Juletreet vårt
Lise med bloggen Bombalabla oppfordrer oss til å fortelle hvordan vi feirer jul.
Her er min fortelling:
Da jeg var liten ( på 60-tallet), var julen helt annerledes enn nå, og samtidig helt lik, når det gjelder innhold.
Om høsten dro vi ut i skogen på småbruket der vi bodde og så oss ut et juletre som vi merket med en sløyfe. Et par dager før jul dro vi ut og hentet det hjem. Lille julaften kom det på fot i stua. Da alle vi sju ungene hadde lagt oss, pyntet mor og far hele huset.
Hele dagen julaften var stua forbudt område for oss barn. Vi snudde oss bort når mor åpnet døra inn dit for å snike seg inn eller ut.
Da klokka slo fem, gikk vi ut på trappa for å høre at kirkeklokkene ringte jula inn. Så stilte vi ungene opp foran stuedøra, den minste fremst, tre foran meg, jeg i midten og tre bak meg, eldstemann bakerst. Så åpnet far døra høytidelig. Alle ungene gispet i kor: Ååå, sååå fint!
Denne skikken har ikke vært mulig å videreføre til egne barn, vi har bodd med åpnere løsninger, og ungene har vært med å pynte treet, men aldri før lille julaften. Og treet tennes aldri før Sølvguttene synger julen inn kl fem.
Nå er jeg bestemor og med unntak av skikken med stengt stue til kl fem julaften, feirer vi jul slik vi gjorde i mitt barndomshjem. Juletreet tennes kl fem. Vi spiser når de som har vært i kirken kommer hjem ( som regel er jeg hjemme og steller til). Etter middagen går vi rundt juletreet og synger de fineste julesangene: "Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesus født", "O jul med din glede og barnlige lyst, vi ønsker deg alle velkommen". Når vi er lei av dette, setter vi oss i salongen og leser juleevangeliet. Så synger vi høytidsverset ( "En frelser er oss født i dag").
Deretter er det på tide å åpne pakker. Ungene henter, etter tur, en og en pakke og leverer dem til far i huset. Han leser høyt hvem pakken er til og fra og mor noterer. Så følger alle spent med mens den heldige pakker opp. Alle må beundre. Er giveren tilstede, må det takkes pent i hånden.
Når barn og barnebarn er hos oss, tar dette timevis. Vi må spise marsipan, drikke kaffe og spise småkaker innimellom. Får noen musikk, må vi høre på den.
Til slutt er huset, som var så rent og ryddig før på dagen, ganske uryddig, og det er vi også. Trøtte barn må av og til få pakke opp de siste pakkene neste dag...
.jpg)
.JPG)
