DET MAGISKE JULETREET

Dette er vel en merkelig overskrift en måned etter julaften. Men vi har et virus å forholde oss til nå for tiden. Og det skaper krøll og problemer for mange. Da sønnen skulle ta med seg familien fra Oslo til Bergen for å feire jul, ville de teste seg for sikkerhets skyld. Testen slo dessverre positivt ut på ett av barna, selv om både hun (7) og lillesøster (4) hadde vært smittet fire måneder tidligere, uten å bli syke. Dermed fikk de ikke reise!

Over ser dere hennes reaksjon. Hun ble så sint på viruset at hun tegnet mange sinte tegninger med hunder som bæsjer på det!

Men denne helgen kunne de endelig komme! Så vi har feiret jul nå!

 Det som var spennende, var jo hvordan juletreet, en ekte, norsk gran, ville greie seg så lenge. Nå er vi en sånn gammeldags familie som ikke pynter juletreet før lille julaften. Til tross for det, har  grenene ofte begynt å henge så mye rundt 13. dag at noe av julepynten har falt av og det har vært et dryss med nåler under treet. Men ikke i år! Jeg snakket pent med treet og fortalte det hvordan det var denne julen. "Du må være snill å stå fint til barnebarna fra Oslo kommer", sa jeg.

Da det nærmet seg at de yngste barnebarna med foreldre skulle komme, så vi nærmere på juletreet og fikk oss en overraskelse!

Juletreet har fått mange nye skudd på øverste del! 

Nå er julefeiringen over for godt for denne gang, men jeg gruer meg nesten for å rydde ut det magiske juletreet!

JUL I GAMLE DAGER

Bildet har jeg funnet her

Lille julaften var det ikke vanskelig for mor og far å be alle sju ungene legge seg tidlig. Da vi var i seng, pyntet mor og far juletreet og hele huset. 

Det var alltid kaldt i jula i gamledager. Innervinduene ble satt opp i midten av oktober. Julaften var det kommet ny bomull pyntet med glitterlenker mellom vinduslagene. Vi ungene var ute og lekte hele dagen for å få tida til å gå. Stua var forbudt område. Far kom hjem fra arbeid tidligere enn vanlig.  Kl. 17.00 ble vi barna stilt opp foran stuedøra etter "størsta", den minste fremst. Så åpnet far stuedøra og alle:"Ååå! Sååå fiiint!" Det var en stor opplevelse!

Jula begynte litt allerede før snøen kom om høsten. Da dro vi ut i skogen for å finne juletreet. Etter at vi hadde lett lenge og vel, og alle var enige om at dette var det fineste treet, hengte vi et merke i toppen på treet, slik at vi skulle finne det igjen når tiden var inne. 

Endelig, lille julaften, gikk vi ut og hogg treet og tok det med hjem.

Vi var ikke rike på penger, men vi fikk alltid god mat og julegaver til jul. Bestemor strikket fine, varme kofter til oss til julegaver. Mor sydde klær til oss som vi fikk til jul. Ellers fikk vi ofte skrivepapir i fine farger. Det brukte vi til å skrive takkebrev etter jul. Vi søskena skrapte sammen penger til bøker til hverandre. "Frøken Detektiv" til Kristin, en romantisk Evi Bøgenes-bok til Asbjørg, "Fem-serien" til meg og "Hardyguttene" til Toralf. Magnar fikk alltid Brylcreeme og "Skøyteboka", der han kunne notere rundetidene mens han hørte på radioen at Per Ivar Moe og de andre gikk fort på skøyter.

 

Det var en lekeplass i nærheten av der vi bodde, som alltid ble sprøytet til  skøyteis om vinteren. Der kom vennene våre med nye skøyter etter jul. Men ikke vi. Vi visste at mor og far ikke hadde råd til å kjøpe skøyter til oss, så vi klaget ikke. Jeg pleide ta sparken noen runder på isen. 

Vi hadde ei ugift, barnløs tante, ei av disse ressurssterke kvinnene som så det som sitt kall å vise omsorg for andres barn. Hun ga oss alltid fine julegaver.  

En vakker julekveld på 60-tallet husker jeg spesielt godt. Vi hentet pakker under treet hver vår gang. Pakken ble høytidelig overrakt til far som leste høyt hvem den var til og hvem den var fra. "Til Asbjørg fra tante Jenny", leste far. Storesøstra mi åpnet gaven andektig mens vi andre så på. Skruskøyter! Ja, hun var jo den eldste av jentene, så det var hennes tur først, tenkte jeg. Kanskje det ble min tur et annet år. Men den ene pakken etter den andre fra tante Jenny inneholdt skruskøyter, til alle vi barna hadde fått. For en jubel det ble i stua!

Det året møtte vi opp på sportsplassen med skøyter på bena alle sammen! Takk for et fantastisk minne, tante Jenny!

Med dette juleminnet ønsker jeg dere alle RIKTIG GOD JUL!

Tante Jenny har jeg skrevet litt om før.

JUL I VÅRT HUS

Juletreet vårt

Lise med bloggen Bombalabla oppfordrer oss til å fortelle hvordan vi feirer jul.

Her er min fortelling:

Da jeg var liten ( på 60-tallet), var julen helt annerledes enn nå, og samtidig helt lik, når det gjelder innhold.

Om høsten dro vi ut i skogen på småbruket der vi bodde og så oss ut et juletre som vi merket med en sløyfe. Et par dager før jul dro vi ut og hentet det hjem. Lille julaften kom det på fot i stua. Da alle vi sju ungene hadde lagt oss, pyntet mor og far hele huset.

Hele dagen julaften var stua forbudt område for oss barn. Vi snudde oss bort når mor åpnet døra inn dit for å snike seg inn eller ut. 

Da klokka slo fem, gikk vi ut på trappa for å høre at kirkeklokkene ringte jula inn. Så stilte vi ungene opp foran stuedøra, den minste fremst, tre foran meg, jeg i midten og tre bak meg, eldstemann bakerst. Så åpnet far døra høytidelig. Alle ungene gispet i kor: Ååå, sååå fint!

Denne skikken har ikke vært mulig å videreføre til egne barn, vi har bodd med åpnere løsninger, og ungene har vært med å pynte treet, men aldri før lille julaften. Og treet tennes aldri før Sølvguttene synger julen inn kl fem.

Nå er jeg bestemor og med unntak av skikken med stengt stue til kl fem julaften, feirer vi jul slik vi gjorde i mitt barndomshjem. Juletreet tennes kl fem. Vi spiser når de som har vært i kirken kommer hjem ( som regel er jeg hjemme og steller til). Etter middagen går vi rundt juletreet og synger de fineste julesangene: "Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesus født",  "O jul med din glede og barnlige lyst, vi ønsker deg alle velkommen". Når vi er lei av dette, setter vi oss i salongen og leser juleevangeliet. Så synger vi høytidsverset ( "En frelser er oss født i dag").

Deretter er det på tide å åpne pakker. Ungene henter, etter tur, en og en pakke og leverer dem til far i huset. Han leser høyt hvem pakken er til og fra og mor noterer. Så følger alle spent med mens den heldige pakker opp. Alle må beundre. Er giveren tilstede, må det takkes pent i hånden.

Når barn og barnebarn er hos oss, tar dette timevis. Vi må spise marsipan, drikke kaffe og spise småkaker innimellom. Får noen musikk, må vi høre på den.

Til slutt er huset, som var så rent og ryddig før på dagen, ganske uryddig, og det er vi også. Trøtte barn må av og til få pakke opp de siste pakkene neste dag...

JULETREET

Rudolf Koivu

 Først må du finne et passende juletre.

J Willcox Smith

Så må du ta det med hjem.

Carl Larsson

Deretter må du pynte det så fint du kan.

J. J. Gould & G. Moore,1902

Før du tenner lysene.

Elsa Beskow

Da er det bare å nyte herligheten. Kos deg!

Jeg har funnet en blogg A Polar Bear's Tale som har utrolig mange fine julebilder av forskjellige kunstnere. Noen av bildene jeg viser her, fant jeg der. Vel verdt en titt hvis du liker julebilder.