NORSKE VERDIER

Debatten om norske verdier går frisk for tiden.
Min datter, Agnes Nedregård og hennes kunsgruppe Alt Går Bra har gående et prosjekt om "Den norske idealstaten".
Her er et spørsmål om hjelp til prosjektet fra henne til dere som følger bloggen min:

Jeg holder på med en liten uformell spørreundersøkelse som forprosjekt til et større kunstprosjekt av kunstnergruppen min Alt Går Bra. Har du lyst til å være med? Spørsmålet er: Hva kunne du tenke deg at var avbildet inne i dette våpenskjoldet? Din personlige idealstat? Din visjon for fremtids-Norge? Om du deler dine tanker med meg, så tegner jeg det for deg!

Du kan svare enten i en kommentar her på bloggen, eller direkte til Agnes:
agnes.nedregard@gmail.com

Du svarer med ord, Agnes tegner.
Har du lyst å være med på dette, blir hun glad, du får si din mening, og du får kunstnerens "oversettelse" av din norske idealstat i en tegning inne i våpenskoldet du ser øverst.

Takk for at du deltar!

SMYKKER

 
Denne sommeren har jeg sett mye vakkert. 

Vi har hatt norgesferie, og det er ikke dumt å se nærmere på hva vårt vakre land har å by på.
I dette innlegget viser jeg et lite utvalg av vakre smykker jeg har sett på to forskjellige utstillinger.
Vi begynner med Liv Blåvarps utstilling på Lillehammer Kunstmuseum.

Bildene er tatt gjennom glass, så de er ikke av beste kvalitet, 
men de viser hvilke smykker jeg stoppet
ved, og hvilke jeg stolt kunne båret. 
Det gjelder forresten alle smykkene!

Smykkene er store, skåret ut i tre, med hjelpematerialer som horn, metall og lær.
Noen har fått form som fugler.

 
Mange smykker er innkjøpt av museer og gallerier, eller er i privat eie, men en del var til salgs.

Prisen var opp mot 100 000 kr.

 Dette er bare et lite utvalg. Er de ikke flotte?



Senere beveget vi oss til Nore og Uvdal bygdetun, der bloggvenninne Ingun Kleppan har utstilling denne sommeren sammen med kunstgruppen Taiga. 

( Les mer på bloggen hennes: KLEPPANROVA )

Ingun jobber i sølv og mange andre materialer. 
Hun lager mange forskjellige typer smykker.
Her viser jeg et ørlite utvalg jeg så på utstillingen i Uvdal.

 Ingrid Betancourt

Ingun har laget en serie smykker som hyller sterke kvinner. 
Det er et stort og fantastisk prosjekt. Les mer om det her 

Sigrid Undset

Smykket til Anne Frank er en nål.

Gunvor Hofmo

Gunvor Hofmos dikt til den jødiske venninnen Ruth Maier

Begge utstillingene står fremdeles og har mye mer å by på enn det jeg viser her.

Gjett hvilket smykke jeg kom hjem med! :)

ALT GÅR BRA

Jacques Rancière

Noen ganger er det godt å strekke seg. 
På tirsdag fikk jeg strukket mine "små grå". 
Jeg var på et foredrag med den franske filosofen Jacques Rancière
Det var kunstnergruppen Alt Går Bra som arrangerte forelesningen. 
De har en serie på Landmark ( bar og arrangementsted i Bergen Kunsthall ) hvor de inviterer internasjonalt kjente filosofer til å snakke om ulike temaer som berører kunstfeltet.

Min datter, Agnes Nedregård, er en av stifterne av Alt Går Bra. Hun bor mye av tiden i Paris og har gjennom det fått kontakt med franske filosofer. 
Salen var fullsatt. Det strømmet på med folk og flere stoler måtte hentes.

Agnes og filosofen forbereder seg.

Agnes introduserer Jaque Rancière

Jacque Rancière snakket om kunst og politikk, veldig enkelt sagt.

Alt foregikk på engelsk, med en sterk fransk aksent. 
Når ting går meg litt over hodet, syns jeg det er morsomt å studere kroppsspråket til foredragsholderen. Jeg kunne jo ikke drive og ta bilder hele tiden, men jeg fikk fanget inn litt av det.

Dette er ikke stedet for å utdype innholdet i foredraget.
I stedet viser jeg et bilde av en mann som facsinerte meg med sine foredrag på NRK i min barndom. Det han sa gikk langt over hodet på meg, men jeg satt fjetret foran fjernsynskjermen og så på denne mannen som var så klok og snakket og snakket og snakket om viktige ting som jeg ikke forsto noe av:

Professor Francis Bull

Har du strukket deg i det siste?

DRONNING SONJAS KUNST OG FESTSPILLUTSTILLINGEN 2017 M.M.

Det er festspill i Bergen.
Under åpningen i går var været fint, men i dag plasket det ned.

Den røde løperen er klar. Blomsterpiken ( har ikke greid å oppdrive navnet hennes) er klar. Direktøren for Kunsthallen, Martin Clark, er klar. Festspillkunstneren  Jan Groth er klar. Sponheimen (fylkesmann) er klar og politimesteren ( Kaare Songstad) er klar.  
Mellom dem befinner også ordføreren (Marte Mjøs Persen) seg, men Sponheimen dekker henne. Og vi, publikum, er klare. Vi venter bare på dronningen.

Dronningen er ankommet, hun gir festspillkunstneren en klem. Blomsterpiken er ferdig med sitt oppdrag. Fylkesmannen, Politimesteren og Ordføreren snur ryggen til publikum og vender oppmerksomheten mot hovedpersonene. Utenfor bildet passer bevæpnet politi på.
(Jeg så bevæpnet politi i gatene første gang i Paris for noen år siden. Nå er det dessverre blitt et vanlig syn i våre egne gater.)

Før publikum kunne slippe inn, fikk dronningen og noen prominente gjester en egen omvisning. 
Vi ble stående i regnet og vente. Da fant vi ut at vi skulle ta en titt på dronning Sonjas egen utstilling et par hus bortenfor.

Det har vært en stor diskusjon her i Bergen om hvorfor dronning Sonja ble invitert til å vise sin egen utstilling på det nyoppussede kunstmuseet, og ikke en lokal, etablert kunstner.

Store kjeramikkrukker. Kunstner: Dronning Sonja.

Her kommer noen bilder fra dronningens utstilling, og etterpå viser jeg bilder fra Festspillkunstnerens utstilling, så kan dere selv avgjøre hva dere liker best.

Dronningen viste både kjeramikk og trykk i et stort spenn. Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at bildene er tatt med mobilkamera i all hast mellom flokken av publikum.

Alle bilder tatt av Jorun Roaldseth

Da vi kom tilbake til Kunsthallen var det fremdeles fullt av folk der. Dette er en anledning for å se og bli sett. Skal man fordype seg i kunsten, får man komme tilbake en annen dag.

Veggene i den store salen var blitt brukt som lerret :

Nærbilde av veggen.

En tekstil slik vi kanskje kjenner kunstneren best.

Den kjente streken til kunstneren har materialisert seg i metall.

Tegning. Publikum speiler seg i glasset på bildet.

Jeg kommer tilbake en dag det er roligere og mindre folk.

FESTSPILLUTSTILLINGEN 2017

HURRA FOR MAI!

Bilde av Festtelegram fra Telegrafverket

Flagget har vært oppe flere ganger denne måneden. 
Været har skiftet fra kulde, regn, hagl og vind til + 25 og sol her i Bergen i går formiddag. 
Så falt det 10 grader på noen minutter.

Har du hatt bunaden på?
Det er mange som leker bunadspoliti. 

Har du hørt at du ikke skal bruke paraply til bunad?
Sjekk dette gamle bildet av et brudefølge i Hardanger:

Fotograf . Knud Knudsen 1870-t

Damene har fått seg store, svarte paraplyer for å beskytte finklærne mot regn fra truende skyer. 
Foreløpig er paraplyene nedslått. 
Legg merke til konene med hvite koneskaut og jentene uten skaut. Ikke så mange som følger den regelen i dag.

Ønsker alle en fortsatt god mai!

GOD 17. MAI!

Det er ikke det å kle seg i bbunad eller ikke som er det viktigste på Grunnlovsdagen vår. Det er heller ikke det å følge reglene til det selvoppnevnte bunadspolitiet som er viktig. Det viktige er at hver enkelt feirer på sin måte og får lov å tilhøre et fellesskap i landet vårt.

GOD PÅSKE!

Gleden er å ha barnebarn på besøk!

God påske til dere alle!

Å EIE EI BOK

Dette gamle Nytestamentet er godt brukt. 

Jeg fant det i mors bokhylle. 

Det har tilhørt min tipp-tipp-oldefar.

 Det synes på bladene at fingre har bladd ivrig i boka.

Skinnet på permen er festet med hyssing og eieren 

Lars Knudsen Selland har skrevet navnet sitt. 

Denne informasjonen har jeg funnet på 

My Heritage om 

Lars Knudsen Selland. 

Han flytter og tar navn etter den nye gården Ottestad.

På neste side i Nytestamentet sitt har han skrevet:

" Denne bog Tilhører mig

Lars Knudsen Ottestad Aaret 

1858

Derfor bør ingen med mig

om Bogen trætte"

 og så gjentar han for sikkerhets skyld:

"Denne bog tilhører mig

Lars Knudsen 

Ottestad Aaret

1858"

Men ser vi nøyere helt øverst på siden, kan vi lese følgende:

"Skrevet den første juledag 

Lars Larsen Ottestad 1858"

Lars Larsen er sønnen til Lars Knudsen.

Tretter far og sønn om hvem som er rette eier av boka?

Lars Knudsen insisterer på at den er hans.

Også på siste blad gjentar han at Det Nye Testamentet tilhører Lars Knudsen Ottestad. 

Dette skriver han i 1861.

Vi ser at en ekte bokorm eller flere også har vært interessert i denne boka.

Å eie ei bok var stort på den tiden. 

De fleste hadde kanskje en Bibel eller salmebok i huset, 

eller et Nytestamente, en Postill (andaktsbok) 

eller andre oppbyggelige bøker.

For Lars Knudsen Ottestad synes det å ha vært ekstra kjærkomment å eie sitt eget Nytestamente.

Han lukket boka for siste gang i 1888.