KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)
Viser innlegg med etiketten kvinnedagen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kvinnedagen. Vis alle innlegg

fredag 8. mars 2024

KVINNELIV, GJENBRUK, OMSØM OG LIKESTILLING

 Gratulerer med kvinnedagen, alle kvinner! 

Hadde det ikke vært for kvinnene hadde ingen av oss vært til!

I år er det 100 år siden min mor ble født. For å feire henne og far som gav meg og mine søsken og dermed våre etterkommere livet, har jeg i det siste arbeidet med å pusle sammen historien om ders liv for å hylle dem i et festskrift. Nå er manus levert til trykking.

I disse dager blir vi utfordret til ikke å kjøpe mer enn fem nye plagg pr. år. Det er ikke noen vanskelig utfordring for meg som har levd så mange år at jeg har skaffet meg mange flere klær enn jeg har bruk for. Da kom jeg til å tenke på det mor skrev om i brev til far da de var forlovet. Jeg har brukt mange av brevene hennes som kilde til festskriftet. 

Mor var hjemme hos sin mor på Nesje før bryllupet som stod sommeren 1948. Det var mye å ordne og vanskelig å skaffe alt av utstyr som måtte til for å skape seg et hjem etter krigen. Det var knapphet på alt. Mor ville gjerne ha en ny drakt. Damene gikk i flotte drakter på den tiden. Da var de velkledde og presentable og kunne vise seg både i byen og på bygda. Mor hadde nok fått seg drakt etter konfirmasjonen. Da var hun voksen og trengte voksenklær. Men ti år senere var drakten slitt og falmet. Det var ikke mulig å få tak i nytt stoff til drakt. Alle typer stoffer var mangelvare etter krigen. Da fant Anna og Anna, som både min mor og hennes mor het, ut at de kunne sprette opp drakten, snu stoffet og sy den sammen i de samme sømmene. Dermed var drakten fornyet. Stoffet var ikke like slitt og falmet på innsiden!

Drakt med jakke og skjørt var moderne på 40- og 50-tallet.

Jeg husker mor hadde en flott drakt med innsvinget jakke og smalt skjørt. Den jeg husker var nok nyere enn den omsydde.

Klær ble brukt, omsydd, lappet og stelt til de var helt utslitt. Da stoffet ikke kunne brukes til klær lenger, endte de opp som filleryer.

Dette er en fillerye som mor har vevd og jeg har arvet.

Vi har mye å lære av kvinnene som gikk foran, både når det gjelder å ta vare på det vi har og å greie oss med mindre.

Og så må vi aldri bli så mette og fornøyd vi kvinner i vår del av verden, at vi ikke ser at det er langt igjen for forferdelig mange kvinner i resten av verden. Omfanget av undertrykkelse av kvinner er ekstremt stort!

Og når unge menn begynner å skylde på kvinnefrigjøringen for at ingen vil ha dem, da begynner jeg å lure på hva som er i veien med disse unge mennene. Få opp øynene, gutter! Bli voksne! Slutt å tenke på å få! Tenk heller på å gi , så blir nok alt så mye bedre for alle!


onsdag 8. mars 2023

GRATULERER MED KVINNEDAGEN!

Hege Duckert på scenen på Ole Bull

Mandag var min datter og jeg på foredrag med Hege Duckert på Ole Bull Scene. Hun fortalte om norsk kvinnehistorie i 200 år. Det var inspirerende! Hun trakk fram kvinner som har gått foran og banet vei for oss. F.eks. gjorde hun oppmerksom på at kvinner lenge var umyndige, de var farens eiendom til han ga henne bort til en ektemann i brylluppet. Så, jenter, det er ikke en romantisk skikk at far fører deg opp kirkegulvet til en ventenede brudgom. Det er et tegn på at du er et uselvstendig vesen eid av en mann! Vi må være bevisste på hva vi holder på med!

Duckert fortalte oss at i Bergen er det flere skulpturer i det offentlige rom av buekorpsgutter enn det er av navngitte kvinner med klær på!

Denne boken går dypere inn i norsk kvinnehistorie. Velskrevet, lettlest, men grundig og viktig. 

Her i Norge tror mange at vi er i mål med kvinnesaken. Men det er dessverre langt fra sant.  Hvorfor tjener kvinner fremdeles mindre enn menn? Hvorfor er typiske mannsyrker bedre betalt enn omsorgsyrker? Hvordan kan kvinnehelse forveksles med skjønnhetspleie? Hvordan kan det ha seg at kvinner som følger oppfordringen om å gå inn i forsvaret av landet vårt utsettes for voldtekt, overgrep og hets? Hvorfor tror menn i overordnede stillinger at de kan ta seg tilrette overfor kvinner? Hvorfor blir eldre kvinner ikke regnet med i samfunnet? Hvorfor blir kvinner som varsler ikke tatt alvorlig? Hvorfor føder kvinner så få barn i Norge i dag? Kjære medsøstre, vi har langt igjen her i Norge.

Verre står det til ute i den store verden. Mye verre.

For hvordan er det med kvinners rettigheter til utdanning, yrkesvalg, til fritt å velge hvem de vil elske og dele livet med, likestilling, likelønn, kvinnehelse, rett til å bestemme over egen kropp osv. osv. i verden denne kvinnedagen i året 2023? På mange områder går det dessverre tilbake!

 "Global fremgang om kvinners rettigheter forsvinner foran øynene våre", sier FNs generalsekretær.

 I solidaritet med alle våre søstre verden over må vi fortsette å være bevisste og kjempe. Husk at alle, både menn og kvinner, er født av kvinner, - på velutstyrte fødestuer, i en enkel seng i et fattig hus, i en bil i veikanten på vei til fødestuen timevis unna, i ruiner etter jordskjelv under bygninger som er for dårlig bygd, i bomberegn og tilfluktsrom i krig, i fengsel osv. i det uendelige. Verden hadde vært avfolket hvis kvinner sluttet å føde barn!

GRATULERER MED KVINNEDAGEN!


tirsdag 8. mars 2022

GRATULERER MED KVINNEDAGEN!

 

Foto: Even Rønningstad
Husk at alle mennesker er født av kvinner. Uten kvinner stopper verden!

torsdag 8. mars 2018

GRATULERER MED KVINNEDAGEN!

Bilde: Jorun Roaldseth

Gratulerer med kvinnedagen! La ingen eller ingen ting stoppe oss!

lørdag 8. mars 2014

GRATULERER MED KVINNEDAGEN!



Gratulerer med kvinnedagen!
Denne dagen er ikke blitt til for at vi jenter skal være søte og snille og si at vi har det jo så bra. 
Den som har det bra, plikter å stå på for dem som ikke har det bra.

I dag har jeg lyst å hylle en som gjorde mye for kvinners kår i sin samtid, nemlig Elise Ottesen-Jensen (1886 - 1973)


Sitat Jeg drømmer om den dagen alle barn som blir satt til verden er ønsket, alle menn og kvinner er likeverdige, og seksualiteten er et uttrykk for kjærlighet, nytelse og ømhet Sitat
– Elise Ottesen-Jensen

Elise var barn nr 17 i en søskenflokk på 18. Moren var datter av en biskop og faren var prest. Elise begynte å stille spørsmål ved foreldrenes liv og lære og nektet å la seg konfirmere. Da søsteren var16 år gammel, ble hun gravid. Faren sendte henne til Danmark for å føde et "uekte barn", og tvang henne til å adoptere det bort for selv å slippe skammen.
Dette vekket Elises interesse for seksualopplysning og familieplanlegging og for å arbeide for å bedre forholdene for ugifte mødre og deres barn. Hun begynte å reise rundt og holde foredrag. Hun giftet seg med svensken Albert Jensen og bodde først i København, så i Stockholm.
Hun arbeidet også for å bedre underklassens kår og ble redaktør i tidsskriftet "Vi kvinnor".
Hennes livsverk bestod av så mye mer enn det lille jeg nevner her, og Elise er bare en av de mange kvinner som har banet vei for at vi i vår del av verden kan bestemme over våre liv som kvinner.
Vi lever midt i en verden der det fremdeles er langt igjen for våre medsøstre.

Elise kalte seg "Ottar", og det er der kvinnegruppen "Ottar" har funnet navnet sitt.

tirsdag 8. mars 2011

INTERNATIONAL WOMEN'S DAY 2011




Gratulerer med dagen kvinner i alle aldere, farger, former, fasonger, livssituasjoner og over hele verden!


Bildene under har jeg funnet på denne spennende siden som kalles Kvinnespor
Den viser bilder av kvinner i familie, arbeid og fritid.


Aagot Vengstad (Bøgseth) (1897-1945) på Gammelsentralen ca 1920. (N377)


Signe Staven bak disken i egen forretning i Trondheim.


Damegruppe fra Lie i 1912. Fra venstre: Marie Lie Kverndal, Signe Lie, Inga Lie, Berta Lie, Elise Lie Heggdal. (N294)


Baksterkurs på Staven (T H)


Fjøsvasking i Ner-Elda ca 1920 (N249)







Dette bildet er tatt av fotograf Nordland i Markeveien i Bergen for rundt 100 år siden. På den tiden begynte kvinner flere steder i verden å tenke på å forbedre kvinners stilling i samfunnet. 
Dette fant jeg i Stor Norske Leksikon om Kvinnedagen:

 
Den internasjonale kvinnedagen. 8. mars, ble innstiftet i København i 1910 på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress. I utgangspunktet skulle dagen fungere som en agitasjonsdag for kvinnestemmeretten (jfr. kvinnebevegelsen). Initiativet ble tatt av den tyske feministiske sosialdemokraten Clara Zetkin. Allerede året etter, 1911, ble dagen markert i flere land. I forbindelse med det internasjonale kvinneåret 1975 ble dagen proklamert som internasjonal kvinnedag av FN. I dag markeres den i større eller mindre grad av kvinner og menn over hele verden.
I Norge ble kvinnedagen markert for første gang 1915, da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo. Etter krigen er dagen blitt markert av Norsk Kvinneforbund. Etter at Kvinnefronten i 1972 tok initiativ til en større demonstrasjon i Oslo, fikk Kvinnedagen et nytt oppsving og møtte stor oppmerksomhet og interesse. Toppen ble nådd i 1976, da antallet arrangementer ble fordoblet fra året før. Etter Kvinnetiårets slutt og resten av 1980-årene sank mye av engasjementet. Fra 1990-årene er 8. mars blitt mer en viktig markeringsdag, og en dag hvor kvinners situasjon og posisjon står på dagsorden, enn den folkelige kampdagen den tidligere var.

Fra Store Norsk Leksikon