten titt på Facebook, ser jeg at Bergens Tidende har lagt ut dette 
Jeg får tårer i øynene...