KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

fredag 20. mai 2022

KONFIRMASJON

 

Mai byr på mange muligheter til å ikle seg bunad. Jeg har tidligere skrevet her på bloggen om at jeg har brodert bunad til barnebarnet som skulle stå konfirmant i vår. Endelig kom dagen.

14. mai var det stor fest og feiring av Ivrine. Her står hun i sin nye Gudbrandsdalen Festbunad sammen med meg. Jeg har på meg rekonstruert 1700-tallsbunad fra Gudbrandsdalen. Den kan brukes med jakke, eller bare skjorte og vest.

Men her handler det om konfirmanten. 

Ivrine var så flott, stolt og glad! Her er hun fotografert i Os kirke etter gudstjenesten. Etterpå var det fest.


Konfirmanten hadde selv bestemt hvordan bordet skulle pyntes. Hestejente, som hun er, har hun i mange år samlet på Schleich-hester. Disse har hun nå vokst fra, men hun fant ut at hun ville pynte bordet med dem, så alle gjestene fikk hver sin hest. De fine hjerteserviettene er det også Ivrine som har brettet.


Konfirmantens mor, min datter, Renate, har samme bunad som Ivrine. Renate sin bunad ble for tretti år siden brodert av min mor, Anna. Her avsløyfer mor og datter kaken de har bakt og pyntet sammen.


Jeg laget en fotobok til konfirmanten. Den inneholder bilder av hele prossessen fra vi var på Husfliden på Lillehammer og kjøpte stoff, garn og mønster, til den siste prøvingen av bunaden hos Bunadsbutikken på Os i Bjørnafjorden.

En bunad er dyr. Mange ville være med og spleise. Skorte, sko, sølv, veskelås osv. er gaver fra slekt og gjester. Konfirmanten er storfornøyd med dagen! Besta er storfonøyd med konfirmanten!


tirsdag 3. mai 2022

SKAL DET VÆRE EN SPASERDRAKT?

 Hva har man ikke i sine gjemmer? Hjemmets moteblad fra 1924!

Skal det være en spaserdrakt nå til våren? Et alternativ til bunad kanskje? Er de ikke fine?




fredag 8. april 2022

FABELAKTIG FERIE

Etter en mørk og tung vinter med korona trengte vi en ferie. Det ble en forskuttert påskeferie. Og det var ikke dumt. 

Vi dro en ettermiddag fra Bergen til idylliske Lærdalsøren Hotell.

 

Neste dag kom vi fram til denne idylliske hytta i fjellet i nærheten av Hundorp i Gudbrandsdalen. Vi var så heldige å få låne den av kusine Haldis og mannen Svein. For en herlighet! Reneste eventyrslottet  med gress og trollkjerring på taket og solid skigard rundt.

Her kunne vi ta på oss skiene rett utenfor skigarden og gå til nypreparerte løyper i vakker natur. Fint vær og passe mye snø. Lys i øynene og i sjelen.

 

Til og med jeg våget meg ut på skitur.

Også solnedgangen viste seg fram for oss:


Nede i bygda Sør-Fron ventet flere opplevelser. 

Ved gården Sygard Grytting står skulpturene "Flokk" av Gitte Dæhlin


 Tor blir liten i forhold til disse skapningene.

 



 

 

 

 

 

 

 

 Som navnet sier er det en hel flokk som står der på jordet og ser seg omkring i dalen.

I Sør-Fron har de også en spesiell kirke fra 1700-tallet. Den er åttekantet. 

 Vi var der en mandag utenfor sesongen, men støtte på en velvillig kirketjener som ga oss en spesialomvisning i den vakre kirken.

 

Som om ikke alt dette var nok, fikk vi en spesiell tur hjem til Bergen. En halo , en ring rundt sola, fulgte oss det meste av veien. Helt spesielt ble det over den snødekte Hardangervidda.

God palmehelg alle sammen!




søndag 27. mars 2022

TID FOR BRYLLUP?

Det er vår. Pandemien er på retur. Samfunnet er åpnet. Jeg tror det er mange som planlegger bryllup denne sommeren.


Ivrine 14 år viser Haldis sin brudekjole fra 1979
 

Jeg begynte bloggen som en "brudeblogg" som del av et kunstprosjekt jeg hadde om det å stå brud. Jeg har vist bilder av mange bruder på bloggen opp igjennom årene.

I den forbindelse samlet jeg på brudebilder og bryllupshistorier. Som et pluss til det er jeg blitt spurt om å ta vare på en del gamle brudekjoler. Det har jeg sagt ja til.

Over ser dere siste tilskudd av brudekjoler jeg "passer på". Barnebarnet mitt, som er konfirmant til våren, ville gjerne være mannekeng. Hun er vokst meg over hodet, men er superslank, så hun gikk rett inn i kjolen som ble brukt i 1979. Den gang var høy hals, høyt liv og lange ermer på mote. Brudekjolene skulle være tekkelige og romantiske.

Jeg har også denne brudens mors brudekjole i mine gjemmer. Det har jeg skrevet om her.

Ivrine 14 i Hjørdis sin brudekjole fra 1941

Her poserer barnebarnet i samme brudekjole. Den var sydd og båret av bruden i 1941. Stoffet er veldig tynt. Bruden var slank, høyreist og flott! Smal silhuett, markert liv, smalt, fotsidt skjørt, lange ermer og tett med trekte knapper bak var mote.

Samme dame sydde brudekjolen til sin tilkommende manns søster året før. Den er ikke så veldig forskjellig, stoffet er ganske likt. Denne har knapper foran. Bruden var ganske liten og nett. Denne kjolen skrev jeg om i Brudekjolemysteriet. Brudekjolen til Gunvor som jeg skriver om her, er enda ikke dukket opp.

Ivrine 14 år i Ester sin brudekjole fra 1940

Hvordan ser årets brud ut, tro? 

I følge brudemoter 2022 kan årets brud velge og vrake, men det kan gjerne være klassisk og vide skjørt. Og bruden trenger slett ikke tenke på at kjolen skal være "tekkelig", den kan godt vise både bare skuldre og bar rygg. Og det er mye mer blonder å se på mange brudekoler nå enn det var på disse jeg viser i dag.

Lykke til til alle som planlegger bryllup!

 



tirsdag 8. mars 2022

GRATULERER MED KVINNEDAGEN!

 

Foto: Even Rønningstad
Husk at alle mennesker er født av kvinner. Uten kvinner stopper verden!

fredag 4. mars 2022

KUNSTNEREN JAN GROTH

 Kunstneren Jan Groth er død. Han levde i 83 år og utrettet mye i kunstverdenen både her i landet og rundt om i verden.  

 I 2017 var han festspillutstiller under Festspillene i Bergen og jeg blogget om den utstillingen. Her er et lite tilbakeblikk:

Her ser vi han får klem av dronning Sonja som kom for å åpne utstillingen.

 Først fikk dronningen og prominente gjester en egen omvisning i utstillingen.

Etterpå slapp vi vanlige publikummere til. Ved slike åpninger er det alltid masse folk som vil se og bli sett, så jeg kom tilbake en annen dag for å se nærmere på kunsten og fotografere.

Jan Groth var kjent for sin spesielle og levende strek. Her i form av et vevd teppe. 

Han er veldig kjent for tekstilene sine. Min bloggvenninne Ingun med bloggen Kleppanova har blogget om dette. Verd å lese!

Han tegnet også sine vare, uttrykksfulle streker  rett på veggene i Kunsthallen.


Nærbilde av Jan Groths strek på veggen i Bergen Kunsthall under Festspillutstillingen 2017.

 

Streker på papir bak glass.


Her har strekene hoppet ned fra veggen og materialisert seg i tredimensjonal form.

Takk for din følsomme og vakre strek, Jan Groth. Takk for kunsten!








tirsdag 22. februar 2022

EN VELDIG SØRGELIG OG RØRENDE HISTORIE

 

Blåmeis. Foto: Eli Brager, Flickr.com CC BY-NC-ND 2.

Vi har besøk av veldig mange vakre fugler på fuglebrettet og i hagen. Flere vakre blåmeiser har vært trofaste gjester i hele vinter. Men i går skjedde noe veldig trist og rørende.

Det satt en blåmeis på rekkverket utenfor hagedøren med ryggen mot matfatet og kikket liksom inn på meg. Jeg hadde hørt et lite dunk tidligere, men tenkte ikke mer over det.

"Hei, lille venn! Sitter du der?" sa jeg da jeg så den lille fuglen. Så la jeg merke til at den så liksom ned foran seg. Jeg gikk nærmere vinduet i døren. Der, rett nedenfor hagedøren lå det en blåmeis på ryggen med føttene trukket opp under seg. 

"Å, nei!" tenkte jeg og ropte på mannen i huset som satt på hjemmekontoret. Han hentet litt papir og løftet den skadde fuglen opp. Vi så at den hadde blod på nebbet. Vi bestemte oss for å ta den inn for å se om det var liv i den. Vi ville ikke at den skulle bli mat for kattene som lusker i hagen. Det rørende var at fru Blåmeis stadig kom tilbake for å se etter maken sin.

Men tiden gikk og fuglen rørte ikke på seg. Den reagerte ikke da jeg skvettet litt vann på den heller. Vi måtte innse at det ikke var noe håp for den.

Dermed ble det en liten begravelse her i går for å feire den vakre fuglens liv og sørge sammen med maken. Vi fant et fint sted i hagen og spadde opp en liten grav.


Mannen i huset spikret et kors. Og vi fant en passende salme som vi spilte av så enken også kunne høre den. Litle fuglen framført av en pur ung Arve Moen Bergset.


Minneord over en blåmeis:

Kjære lille, skjønne Meisemann. Takk for all glede du har gitt oss med ditt blotte nærvær i hagen vår! Takk for at du valgte å besøke akkurat oss! Og unnskyld at vinduet vårt kunne se ut som en åpning du kunne fly gjennom! Du fikk en ond og brå død og det er vi lei oss for! Kona di sørger over deg. Det gjør vi også. Vi minnes deg med kjærlighet og vil huske deg lenge. Hvil i fred!


lørdag 19. februar 2022

VÆRET

Den siste tiden har det vært ganske surt vær i Bergen, med sludd og regn og snø om hverandre. Stor var derfor gleden (og forundringen) da Bergens Tidendes papirutgave i går trykket denne værmeldingen for kommende uke:

Bergens Tidende

Men akk, det var vel for godt til å være sant. For i dag trykket avisen denne rettelsen:

 


Så vi fyrer med den lille veden vi har igjen og holder oss for det meste innendørs en stund til. 

Men snart er det vår!

lørdag 12. februar 2022

PÅ KONSERT MED BJØRN TOMREN

 

   
Bjørn Tomren i aksjon under Stjernekamp på NRK Foto:nrk
 

Samfunnet åpner opp! Da vi kjøpte billetter til konsert med Bjørn Tomren, var det begrenset med plasser. Da konserten startet, var det full sal og ekstrakonsert samme kveld! 

Nå holder han konserter rundt i hele landet.

Det var så deilig å komme ut på konsert etter flere uker i en slags tåketilstand med viruset i kroppen og snart to år med forsiktighet og påpasselighet for å holde seg unna et visst virus som herjer.

Jeg er født i Tomrefjord i Romsdal. Der er også artisten, komikeren og tusenkunstneren Bjørn Tomren fra. Han ble vi kjent med under Stjernekamp på NRK i høst. Det var mange som hadde sansen for dette originale multitalentet fra den vesle bygda i Romsdalen.

Vi flyttet fra Tomrefjord før jeg fylte to år, så jeg skal ikke skryte på meg å huske noe derfra, men slekta er fra området, og det er alltid koselig med folk som snakker "familiedialekta". 

Vi hadde en herlig opplevelse med innslag av strupesang, joik, folketoner og diverse andre stilerarter, dyp bass, duett med samboeren Åse Britt Jakobsen bundet sammen med de utroligste historier, bl. a. fra Tomrefjord. Mannen fra Tomrefjord fikk meg til å le mer enn jeg har gjort på veldig lenge. Nå er Tomrefjord satt på kartet, en gang for alle, ikke minst fordi en sambygding, Knut Marius Djupvik, vant Stjernekamp forrige gang! Ikke verst for ei lita bygd!

Uansett hva du liker, ta kulturtilbudet i bruk nå når det er tilgjengelig igjen! Vi trenger mer enn vaksiner. Vi trenger en vitamininnsprøyting av kulturelle opplevelser! Og det var så absolutt konserten med Bjørn Tomren! En stor opplevelse!

søndag 6. februar 2022

SAMENES NASJONALDAG

 

Gratulerer med dagen, til alle samer!

Samene har et stort utvalg av nasjonaldrakter, felles for dem er at de er fargerike og flotte.


Dette bildet av Sametinget fra 2013 - 2017 fant jeg på Wikipedia.

I min barndom husker jeg det var moderne med samesko i selskinn (skaller) og røde sameluer, slik vi ser flere har på bildet. Det gikk vi rundt med og var kry og følte oss fine.


Skaller. Bildet hentet fra Tana Museum


  Så mye kunnskap om samisk kultur og historie hadde vi ikke. Norge har mye å be samene om unnskyldning for. Og det er helt utrolig at samer i dag skal måtte bli utsatt for hets og mobbing på grunn av sitt opphav og sin identitet. Heldigvis er det mange som er stolte, og mange som lærer seg språk som var i ferd med å forsvinne. I dag, og alle dager,  heier vi på samene!

Heldigvis har samene i 30 år fått ha sin egen nasjonaldag. Det var vel på tide!

mandag 24. januar 2022

DET MAGISKE JULETREET


Dette er vel en merkelig overskrift en måned etter julaften. Men vi har et virus å forholde oss til nå for tiden. Og det skaper krøll og problemer for mange. Da sønnen skulle ta med seg familien fra Oslo til Bergen for å feire jul, ville de teste seg for sikkerhets skyld. Testen slo dessverre positivt ut på ett av barna, selv om både hun (7) og lillesøster (4) hadde vært smittet fire måneder tidligere, uten å bli syke. Dermed fikk de ikke reise!

Over ser dere hennes reaksjon. Hun ble så sint på viruset at hun tegnet mange sinte tegninger med hunder som bæsjer på det!

Men denne helgen kunne de endelig komme! Så vi har feiret jul nå!

 Det som var spennende, var jo hvordan juletreet, en ekte, norsk gran, ville greie seg så lenge. Nå er vi en sånn gammeldags familie som ikke pynter juletreet før lille julaften. Til tross for det, har  grenene ofte begynt å henge så mye rundt 13. dag at noe av julepynten har falt av og det har vært et dryss med nåler under treet. Men ikke i år! Jeg snakket pent med treet og fortalte det hvordan det var denne julen. "Du må være snill å stå fint til barnebarna fra Oslo kommer", sa jeg.

Da det nærmet seg at de yngste barnebarna med foreldre skulle komme, så vi nærmere på juletreet og fikk oss en overraskelse!

Juletreet har fått mange nye skudd på øverste del! 

Nå er julefeiringen over for godt for denne gang, men jeg gruer meg nesten for å rydde ut det magiske juletreet!



søndag 9. januar 2022

LESESTOFF I DET NYE ÅRET

 

Godt nytt år!

Dette bildet viser alle bøkene jeg fikk til jul.

Bøker er alltid velykkede julegaver til den som har alt og er glad i å lese. Bokhylla er overfylt, men likevel er den fysiske boken alltid velkommen. Leseopplevelsen forsterkes av å holde boken i hånden, kjenne på bladene, lukte på den. 

Utseende på boken er viktig! Hvilken av disse bøkene virker mest forlokkende basert på forsiden?

Etter min mening er diktsamlingen til Stig Holmås den vakreste boken jeg har sett på veldig lenge!

Og derfor leter jeg selvfølgelig etter navnet på kunstneren/designeren. Jeg finner det med små bokstaver bakerst i boken: Augon Johnsen

Min datter, Renate Nedregård, ledet en happening, Bok & Bar hos Norli i Bergen sentrum, med bergensforfatterne Stig Holmås, Finn Bjørn Tønder, (hans siste bok skrev jeg om her,) Gunnar Staalesen og Morten Hammerborg i november. Jeg hadde tenkt meg dit. Ville ta med den allerede innkjøpte og leste boken av Tønder for å få den signert, men dessverre ble jeg forkjølet. Vi er jo forsiktige nå for tiden, så jeg fant det best å holde meg hjemme.


 


 Det er stas med personlig hilsen fra forfatteren.  Det var nok under bok & bar at denne signeringen skjedde og det resulterte i at denne vakre diktsamlingen lå under juletreet mitt.

Jeg skal skrive mer om de andre bøkene jeg fikk senere. Men altså nå, denne vakre, lille diktsamlingen: "Dagene er blitt fortere nå". For er det ikke sånn at med årene går dagene fortere? Julen kommer oftere og oftere. Ikke før har jeg ryddet den bort, så må julepynten tas fram igjen! 

Det fine med diktbøker er jo at de aldri blir ferdiglest. De inneholder små skatter som kan tas fram igjen og igjen! Anbefales!

Dette diktet står på baksiden av boken.

Fikk du bøker til jul? Eller hva var din beste julegave?