KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

fredag 20. april 2018

JEG BRODERER


Jeg broderer i solskinn og regn for å bli ferdig til B-open i morgen. 
Mange kunstnere åpner atelierene sine for publikum, og da er det jo fint å ha noe å vise fram.



Jeg er assistent for kunstgruppa Alt går bra og broderer et banner med teksten DEN NORSKE IDEALSTATEN. 
Jeg har skrevet om prosjektet før, og mange av dere har deltatt med bidrag . Prosjektet er i stadig utvikling.


Jeg er ingen habil broderer. Men litt erfaring har jeg, nok til at jeg sa meg villig til å brodere dette banneret. ( Et større banner er under planlegging).
Men det jeg har gjort før, har andre laget mønster til, nå måtte jeg selv tegne bokstavene så de passet til fontene Agnes ville ha.


Små korssting og telling har vært en stor utfordring for min tålmodighet! Men det har gått framover, sakte, men sikkert.


Nå er jeg endelig ferdig!
Hvordan det ble til slutt, viser jeg i neste innlegg.

Er du i Bergen i helgen er du velkommen til kunstnerverkstedene i C Sundsgt. 55 og ellers rundt i byen.

søndag 11. mars 2018

MORS HUS





Mor fikk bo hjemme helt til hun døde i høst, 93 år gammel. Huset stod ferdig i 1971 og lite er forandret i løpet av årene. Min datter, Agnes, tok en runde og fotograferte interiøret før vi rørte noe.
Nå begynner vi å nærme oss tømming av huset. Det er vemodig.

 
Mors hvilestol ute står tom

 
 
Gang i 1. etasje med dører til soverom og bad


Trapp opp til 2. etasje


Gang i 2. etasje


Gang i 2. etasje med dør til kjøkken og soverom


Salongen


Mors krok i stuen står tom


Spisestue. Selvvevd teppe på veggen


Arvet kiste og selvvevd teppe.


Kjøkkenet


Kjøkkenbordet


Nå er begge sengene tomme

torsdag 8. mars 2018

søndag 17. desember 2017

GLEDELIG OVERRASKELSE I JULESTRIA



Man stresser rundt på kjøpesentere for å få julegavekabalen til å gå opp. 
Alle barn og barnebarn må bli fornøyd. Lister sjekkes og det blir flere og flere poser og pakker å bære på.
En liten oppsummeringspause og påfylling av energi må til og vi detter ned ved et ledig bord på kaféen.
Mens vi venter på maten stilner plutselig musikken fra høytalerne og det blir deilig stille en stund.
Men så, hva er det?
Det er jo levende stemmer vi hører!
Det er som magi, lyden kommer allestedsfra:

"I en natt så klar og kald,
av en ung og tapper mor,
i en krybbe i en stall
fødtes håpet til vår jord."


Tusen takk til Haukeland songlag som gjorde julehandelen til en fin opplevelse og gav oss en stille stund midt i julestresset.
De overraskende gledene er de beste!

onsdag 6. desember 2017

NYTT KONGELIG BRYLLUP TIL VÅREN

Endelig kommer det et nytt innlegg på denne bloggen. 
Hva passer vel bedre, nå når vi har fått vite at det blir et nytt kongelig bryllup i Storbritannia til våren, enn å fortsette med de kongelige brudene Marie Linde Mayer har tegnet og skrevet om. 
Se forrige innlegg fra henne her

Mette-Marit er vår egen eventyrprinsesse. Den 25. August 2001 ble Mette-Marit og Håkon gift i
Oslo Domkirke. Kjolen var en nydelig og helt enkel kreasjon lagd som et samarbeide mellom
kronprinsessen, designer Ove Harder Finseth og syerske Anna Bratland. Diademet var en gave fra
kongen og dronningen og er fra 1910. Mette Marit har også senere bevist at hun er en stilbevisst
kvinne og det er tydelig å se at brudekjolen passer til hennes klassiske stil.





Märtha Louises kjole skilte seg ut fra de andre kongelige kjolene ved å være todelt.
Brudeantrekket er designet av Wenche Lyche og kjolen ble sydd av Anna Bratland som også sydde
Mette-Marit brudekjole. Kjolen skal være inspirert av liljen og hadde et tre meter langt slep.
Diademet er et arvesmykke fra dronning Maud.





Australske Mary og danske kronprins Frederik giftet seg 14. Mai 2004 i Københavns Domkirke.
Kjolen er designet av danske Uffe Frank og har båtutskjæring. Mary brukte også de samme
kniplingene som Dronning Margrethe brukte i sitt bryllup. Diademet var en gave fra Dronningen og
hennes mann, Henrik. Mary fikk designet nye øredobber som skulle passe til kjolen og diademmet.





Victoria giftet seg med Daniel den 19.juni 2010. Kjolen er laget av den svenske desgineren Pär
Engsheden som overrasket mange med sine korte ermer. Overdelen er 60-tallsinspirert og kjolen
har et 5 meter langt slep. Som sin mor, Silvia, brukte Victoria Prinsesse Josefinas diadem på sin
bryllupsdag.




Kate
Da Kate og prins William giftet seg den 29. April 2011 ble det britiske folket bergtatt av kjolen
hennes. Kjolen ble designet av Sarah Burton for Alexander McQueen og har satt standard for
mange bryllupskjoler siden. Ermene er inspirert av Grace Kellys kjole fra 1956, mens snittet er
kjent for å være en del av Alexander McQueens varemærke.


Marie Linde Mayer
Communications Coordinator and Photographer

Katoni ApS

Tusen takk til Marie!

mandag 16. oktober 2017

TAKK MOR


Kjære venner. 
Jeg lovte dere en fortsettelse på kongelige brudekjoler. 
Her kommer en annen historie.

Vi er seks gjenlevende søsken, alle i 50 - 60 årene. Vi er spredt rundt i inn og utland. Det trygge holdepunktet for oss alle var Mor. Hun har alltid vært der. Vi har alltid kunnet komme til henne.

Nå er hun borte. Hun sovnet stille inn mens vi var på besøk hos henne i høstferien.
Hun hadde hilst på sitt nyeste oldebarn, mitt barnebarn, Rima, og hold henne i fanget lenge, lenge, for få uker siden.
Nå var det ingen flere oldebarn på vei, ingen brylluper planlagt, de i familien som har vært syke, gikk det bedre med, nå kunne Mor få hvile. 

Vi sitter tilbake med uendelig takknemlighet. Og selvfølgelig sorg og savn. Som morløse barn føler vi oss, selv i vår alder.


Dette er det siste bildet som ble tatt av Mor. 
Min mann tok det av Mor og meg for å vise at vi var vel framme hos henne. Vi sendte det som melding til de andre søskena. 
Dette var lørdag 7. oktober. Mandag 9. oktober om formiddagen sovnet hun stille inn. Hun ble 93 år gammel.
Mor etterlater seg 6 barn, 11 barnebarn og 9 oldebarn.

På sløyfen til bårebuketten fra barn og svigerbarn står det:
Du omsluttet oss med din kjærlighet. Du gav oss av ditt livsmot. Takk.

Fra barnebarn og oldebarn står det:
Takk for at du var et levende forbilde for oss.

Fredag 20. oktober kl 12.30 blir det begravelse i Lillehammer kirke. 

Jeg skrev om Mor da hun fylte 90 år her

søndag 17. september 2017

KONGELIGE BRUDEKJOLER GJENNOM TIDENE


Det er lenge siden jeg har vist bruder på bloggen min nå.
Desto hyggeligere var det å få en e-post fra Marie Linde Mayer. Hun skriver:
Hei Jorun

På bloggen din har du veldig mange spennende innlegg om og bilder av bruder. Nylig er jeg blitt ferdig med en grafikk om kongelige brudekjoler og kom til å tenke på den da jeg var innom siden din. Jeg sender med grafikken så du også har mulighet til å se den. Jeg vil gjerne høre hva du synes om den :-) Kanskje det er noe du kunne tenke deg å publisere på bloggen? 

Selvfølgelig ville jeg det! Vi valgte ut noen kongelige etterkrigsbruder som Marie har tegnet og skriver om.
Først noen ord om prosjektet:

Siden jeg var liten har moren min arrangert tv-dag når det har vært kongelig bryllup. Vi feiret med
kake og pynt mens vi så på de flotte arrangementene og snakket om kjolene. For kjolene er
kanskje det mest spennende når man er liten og ser på kongelig bryllup, det er jo snakk om en
ekte prinsesse. Jeg synes fortsatt at brylluper og brudekjoler er magiske og har derfor laget et
prosjekt om de mest ikoniske kongelige brudekjoler.
Det er mange kongelige brudekjoler å velge mellom, men noen utmerker seg mere enn andre. Selv
om noen kjoler kanskje ikke ville vært like populære i dag har de fortsatt hatt mye å si for
brudeinspirasjon og mote på sin egen tid. Det er også spennende å se hvordan noen kjoler
kommer tilbake i brudemoten og gir inspirasjon mange år etter. 



Grace Kellys kjole og bryllup er på mange måter legendarisk. Grace giftet seg med fyrst Rainier av Monaco den 19. April 1956 i en kjole designet av Helen Rosen fra MGM Studios. Kjolen tok 36 syersker nesten 6 uker å lage. Det er særlig blondeermene som har blitt en klassiker i brudedesign. Det er også mange som sier at engelske Kates kjole hadde tydelig inspirasjon fra Graces legendariske kjole. 


Dronning Margrethe ble gift den 10. Juni 1967 med prins Henrik. Kjolen ble laget av hoffskredderen, Jørn Bender som også hadde sydd prinsesse Anne Maries brudekjole noen år tidligere. Kjolen var i et enkelt snitt og Margrethe bar et irsk kniplingsbrudeslør som var arvet fra hennes mormor, Margareta av Sverige. Det samme sløret ble brukt av kronprinsesse Mary da hun giftet seg med Frederik, Margrethes søn. 


Sonja og Haralds romantiske historie og kamp for å bli gift gjør at man kan forestille seg at hun var ekstra stolt og lykkelig over å bære brudekjolen den 29. August 1968 i Oslo Domkirke. Sonjas stil var kjent for å være enkel og veldig elegant, noe man også ser på brudekjolen. Det har aldri vært tvil om at Sonja var stilbevisst og selv i dag kan man bli inspirert av hennes antrekk, helt fra 60-tallet og til i dag. Brudekjolen var fra motehuset Molstad og Sonja bar ikke diadem, men et blomsterarrangement som ble brukt til å holde brudesløret.



Da Silvia skulle giftes med Carl Gustav av Sverige den 19. Juni 1976 ble hun inspirert av stilrene og klassiske detaljer. Kjolen hennes ble designet av Marc Bohan hos Dior. Sløret er fra fyrstefamilien Bernadottes, som Carl Gustav stammer fra. Det spesielle diademet er et arvesmykke som stammer tilbake fra da prinsesse Josefina ble gift med selveste Napoleon.

Diana var en av tidenes største moteikon da hun var prinsesse. Diana og Charles ble gift 29. Juli 1981 og kjolen bærer preg av å være fra 80-tallet. Brudekjolen er laget av britiske David & Elizabeth Emanuel og har et nesten 8 meter langt slep. Det er over 10.000 perler sydd på kjolen og bryllupet ble sett på TV av over en milliard mennesker. Dianas kjole var en av de mest bombastiske brudekjolene sett på en kongelig i moderne tid og også en av de mest ikoniske. Akkurat som henne har kjolen vært vanskelig å glemme. 

Marie har skrevet om og tegnet mange flere kongelige bruder, og vi fortsetter med den yngre garde i neste innlegg. Følg med, følg med!
Tusen takk til Marie Linde Mayer!
Communications Coordinator and Photographer

Katoni ApS

mandag 4. september 2017

TERJE VIGEN



Christian Krohg, Illustrasjon til Henrik Ibsen «Terje Vigen» (1892). Foto: Frithjof Bringager
Søskenbarna i familien skal skrive slekstsbok med utgangspunkt i Besta og Bestefar og generasjonene før og etter dem. Nå holder jeg på å skrive om far.
Da kommer jeg ikke utenom Ibsens dikt om Terje Vigen.



« Der bode en underlig gråsprængt en

på den yderste, nøgne ø;-

han gjorde visst intet menneske mén

hverken på land eller sjø;

dog stundom gnistred hans øjne stygt,-

helst mod uroligt vejr,-

og da mente folk, at han var forrykt

og da var der få, som uden frygt

kom Terje Vigen nær»



Far siterte Henrik Ibsens «Terje Vigen», han kunne mange vers utenat, og nå ville han at vi ungene også skulle lære dette storverket i norsk litteratur.

Magnar tok utfordringen og pugget Terje Vigen mens han tok oppvasken, Asbjørg fulgte opp mens hun tørket.

Slik har jeg begynt fortellingen om far. Men så må jeg jo ha en pause og lese gjennom diktet. Jeg kom aldri veldig langt i utenatlæringen. Nå har jeg lånt boken med illustrasjoner på biblioteket.

Diktet handler om nøden i Norge under Napoleonskrigen. Engelskmennene blokkerer Norge og spesielt Sørlandet blir rammet. Kornimporeten fra Danmark, som Norge er så avhengig av, er umuliggjort. Terje Vigen gir seg ut på havet i en robåt for å hente mel til sin lille familie, men blir tatt til fange av engelskmennene. Da han slipper ut etter mange år, er kone og barn døde.
Ved skjebnens lune møter Terje igjen engelskmannen som fanget ham. Terje er los og nå er det den engelske lorden, hans kone og datter som er i nød.
Det blir et tøft møte for Terje:

Morilden brændte der skægten fløj
mod land med sin dyre last.
Agter stod lodsen, stærk og høj,
hans øje var vildt og hvast.
Han skotted i læ mod Gæslingens top,
og til luvart mod Hesnæs-sund;
da slap han ror og stagsejl-strop,
han svinged en åre med bladet op
og hug den i bådens bund.

-----------

Din rige lady
er lys som en vår, 
hendes hånd er som silke fin,-
min hustus hånd var grov og hård,
men hun var nu alligevel min.
D i t barn har gullhår og øjne blå, 
som en liden Vorherres gæst;
min datter var intet at agte på,
hun var, Gud bedre det, mager og grå,
som fattigfolks børn er flest.

Se, det var min rigdom på denne jord,
det var alt, hvad jeg kaldte for mit.
Det tyktes for mig en skat så stor;
men det veied for dig så lidt.-
Nu er det gengældens time slår ,-
Thi nu kan du friste en stund,
som vel kommer op mod de lange år,
der bøjde min nakke og blegte mit hår
og sængte min lykke på grund.

Men Terje vinner striden med seg selv og redder den engelske lorden  og hans familie.

Lorden kom, og mylady med,
og mange, mange med dem;
de rysted hans hånd til farvel og Guds fred,
der de stod i hans ringe hjem.
De takked for frelsen da stormen peb, 
for frelsen fra sjøgang og skær;
men Terje strøg over barnets slæb:
"nej, den som frelste, da værst det kneb,
det var nok den lille d e r!" --

Det nest siste verset er det mange som kjenner igjen:

Slig var det jeg så ham en enkelt gang,
han lå ved bryggen med fisk.
Hans hår var hvidt, men han lo og sang,
og var som en ungdom frisk.
Til pigerne havde han skemtsomme ord,
han spøgde med byens børn;
han svinged sydvesten og sprang ombord,
så hejste han fokken, og hjem han foer
i solskin, den gamle ørn.

Men ble Terje rik, slik lorden lovet ham, det grunnet far på da han lå på det siste, omgitt bøker med klassisk litteratur.
Et sted sier Lorden til Terje:

Lorden, med lady og barn i arm, 
kom agter, han tog til sin hat:
"jeg gjør dig så rig, som du nu er arm,
hvis frelste du bær os af brendingens larm,"-
---

Det siste verset tyder ikke på noen rikdom for Terje

Ved Fjære kirke jeg så en grav,
den lå på en vejrhård plet;
den var ikke skøttet, var sunken og lav,
men bar dog sit sorte bræt.
D e r stod "Thærie Wiigen" med hvidmalt krift,
samt året, han hvile fandt.-
Han lagdes for solbrand og vindes vift,
og derfor blev græsset så stridt og stivt,
men med vilde blomster iblandt.

Les mer her: Terje Vigen





 

fredag 1. september 2017

DEN NORSKE IDEALSTATEN II

Her kommer de siste våpenskjoldene med tegninger av Agnes etter deres foraslag: Se her

Av Meg skrev: Viktig for meg er solidaritet - med mennesker som lever nå og de som kommer etter oss. Ta vare på hverandre og natur/ dyr. 
Agnes tegnet det slik:



Bratte Bakka skrev: Spanande prosjekt :) Eg er jo litt kardemommeloven eg då. respekt - toleranse- likeverd - sosialt ansvar og ellers å så må folk få gjere og vere det dei vil innan for greie og enkle grenser som felleskapet har sett. 
Agnes tegnet det slik:

Er det flere som har lyst å være med, nå når dere har sett hva dette går ut på, er det bare å legge igjen en kommentar.

Tusen takk til alle som deltok! Jeg skal holde dere oppdatert på hvordan prosjektet utvikler seg.

lørdag 19. august 2017

DEN NORSKE IDEALSTATEN


Spørsmålet er: Hva kunne du tenke deg at var avbildet inne i dette våpenskjoldet? Din personlige idealstat? Din visjon for fremtids-Norge? Om du deler dine tanker med meg, så tegner jeg det for deg!

 Dette spurte min datter, Agnes Nedregård om i forrige innlegg på bloggen min

Tusen takk til alle dere som tok utfordringen!
Her kommer foreløpig 4 av de våpenskjoldene Agnes har tegnet ut fra svarene deres.

Bjørn svarte:
Hei. Artig prosjekt Jeg kunne tenkt meg at våpenskjoldet var fylt opp med masse hjerter i flere lag. Er det noe som blir viktig framover, så er det at alle lag av befolkningen ser hverandre og at vi alle arbeider mot det klassesamfunnet vi allerede er på full fart inn i.:)

Her er Agnes sin tolkning:

Tove skrev:
Naturen er viktig for meg. Frodig natur, skog, vann fjell. Å oppleve naturen mred sitt vell av vakre farger kan jeg ikke leve uten! 

Her er Agnes sin tolkning:




Vilt og vakkert skrev direkte til Agnes med forslag om mange symboler. 
Her er Agnes sin tolkning:



Marit skrev:
Her må det tenkes... Men idealstaten jeg ser for meg er bygget på rettferdighet, omsorg og fellesskap og det varer hele livsløpet til hver innbygger. Hvordan dette skal uttrykkes i et våpenskjold vet jeg ikke.
Spennende prosjekt.


Her er Agnes sin tolkning: