KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

onsdag 23. april 2014

VERDENS BOKDAG


"Verdens bokdag

World Book and Copyright Day, innstiftet av UNESCO 1995, markeres 23. april hvert år med aktiviteter over hele verden. Bokdagen har til formål å oppmuntre til lesing og til utgivelse av bøker, samt å sikre forfatternes opphavsrett. Feiringen knytter an til en gammel tradisjon fra regionen Cataluña i Spania.
Fra midten av 1400-tallet har katalanerne feiret sin skytshelgen Sankt Georg 23. april; i nyere tid har dagen bl.a. vært markert ved at bokkjøpere i Cataluña får en rose for hver bok de kjøper.
Bokhandlere, bibliotek, skoler og foreninger har markert Verdens bokdag i Norge siden 1997.
23. april er trolig både Miguel de Cervantes Saavedras og William Shakespeares dødsdag."
Fra Store Norske Leksikon

Husk å kjøpe en bok i dag! :)


Da de to yngste barnebarna var på besøk her i påsken, hadde Ivrine (6 år) med seg egenforfattet bok.
Siden moren skriver bøker, kan vel hun også!
Boken inneholdt små historier, bl.a.en koselig om en jente som rir på hest for første gang; en skildring av våren og blomstene som er så pene; en skummel om dragene som spiste mennesker som gikk en tur, den slutter slik: "Dragene var mette"; en trist om en hest som skadet seg og måtte til dyrlegen og til slutt en morsom om dyrene i skogen:

 Noe kjent her? :)

Ellers, tusen takk for mange oppklarende kommentarer til mitt forrige blogginnlegg. 
Jeg tror Elin har løst mye av gåten med sine to kommentarer: Er du sikker på at det ikke står "pinsen"? og da jeg spør om pinsen var 15. mai i 1889, svarer hun: hm...nei.. Pinsen var nok den 9. juni det året.
Men om "Mor" giftet seg i pinsen 1889, og ga Irma bildet et annet år, den 15.mai? 

Tror kanskje dette kan være løsningen på gåten, jeg :)
Tusen takk, Elin!

fredag 11. april 2014

PÅSKEKRIM?



Fotograf: M Pedersen, Hadsund

I helgen var det antikkmesse her i Bergen og der var selvfølgelig jeg. Dette vakre brudebildet med tidsriktig ramme, ble med hjem derfra.
Jeg falt ikke bare for bildet av den vakre bruden og den nydelige rammen, men også for påskriften bak på bildet.

Ikke så godt å lese her kanskje, men la oss se nærmere på de to påskriftene:

" Dette Billede skal Irma have. Mor" står det med skjelven håndskrift.

"Persen 1889 15/5 har givet Irma det Mor" står det på denne lappen.

Hva betyr det? Er det bruden som heter Persen og er gift 15/5 1889? Det kan hende. Er det Mor som er bruden? Litt rart siden hun skriver etternavnet. 
Her vil nok Mor gi Irma informasjon om hvem bildet er av og når det er tatt. Kanskje er det en bestemors brudebilde som går i arv til Irma?

Jeg fant navnet til fotografen, M. Pedersen, Hadsund, trykket på bildet bak innrammingen.
Hadsund er en by i Danmark, så mest sannsynlig er bruden dansk.
Bildet kan ha kommet til antikkhandleren fra Danmark, det spurte jeg ikke om, for jeg så ikke navnet på fotografen før jeg kom hjem og tok bildet ut av rammen. 
Eller bruden kan ha giftet seg med en nordmann og flyttet til Norge. Hvem vet?

Jeg syns det er rørende når gamle mennesker forbereder sin bortgang ved å fordele ting de er glad i til etterkommerne. Kanskje Irma var spesielt glad i dette bildet?

Men hvorfor havnet bildet hos en antikvitetshandler? Ville ikke Irma ha bildet fra Mor? 
Eller er det Irmas arvinger som ikke er interessert i brudebildet fra 1889?

Ikke så veldig kriminelt, kanskje, men mange spørsmål, ihvertfall!
Hva tror du kan ha skjedd her?

Jeg syntes ihvertfall Mors gave til Irma var rørende og fortjente  plass på bloggen.



fredag 4. april 2014

HVA SIER DE JA TIL?




Jeg fortsetter med det som hele tiden har ligget som bakgrunn for brudeprosjektet mitt.
Hva sier hun ja til?
Vi vet at halvparten av alle ekteskap ender med skilsmisse.
Men at halvparten av dem som gifter seg unge, fortsetter å leve sammen hele livet er jo veldig bra!


Vi vet også at det foregår mye vold og trusler bak fine fasader. 
Vet hun hvem hun sier Ja til?
Dessverre kan drømmemannen i noen tilfeller forandre seg til en voldelig despot etter en tid. Marerittet starter etter bryllupet for noen.


Og for noen ender det tragisk når de vil ut av forholdet. Partneren takler ikke dette, og resultatet blir mord.

Vi vil helst tenke på bryllup som en romantisk og lykkelig begivenhet. Og det er det jo!
Men noen ganger fortsetter det ikke slik. Dette er dessverre en del av historien. Det må vi heller ikke glemme.

Likevel, de fleste samlivsbrudd er heldigvis ikke så dramatiske, og skyldes vel for det meste at man vokser fra hverandre, eller finner ut at man ikke var så like som man trodde, eller at man ikke har samme mål for veien videre i livet.

Ta vare på den du er glad i, og ta vare på deg selv!

Illustrasjonsbilder: Manipulert foto av Jorun Roaldseth. ©
Personene på bildene har ingenting med innholdet i teksten å gjøre!



onsdag 2. april 2014

OPPUSSING AV BADET

Her er badet vårt i januar, ryddet og klart til oppussing.

Sånn så samme hjørne ut i februar etter at de hadde revet ut alt.

Å pusse opp badet er en grufull jobb. 
Firmaene reklamerer med at man kan dra til Syden
og kommer hjem til ferdig bad.
Men sannheten er at man må henge over dem med spanskrøret
og ikke engang dra på vinterferie en uke.
For hvis du ikke ringer og maser hver dag, gjør de ingenting!

Her har Cemal lagt fliser i samme området.
Nydelig arbeid.

Flisene var selvfølgelig 14 dager forsinket, 
og da de endelig kom, var halvparten knust. 

Sånn ser det ut i dag. 
Et gammelt toalettskap kjøpt på Fretex har fått et strøk båtlakk 
og fungerer som servantskap.

Men er det ferdig? Langt ifra. 
Klossettet er et kompromiss fordi det vi bestilte ikke passet til plasseringen
av kloakkrøret. Noe jeg mente de vel burde ha tenkt på og målt før klossettet ble bestilt.
Dusjveggen må spesiallages, så den venter vi på.
Kranen er skeiv og ikke den vi hadde bestilt, så den må byttes.
Speildører til skyvedørsskap må spesiallages, og først når det er på plass, kan de siste flisene legges
og taklistene komme på plass.

Men det er hyggelige og velvillige folk, og vi kjefter og ler om hverandre.
Akkurat nå står en ung dame og maler vinduet.
Og vi er veldig fornøyd med resultatet så lang.

Skal du pusse opp badet, vær TÅLMODIG OG IKKE REIS VEKK!
Håndverkere har mer enn nok å gjøre og bare den som maser får :)


Og mer fornyelse er det blitt i heimen:

Disse vårlige kuvertbrikkene var jeg så heldig å vinne på Amo sin blogg.
Herlig å få pakke i posten med spennende innhold.
Tusen takk, Anne-Mari! :)
 

søndag 30. mars 2014

FORNYELSE


Ukjent fotograf


 Hei alle sammen!
Jeg prøver ut litt fornyelse her på bloggen.
Navnet på bloggen, BRUDER I HUNDRE ÅR,
har gjort at jeg føler meg litt bundet.
Jeg har lyst å blogge om mye annet også.
Derfor har bloggen fått nytt navn: KK (kvinner &kultur)
Men det handler stadig om kvinner,
kvinners verden, kvinners liv, 
kvinners lengsler, håp, drømmer, prøvelser og gleder.
Det vil fremdeles dukke opp brudebilder med ujevne mellomrom
og mye annet.
Jeg er fremdeles takknemlig for brudebilder fra dere lesere 
og jeg håper dere følger meg videre, 
for innholdet på bloggen
vil dere kjenne igjen.

Derfor viser jeg noen bilder fra tidligere innlegg i reprise i dag:


Moderne brudekrone laget av IngunKleppan
Bilder av Jorun Roaldseth
Kommer snart tilbake med mer etter hvert som fornyelsen av bloggen blir ferdigstilt.

lørdag 8. mars 2014

GRATULERER MED KVINNEDAGEN!



Gratulerer med kvinnedagen!
Denne dagen er ikke blitt til for at vi jenter skal være søte og snille og si at vi har det jo så bra. 
Den som har det bra, plikter å stå på for dem som ikke har det bra.

I dag har jeg lyst å hylle en som gjorde mye for kvinners kår i sin samtid, nemlig Elise Ottesen-Jensen (1886 - 1973)


Sitat Jeg drømmer om den dagen alle barn som blir satt til verden er ønsket, alle menn og kvinner er likeverdige, og seksualiteten er et uttrykk for kjærlighet, nytelse og ømhet Sitat
– Elise Ottesen-Jensen

Elise var barn nr 17 i en søskenflokk på 18. Moren var datter av en biskop og faren var prest. Elise begynte å stille spørsmål ved foreldrenes liv og lære og nektet å la seg konfirmere. Da søsteren var16 år gammel, ble hun gravid. Faren sendte henne til Danmark for å føde et "uekte barn", og tvang henne til å adoptere det bort for selv å slippe skammen.
Dette vekket Elises interesse for seksualopplysning og familieplanlegging og for å arbeide for å bedre forholdene for ugifte mødre og deres barn. Hun begynte å reise rundt og holde foredrag. Hun giftet seg med svensken Albert Jensen og bodde først i København, så i Stockholm.
Hun arbeidet også for å bedre underklassens kår og ble redaktør i tidsskriftet "Vi kvinnor".
Hennes livsverk bestod av så mye mer enn det lille jeg nevner her, og Elise er bare en av de mange kvinner som har banet vei for at vi i vår del av verden kan bestemme over våre liv som kvinner.
Vi lever midt i en verden der det fremdeles er langt igjen for våre medsøstre.

Elise kalte seg "Ottar", og det er der kvinnegruppen "Ottar" har funnet navnet sitt.

mandag 3. mars 2014

BRUDEKJOLEMYSTERIET


Gunvor f. Roaldset og Kristian Gjermundnes. Fotograf Kirkhorn, Molde 1942

Her kommer mysteriet med den "gjenfunnede", men akk så forsvunnede brudekjole! 
Historien begynner pent og pyntelig her

Bruden er min tante Gunvor. 
Hennes eldste datter, Synnøve, fortalte meg at hun hadde funnet og tatt vare på morens brudekjole, om jeg ville se og fotografere den? Klart jeg ville.
Siden vi er så heldige å bo i samme by, gikk det lett. Datteren iførte seg brudekjolen over 70 år etter foreldrenes bryllup.

Privat foto
Vi beundret kjolen og sløret og tok nærbilder.
Den nest øverste knappen manglet, så Synnøve flyttet øverste knapp litt ned. Stoffet i kjolen er tynt, blankt og gjennomsiktig.

Privat foto

Synnøve hadde en hel vegg full av familiebilder og vi studerte dem, bl.a. dette av Gunvors søster, Ester og mannen Kåre:



 Mens jeg gikk hjemover med mine fotografier og formulerte et blogginnlegg i hodet, så Synnøve nærmere på brudebildet av vår felles tante Ester.


 "Vent litt! Var ikke overdelen på tante Esters kjole forbausende lik den Synnøve hadde hatt på seg nettopp?
Kan det ha vært slik at søstrene Ester og Gunvor giftet seg i samme brudekjole? 
Men fantes det ikke et bilde av de to søstrene der begge var iført brudekjole?"
En gjennomgang av familiealbumer bekreftet mistanken, det finnes to kjoler.
Albumbildet, tatt med amatørkamera en sommerdag, er et merkelig foto, siden søstrene er gift med års mellomrom, Ester i 1940 og Gunvor i -42.

Amatørfoto av f.v. Gunvor,  moren Karen, faren Matias og Ester. Privat.

Synnøve kontaktet meg: "Det er kanskje ikke den kjolen vi trodde!" 
Jeg kom på at jeg hadde sett et nærbilde av tante Gunvor som brud hjemme hos min mor. Hadde ikke tante Gunvor en sløyfe i halsen på det bildet? Det var ikke så lett å se på det lille amatørbildet, men på brudebildet i helfigur, som Synnøve hadde på veggen, kan sløyfen skimtes:
Fotograf Kirkhorn, Molde 1942

I vinterferien besøkte jeg min mor på Lillehammer og så nærmere på brudebildet av onkel Kristian og tante Gunvor. 
Jeg hadde til og med tatt med meg scanneren for å få vise dere bildet her på bloggen.

Her ser vi tydelig at tante Gunvor sin kjole er sydd i et annet stoff og med et annet snitt enn den Synnøve prøvde.
Jeg er overbevist, brudekjolen Synnøve har må være tante Ester sin!
Men hvor er da tante Gunvors brudekjole?! 
Synnøves søster, Karen, husker at hun fant den for mange år siden og prøvde å stryke den, men stoffet lot seg ikke glatte ut. 
Hvor den siden ble av, vet ingen.
Derfor er det fortsatt en gåte hvor tante Gunvors brudekjole har tatt veien.
Men er det ikke et nydelig par? 

mandag 17. februar 2014

BRUDEKRONER FRA NORDFJORD




Forsidebilde: Ragna Nybø pyntet til brud med Oskruna, Os, desember 1910
Jeg fikk en e-post fra en mann som var ukjent for meg. Han hadde oppdaget bloggen min og det viste seg at han hadde interessante ting å fortelle.  Han har en brudekrone i slekten. Og ikke bare det. Han har skrevet bok om brudekroner fra Nordfjord. Navnet hans er Bendik Os

Jeg bestilte selvfølgelig boken av ham og fikk et signert eksemplar i posten.
Jeg ble positivt overrasket og imponert over hvor innholdsrik boken er. Ikke bare er den full av vakre bilder av kronebruder.
Os går langt tilbake i historien. Vi får et innblikk i livet til en som ønsker å utdanne seg til gullsmed i nødsårene i Norge og Europa rundt 1800. 

I forordet skriver Os f.eks.: " Boka er delt inn i flere deler. Den første er en beskrivelse av Johan Daniel Widsteens liv fra han forlater Stårheimsvik i 1798 for å reise til Bergen og gå i gullsmedlære og frem til han i 1832 får en bestilling på å lage Oskruna."

Oskruna. Foto: Haakon Harriss, Norsk Folkemuseum
Det er morsomt å se hvor fargerik brudekronen er. Som oftest har jeg jo bare vist svart/hvitt-bilder av kronebruder her på bloggen.

Her er noen kapitteloverskrifter som viser hvor omfattende boken til Bendik Os er:

Hanseater og laugsvesen
Gullsmedutdanning i Bergen
Napoleonskrigene
...
Oskrunas historie
Oskruna i bruk.
osv.

Dette er grundig og interessant historie om verden og tiden da brudekroner som "brurafylje" var symbol på rikdom i Norge. Og som vi ser, Norge var ikke isolert i verden den gangen heller.

Bendik Os forteller om bestefaren , Edvard Os, som arbeidet med å spore opp Oskruna sin historie og om boken "Kjøkemeisteren" han skrev i 1960.
Vi får høre om guttene som gikk på nattfrieri til jentene om somrene, og vi får innblikk i gamle bryllupsskikker.
Vi får også grunndig innføring i brudepyntingens kunst og masse nydelige bilder av de forskjellige brudekronene og brudepyntene i Nordfjord.

Foto: Haakon Harriss, Norsk Folkemuseum, Oslo
Ospyntet består av pannebore, bringeduk, hengesmykke, sprotabelte og sølvkrone. Alt dette må bruden iføre seg i tillegg til  stakk og skjorte og trøye. 
Når brudepyntet ikke er i bruk, oppbevares det i en bomme av tre som vi ser i bakgrunnen på bildet.



Her kommer en del bilder av bruder med forskjellig brudepynt, alle fra Nordfjord.

OSPYNTET
Marte og Gunnar

Foto fra boken. Ukjent fotograf.

Marte Andersdatter Kviene var iført Ospyntet da hun giftet seg med Gunnar Torsteinsson Østrem i 1898

Bilde fra boken. Foto utlånt av Lars Lunde, Nordfjordeid

Både voksne og barn møtte opp da det ble holdt bryllup på Kviene i 1898. Brudeparet, Marte og Gunnar, sitter under et flott åkle i vognen, klare til å bli kjørt til kirken.  
Noen av gjestene bærer med seg mat. 
Et bryllup kunne være mye av et spleiselag hva maten angikk dengang.



Alfhild og Kjell
Bilde fra boken. Ukjent fotograf.
Alfhild Aas iført Ospyntet da hun giftet seg med Kjell Klausen i 1968

Brudepynten har fått navn etter gården eller eieren og noen har byttet navn ettersom bruden flyttet og tok med seg brudepynten. Noen ganger tvang trang økonomi eller dødsfall eierne til å måtte selge den verdifulle brudepynten. Det skjedde ofte på aukjoner. De som ikke eide brudepynt i familien, kunne leie det.



 GYTRIPYNTET/OLDENPYNTET/SJØAPYNTET

Rakel og Rasmus
 Privat foto fra boken.
 Rakel og Rasmus Vilhelmson Yri giftet seg i 1898. Rakel stod brud i Oldenpyntet.


 "Kjært barn har mange navn. Dette pyntet har hatt mange eiere og tilsvarende flere navn. I dag kalles det Oldenpyntet." skriver Bendik Os, og han gjengir en fortelling Selma Kvamme fra Olderdalen skrev ned om dette pyntet vi ser på bildet over og hvordan det fikk så mange navn. Fortellingen stod i "Jul i Nordfjord" for 2010. 
Fra 1912 til 1940 var dette pyntet utleid 76 ganger.



MIDTHJELLPYNTET

Magnhild og Anders
Bilde fra boken Foto: M. Totland, Brygja
Magnhild Ervik var pyntet i Midthjellpyntet da hun ble viet til  Anders Rørvik i Kjølsdalen kirke i 1940.


SØLVBERGPYNTET


Ingunn og Kjell
Bilde fra boken. Privat foto.

Ingunn Teigland var nr 59 i rekken av bruder pyntet med Sølvbergpyntet da hun giftet seg med Kjell Nyheim i 2001.


Tusen takk til Bendik Os for denne flotte og innholdsrike boken! 
Boken kan kjøpes på nett og i bokhandel. Den er vel verdt å leses av alle som er interessert i kulturhistorie.

tirsdag 11. februar 2014

BRUDEBILDE FRA HITRA


Ukjent fotograf

Dette stilige paret fra rundt 1900 er Eva Rognviks farmor og farfar Hallbjørg og John Martin Rognvik fra Hitra.

Bruden har svart, fotsid kjole med hvit besetning i halsen og på ermene og  langt, brusende slør. Han med flott bart etter tidens mote og begge med hvite hansker. Brudebuketten er liten og nett.

Paret er preget av stundens alvor, og av å måtte stå helt i ro mens fotografen styrte med sitt store fotoapparat.

Hele 13 barn ble det i ekteskapet, det vet vi, og barnebarn, siden det er barnebarnet som har sendt meg bildet. Og slekten føres videre etter deres død. Og nå kom jammen bildet av Hallbjørg og John Martin på internett mer enn hundre år etter at de giftet seg, takket være barnebarnet Eva! Tusen takk, Eva!

Jeg tar gjerne imot flere brudebilder, både gamle og nye, fra alle som vil dele.

Fortsettelsen på forrige innlegg kommer etter vinterferien.

onsdag 5. februar 2014

GIFT TO GANGER PÅ TO DAGER!


Fotograf Kirkhorn, Molde
Far hadde mange søstre. En av dem var Gunvor. 
Her ser vi henne brudekledd sammen med sin Kristian 18. juli 1942. De giftet seg i Nesset kirke i Eidsvåg i Romsdal der begge kom fra. 
Bjørnstjerne Bjørnson vokste opp på Nesset prestegård fordi faren var prest i Nesset.
Kristian flyttet sammen med foreldre og søsken til Nesset prestegård da han var 17 år. Hans far var forpakter på gården og Kristian hadde full jobb med å hjelpe faren i arbeidet.

Fotograf Kirkhorn, Molde
Dette er også brudebilde av Gunvor og Kristian. 
De giftet seg nemlig hos Sorenskriveren dagen før de ble viet i kirken. 
Dette var midt under krigen og de fleste prester hadde sagt fra seg embetsdelen av sin gjerning fordi de ikke ville arbeide for nazistene. 
Dermed hadde de ikke lenger formell vigselsrett. 
Men mange følte seg ikke rett gift før de hadde vært i kirken, så også tante Gunvor og onkel Kristian.
Bryllupet ble feiret med 40 gjester i Gunvors barndomshjem i Eidsvågen. 
Hva de serverte i bryllupet vet vi ikke, men datteren forteller at det ble rodd over fjorden etter brunost til gjestene!
Paret ble boende på loftet hos Kristians foreldre de første årene. 
På samme loft bodde også Kristians bror Sigurd og kona Beret som giftet seg året før. Det var ikke flust med husrom i de dager.

Privat foto.

Her ser vi Beret og Sigurd t.v. sammen med Sigurd og Kristians søster Hjørdis og John som var bror til Gunvor. De feiret dobbeltbryllup i 1941.
Det var Sigurd som sydde Kristians brudgomsdress. 
Gunvor sydde sin egen brudekjole. 
Mer om brudekjolen ved en senere anledning. Følg med! 
Det er en triller!

torsdag 30. januar 2014

FINE FORMER OG FARGER AVDEKKES PÅ BADET


Vi holder på å rive badet for forhåpentligvis å få et nytt og bedre etterhvert. 
Se hvilke fine farger og former som åpenbarte seg under tapetserte plater:

Et lite hjerte!

Spor etter et kjøkken?

Fine farger.

Gamle spor etter hva?

Rommet har tydeligvis hatt forskjellige farger opp gjennom tidene.
Huset er fra 1920-tallet.

fredag 24. januar 2014

KVINNELIGE FOTOGRAFER


Jeg har fått spørsmål om kvinnelige pionerfotografer. 
Her er noe av det jeg har funnet ut:

Fotografi og kolorering: Solveig Lund

Baroniet i Rosendal hadde forrige sommer en utstilling med to kvinnelige fotografer fra Hardanger.

Jovisst skal jeg frem!:
Kvinner bak kamera i Hardangerfjordområdet.


"Denne utstillinga er ein del av Baroniet Rosendal si markering av 100-årsjubileet for stemmerett for kvinner i Noreg.
Dei yrkesaktive kvinnene, blant dei ei rekkje kvinnelege fotografar, var viktige i kjernetroppane i den organiserte kvinnesaka si oppmarsjtid. Kvinnene si rolle som fotografar og utøvarar bak, i motsetnad til framfor, kamera, er ei dramatisk, emansipatorisk og samtidig også lite kjend historie.

"Jovisst skal jeg frem!" rettar seg derfor mot å synleggjera arbeida til to av dei så langt relativt ukjende kvinnelege
fotografane, Solveig Lund (1868-1943) og Elsa Garmann Andersen (1891-1964)."

 Fotograf Charlotte Barth, Lillehammer 1893

Preus Museum hadde i forbindelse med stemmerettsjubileet for kvinner i fjor, en presentasjon av Marie Høeg, fotograf og kvinnesakskvinne. Sammen med Bolette Berg etablerte hun fotoatelieret Berg og Høeg i Horten i 1895. Ellers Har Preus Museum også en oversikt over fotografer i Norge der man kan søke på kvinnelige fotografer.  

Fotograf Alvilde Torp, Lillehammer 1901

 Digitalt Museum, Varanger skriver bl.a:       
"Fra siste halvdel av 1800-tallet kom kvinner for alvor inn i offentligheten og yrkeslivet. Kvinnekamp og samfunnsutvikling la til rette for at kvinner kunne tre inn i stadig flere yrker og samfunnsstillinger. Fra 1900 ble også fagkompetanse og akademisk utdanning stadig mer etterspurt.
Et økende antall kvinner fant veien til arbeid som lærerinner, kasserere, kontordamer, bokholdersker, bibliotekarer, sykepleiere, jordmødre, ekspeditriser og telegrafister. Telegrafist var en av de første offentlige funksjonærstillinger kvinner fikk lov til å ha i Norge. Motivasjonen for å ansette kvinner var først og fremst at kvinner ville være fornøyd med mindre lønn enn menn. Det var også et mål å gi adgang til en passende næringsvei for ”dertil skikkede kvindelige individer”.
Fra de øvre samfunnslag skred flere kvinnelige ideologer, skribenter, forskere og kunstnere fram.

 I 1875 var det registrert 24 kvinnelige fotografer i Norge; i 1910 var tallet økt til 118. Fotografi var en ny profesjon, og det var derfor lettere for kvinner å etablere seg i ."  

  
Fotograf Mimmi Jansen, Vossevangen

Mange fotografer opererer med bare etternavn, eller forboksaver i fornavnet eller firmanavn, det kan derfor være vanskelig å vite om det står kvinner eller menn bak. 

Fotograf Margit Petersen, Haugesund 1945

Noen kvinnelige fotografer etablerte eget firma, andre arbeidet hos mannlige fotografer. 
Jeg har illustrert innlegget med bilder signert av kvinnelige fotografer.

Fotograf Ruth Elben, 1963