JORDMØDRE

 I år er det hundre år siden min far ble født inn i en stor barneflokk. Neste år er det hundre år siden min mor ble født som den eldste av fem. I den forbindelse har jeg begynt å samle minner og historeier om Mor og Far og skrive det ned. 

Begge mine foreldre ble født i senga hjemme i huset hvor foreldrene bodde. Distriktsjordmora ble tilkalt og hentet av barnefaren. Fødekvinna reiste ingen steder, det var det jordmora som gjorde.

Det var Marie Flor som var jordmor da min mor kom til verden på Nesjegjerdet på Nesjestranda i Veøy i 1924. Min morfar måtte ro tvers over fjorden for å hente henne. Det var en strabasiøs tur. Jordmora ble hos fødekvinna til barnet var forløst og mor og barn stelt. Så måtte hun ros hjem igjen. Ei nabokone eller ungjente, "taus" som de ble kalt, hjalp til i huset mens den nybakte mora lå i barsel.

Mor som baby med foreldrene Anna og John

Fra Festskrift til Mor og Far: Marie Pedersdatter Bersås Flor var ei erfaren jordmor, hun hadde vært ansatt som jordmor i Veøy siden 1914, og fortsatte helt fram til 1964. Da var hun 72 år og hadde tatt imot rundt tusen barn. I boka «Jordmor på Jorda» skriver Edvard Hoem om tippoldemor si, Martha Kristine Andersdatter Sør-Nesje, som kom fra nabogarden til Nesjegjerdet. Hun gikk hele veien fra Nesje til Christiania for å utdanne seg til jordmor. Hun var ferdig utdannet i 1822 og var den første jordmora i distriktet. De var framsynte og standhaftige kvinnene på Nesjestranda.

 

 Jeg måtte stanse litt opp ved jordmødrene da jeg skulle skrive om mor og far. Jordmødrene var de første offentlige yrkeskvinnene her i landet.  Vi er vel, de aller fleste av oss, hjulpet til verden av ei jordmor. Vi kan godt hylle disse kvinnene, og etter hvert menn også, og takke dem for hjelpen!

Hva betyr ordet jordmor?

Tittelen «jordmor» brukes av begge kjønn. Etymologien til ordet «jordmor» er ofte forklart med at fødselen tidligere foregikk på jordgolv, men det finnes også andre teorier; enten «jord» i metaforisk betydning og jordmoren som en representant for jord-gudinner, eller basert på det norrøne ordet «jóð» for et lite barn.

MINNER OM BESTEMOR OG BESTEFAR PÅ NESJE

Julen er en familiehøytid. Nå i førjulstiden mimrer jeg litt om gamle dager og besøkene hos besteforeldre da jeg var lita jente på -50 og -60 tallet.
Det er ikke sant at alle hadde en bestemor eller bestefar i nærheten i gamle dager. Mine besteforeldre både på farsiden og morsiden bodde på en annen kant av landet. Vi så dem bare om sommeren og den eneste gangen vi feiret jul med dem, var da farfar fylte75 år 1. juledag 1954, da var jeg 1/2 år og husker selvfølgelig ingenting av det. Jeg har fortalt om slektsboken vi har skrevet om familien på farsiden før her på bloggen.

I dag vil jeg fortelle om mors foreldre som bodde på Nesje. Det er den samme bygda som Edvard Hoem skriver om i f.eks. "Slåttekar i himmelen". Bestefar ble kalt "John Gjerda" fordi han bodde på Nesjegjerdet. Det første jeg forbinder med dem er ferieturene vi tok hver sommer for å besøke dem. Da kjørte vi først oppover hele Gudbrandsdalen helt til elva begynte å renne "feil vei". Vi kjørte nedover Romsdalen, på smale, svingete grusveier med møteplasser og kilebakker, gjennom mørke, trange tunneler, til vi kom til sjøen som luktet annerledes enn vannet på Østlandet. Etter fergeturer og kjøring langs fjorden var vi framme. Turen tok det meste av dagen.

Bestemor og Bestefar drev en liten gård med 4-5 kyr. Det var ikke norsk rødt fe, men små vestlandkyr som het Grålin og Fagerlin. Kyrne gikk ute og beitet på jordene ned mot fjorden. Om kvelden tok Bestemor dem med inn i fjøsen. Hun bandt opp halene deres i et tau i taket når hun skulle melke dem for at de ikke skulle vifte henne i ansiktet, husker jeg. Melken tømte hun i et stort spann som hun hengte nede i brønnen til avkjøling. Melken smakte annerledes enn den vi kjøpte på butikken. Bestemor var snill og blid og glad og lo mye. Da mor var liten, ble hun plassert i en tønne for å være trygg mens Bestemor melket kyrne og stelte fjøsen, ble vi fortalt.

To store morelletrær stod ved innkjørselen til huset på Nesje. Bestefar hadde et svare strev med å holde fuglene unna morellene. Han hadde en hyssing bundet i en bjelle fra det ene treet og inn på soverommet. Fuglene lettet fra treet da Bestefar dro i hyssingen så bjellen ringte, men de kom snart tilbake for å spise de deilige morellene.
Bestefar tok oss med på fisketur i den gamle robåten sin. Når vi skulle ut og fiske, tok han på seg en gammel, svart filthatt. Den brakte fiskelykke.
Alle vi barna fikk prøve fiskelykken etter tur og vi fikk alltid fisk. Småtorsken kalte vi for "kroppung". Hvis vi fikk lyr, laget Bestemor blandaball med løksaus. Det var så godt!
Her finner du oppskriften på blandaball.