FLØRTESOFA OG BLOMSTRING I BERGEN

På 1990-tallet en gang fant jeg denne "flørtesofaen" fra 1880-tallet hos en brukthandler i Bergen. Jeg falt pladask og den ble en kjær del av inventaret. 
Men sofaen hadde for lengst sett sine beste dager, stoppen var på vei ut, fjæringen også, stoffet var slitt og det var hull på ryggen og armlenene. 
Dessuten var den trukket om i et typisk 50-tallstoff, noe som var helt feil til denne unike sofaen.

For noen år siden ble den plassert på soverommet, i en slags dvaletilstand.
Men når man fyller runde år, kan man jo ønske seg noe som er nokså dyrt.
Og i dag, en uke før selve dagen, kom gaven fra mannen min.

Er den ikke flott i ny drakt? Gulgrønn fløyel. Trukket om av fagfolk. Ingen fjærer eller stopp som tyter ut. 
Den får kanskje noen puter som selskap og et bord? Nå må jeg prøve meg fram.

Det hadde vært morsomt å høre om noen av dere har sett en liknende sofa. 
Det har ikke jeg. Møbeltapetsereren sa det står en på Slottet, men der har ikke jeg vært.

Ønsker alle en God Pinse med dette bildet som er tatt i hagen vår her i Bergen for et par dager siden, før regnet kom:

BUNADSBILDER

Etter en del problemer med bloggen, er jeg heldigvis tilbake.
(Plutselig hadde jeg greid å slette den!)
Skal prøve å holde meg unna for mye redigering heretter, jeg vet jo at jeg ikke har greie på slikt. Heldigvis har mannen min det :)

Fotograf C. Kørner, Stavanger

Bildet av disse fine damene i bunad med nisseluer, fant jeg i en bruktbutikk i Bergen. Kan ikke huske å ha sett denne kombinasjonen før. Syns de var søte og morsomme.

Fotograf Augusta Solberg, Torvet, Bergen

Her har vi en fin gjeng. Bildet er tatt utendørs, med en fotografvegg bak. Kanskje Augusta Solberg reiste rundt på landsbygda med fotoutstyret sitt? 
Tre par har pyntet seg i sin fineste stas og stilt opp til fotografering. Hendene på ryggen, slik skulle det visst være.
Jeg aner ikke hvem de avbildede er eller hvor bildet kan være tatt, men de fortjener å vises på bloggen.

Kjære følgere, det er veldig fint hvis dere hjelper meg med å kommentere hvis dere får opp dette innlegget, så jeg får sjekket om bloggen min er frisk igjen nå. Tusen takk!

FESTSPILL OG TO FLOTTE DAMER

To spennende kvinnelig kunstnere har store utstillinger i Bergen i forbindelse med festspillene. 
Jeg gleder meg!

Ellinor Flor

Form og fortelling
Hatter og objekter

20.05.14 – 22.06.14

Åpning tirsdag 20. mai kl. 19–21. Innledning ved Nina Skurtveit. Utstillingen er støttet av Bildende Kunstneres Vederlagsfond.
Siden jeg startet mitt utstillingsliv i 1980, har brokker av gamle klenodier fra møbel- og tekstilverdenen ofte vært de mest ansporende råmaterialene. Å søke blant det som lå gjemt i kjellere og på loft, ble både en ferd tilbake til et tapt terreng og en jakt på funn for fremtidig foredling. Gjennom gjenstandene og deres bearbeiding oppsto et grunnlag for form og fortelling, og dette samspillet har alltid vært et sentralt siktemål.
Det gjelder ikke minst innenfor mine hatteskulpturer, hvor ”små fortellinger” folder seg ut på begrensete arealer. Selv om denne objektkunsten fortsatt er mitt hovedanliggende, har jeg til denne utstillingen også gått opp i format med stofftrykk og tekstilcollager. For dermed å skape et visuelt vekselspill mellom rommene. Men uansett virkemidler så tar det tid å synliggjøre antydninger og temme fabuleringer. Titlene er ment som et supplement og agn til publikums fantasi.
Fotos: Guri Dahl

BERGEN KUNSTHALL:

Tone Vigeland er årets festspillutstiller i Bergen Kunsthall. Dette har jeg kippet fra deres nettside:

Tone Vigeland: Muster 22. MAI 2014 - 17. AUG 2014       KUNSTHALLEN Festspillutstillingen 2014 blir åpnet av kulturminister Thorhild Widvey torsdag 22. mai kl 13:00. HKH Kronprinsen vil være tilstede ved åpningen. TONE VIGELAND MUSTER FESTSPILLUTSTILLINGEN 2014 BERGEN KUNSTHALL 22. mai - 17. august 2014 Utstillingen åpner torsdag 22. mai kl 13:00 Tone Vigeland har siden 50-tallet vært i en særstilling i norsk kunstliv som en internasjonalt anerkjent smykkekunstner. Hennes arbeider er inkludert i samlingene til blant andre Victoria & Albert (London), MoMA (New York) og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design (Oslo). Midt på 1990-tallet utviklet hun sitt kunstnerskap i en ny retning og viste for første gang arbeider som var uavhengig av kroppen, og som i stedet er frittstående skulpturelle objekter. I Festspillutstillingen tar Vigeland et steg videre inn i et for henne hittil uutforsket format. Utstillingen "Muster" presenterer en serie nye, monumentale installasjoner og skulpturer spesielt laget for Bergen Kunsthall og Festspillutstillingen.

GAMLE FOTOGRAFIER

Fotograf: Ukjent

Da jeg var på jakt etter gamle fotografier i byens bruktbutikker i går,  fant jeg dette brudebildet fra 1930 tallet. 
Brudgommen ser godt voksen ut og er kledd i smoking og hvit sløyfe. 
Bruden i blank silkekjole med lange ermer. Sløret har den karakteristiske hetten på hodet, som er typisk for tiden. Flott, stor brudebukett av nelliker.

Fotograf: A. Mocsigay, Hamburg

Dette sjarmerende bildet med påskriften:" Til vore kjære tanter 22/5 - 1907" er tatt i Hamburg. 
Kanskje er paret på bryllupsreise, eller er det et forlovelsesbilde? Flott bart på herren, og romantisk frisyre på damen.

Til slutt i dag, viser jeg et bilde jeg kanskje har vist på bloggen tidligere, jeg har ihvertfall hatt det et års tid.

Fotograf: Ukjent

Dette tror jeg er forlovelsesbilde av kronprinsesse Märtha og kronprins Olav fra januar 1929. 
Märtha hadde hele fem fornavn, hun het: Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra. 
Et flott par!

BRING BACK OUR GIRLS

 

"Verdens bokdag

World Book and Copyright Day, innstiftet av UNESCO 1995, markeres 23. april hvert år med aktiviteter over hele verden. Bokdagen har til formål å oppmuntre til lesing og til utgivelse av bøker, samt å sikre forfatternes opphavsrett. Feiringen knytter an til en gammel tradisjon fra regionen Cataluña i Spania.
Fra midten av 1400-tallet har katalanerne feiret sin skytshelgen Sankt Georg 23. april; i nyere tid har dagen bl.a. vært markert ved at bokkjøpere i Cataluña får en rose for hver bok de kjøper.
Bokhandlere, bibliotek, skoler og foreninger har markert Verdens bokdag i Norge siden 1997.
23. april er trolig både Miguel de Cervantes Saavedras og William Shakespeares dødsdag."
Fra Store Norske Leksikon

Husk å kjøpe en bok i dag! :)

Da de to yngste barnebarna var på besøk her i påsken, hadde Ivrine (6 år) med seg egenforfattet bok.
Siden moren skriver bøker, kan vel hun også!
Boken inneholdt små historier, bl.a.en koselig om en jente som rir på hest for første gang; en skildring av våren og blomstene som er så pene; en skummel om dragene som spiste mennesker som gikk en tur, den slutter slik: "Dragene var mette"; en trist om en hest som skadet seg og måtte til dyrlegen og til slutt en morsom om dyrene i skogen:

 Noe kjent her? :)

Ellers, tusen takk for mange oppklarende kommentarer til mitt forrige blogginnlegg. 
Jeg tror Elin har løst mye av gåten med sine to kommentarer: Er du sikker på at det ikke står "pinsen"? og da jeg spør om pinsen var 15. mai i 1889, svarer hun: hm...nei.. Pinsen var nok den 9. juni det året.
Men om "Mor" giftet seg i pinsen 1889, og ga Irma bildet et annet år, den 15.mai? 
Tror kanskje dette kan være løsningen på gåten, jeg :)
Tusen takk, Elin!

PÅSKEKRIM?

Fotograf: M Pedersen, Hadsund

I helgen var det antikkmesse her i Bergen og der var selvfølgelig jeg. Dette vakre brudebildet med tidsriktig ramme, ble med hjem derfra.
Jeg falt ikke bare for bildet av den vakre bruden og den nydelige rammen, men også for påskriften bak på bildet.

Ikke så godt å lese her kanskje, men la oss se nærmere på de to påskriftene:

" Dette Billede skal Irma have. Mor" står det med skjelven håndskrift.

"Persen 1889 15/5 har givet Irma det Mor" står det på denne lappen.

Hva betyr det? Er det bruden som heter Persen og er gift 15/5 1889? Det kan hende. Er det Mor som er bruden? Litt rart siden hun skriver etternavnet. 
Her vil nok Mor gi Irma informasjon om hvem bildet er av og når det er tatt. Kanskje er det en bestemors brudebilde som går i arv til Irma?

Jeg fant navnet til fotografen, M. Pedersen, Hadsund, trykket på bildet bak innrammingen.
Hadsund er en by i Danmark, så mest sannsynlig er bruden dansk.
Bildet kan ha kommet til antikkhandleren fra Danmark, det spurte jeg ikke om, for jeg så ikke navnet på fotografen før jeg kom hjem og tok bildet ut av rammen. 
Eller bruden kan ha giftet seg med en nordmann og flyttet til Norge. Hvem vet?

Jeg syns det er rørende når gamle mennesker forbereder sin bortgang ved å fordele ting de er glad i til etterkommerne. Kanskje Irma var spesielt glad i dette bildet?

Men hvorfor havnet bildet hos en antikvitetshandler? Ville ikke Irma ha bildet fra Mor? 
Eller er det Irmas arvinger som ikke er interessert i brudebildet fra 1889?

Ikke så veldig kriminelt, kanskje, men mange spørsmål, ihvertfall!
Hva tror du kan ha skjedd her?

Jeg syntes ihvertfall Mors gave til Irma var rørende og fortjente  plass på bloggen.

https://www.facebook.com/photo.php?v=137058749671867

HVA SIER DE JA TIL?

Jeg fortsetter med det som hele tiden har ligget som bakgrunn for brudeprosjektet mitt.
Hva sier hun ja til?
Vi vet at halvparten av alle ekteskap ender med skilsmisse.
Men at halvparten av dem som gifter seg unge, fortsetter å leve sammen hele livet er jo veldig bra!

 

Vi vet også at det foregår mye vold og trusler bak fine fasader. 

Vet hun hvem hun sier Ja til?

Dessverre kan drømmemannen i noen tilfeller forandre seg til en voldelig despot etter en tid. Marerittet starter etter bryllupet for noen.

 

Og for noen ender det tragisk når de vil ut av forholdet. Partneren takler ikke dette, og resultatet blir mord.

Vi vil helst tenke på bryllup som en romantisk og lykkelig begivenhet. Og det er det jo!

Men noen ganger fortsetter det ikke slik. Dette er dessverre en del av historien. Det må vi heller ikke glemme.

Likevel, de fleste samlivsbrudd er heldigvis ikke så dramatiske, og skyldes vel for det meste at man vokser fra hverandre, eller finner ut at man ikke var så like som man trodde, eller at man ikke har samme mål for veien videre i livet.

Ta vare på den du er glad i, og ta vare på deg selv!

Illustrasjonsbilder: Manipulert foto av Jorun Roaldseth. ©

Personene på bildene har ingenting med innholdet i teksten å gjøre!

OPPUSSING AV BADET

Her er badet vårt i januar, ryddet og klart til oppussing.

Sånn så samme hjørne ut i februar etter at de hadde revet ut alt.

Å pusse opp badet er en grufull jobb. 

Firmaene reklamerer med at man kan dra til Syden

og kommer hjem til ferdig bad.

Men sannheten er at man må henge over dem med spanskrøret

og ikke engang dra på vinterferie en uke.

For hvis du ikke ringer og maser hver dag, gjør de ingenting!

Her har Cemal lagt fliser i samme området.
Nydelig arbeid.

Flisene var selvfølgelig 14 dager forsinket, 

og da de endelig kom, var halvparten knust. 

Sånn ser det ut i dag. 

Et gammelt toalettskap kjøpt på Fretex har fått et strøk båtlakk 

og fungerer som servantskap.

Men er det ferdig? Langt ifra. 

Klossettet er et kompromiss fordi det vi bestilte ikke passet til plasseringen

av kloakkrøret. Noe jeg mente de vel burde ha tenkt på og målt før klossettet ble bestilt.

Dusjveggen må spesiallages, så den venter vi på.

Kranen er skeiv og ikke den vi hadde bestilt, så den må byttes.

Speildører til skyvedørsskap må spesiallages, og først når det er på plass, kan de siste flisene legges

og taklistene komme på plass.

Men det er hyggelige og velvillige folk, og vi kjefter og ler om hverandre.

Akkurat nå står en ung dame og maler vinduet.

Og vi er veldig fornøyd med resultatet så lang.

Skal du pusse opp badet, vær TÅLMODIG OG IKKE REIS VEKK!

Håndverkere har mer enn nok å gjøre og bare den som maser får :)


Og mer fornyelse er det blitt i heimen:

Disse vårlige kuvertbrikkene var jeg så heldig å vinne på Amo sin blogg.
Herlig å få pakke i posten med spennende innhold.
Tusen takk, Anne-Mari! :)
 

FORNYELSE

Ukjent fotograf

 Hei alle sammen!

Jeg prøver ut litt fornyelse her på bloggen.

Navnet på bloggen, BRUDER I HUNDRE ÅR,

har gjort at jeg føler meg litt bundet.

Jeg har lyst å blogge om mye annet også.

Derfor har bloggen fått nytt navn: KK (kvinner &kultur)

Men det handler stadig om kvinner,

kvinners verden, kvinners liv, 

kvinners lengsler, håp, drømmer, prøvelser og gleder.

Det vil fremdeles dukke opp brudebilder med ujevne mellomrom

og mye annet.

Jeg er fremdeles takknemlig for brudebilder fra dere lesere 

og jeg håper dere følger meg videre, 

for innholdet på bloggen

vil dere kjenne igjen.

Derfor viser jeg noen bilder fra tidligere innlegg i reprise i dag:

Moderne brudekrone laget av IngunKleppan

Bilder av Jorun Roaldseth

Kommer snart tilbake med mer etter hvert som fornyelsen av bloggen blir ferdigstilt.

GRATULERER MED KVINNEDAGEN!

Gratulerer med kvinnedagen!
Denne dagen er ikke blitt til for at vi jenter skal være søte og snille og si at vi har det jo så bra. 
Den som har det bra, plikter å stå på for dem som ikke har det bra.

 

I dag har jeg lyst å hylle en som gjorde mye for kvinners kår i sin samtid, nemlig Elise Ottesen-Jensen (1886 - 1973)

	Jeg drømmer om den dagen alle barn som blir satt til verden er ønsket, alle menn og kvinner er likeverdige, og seksualiteten er et uttrykk for kjærlighet, nytelse og ømhet
– Elise Ottesen-Jensen

Elise var barn nr 17 i en søskenflokk på 18. Moren var datter av en biskop og faren var prest. Elise begynte å stille spørsmål ved foreldrenes liv og lære og nektet å la seg konfirmere. Da søsteren var16 år gammel, ble hun gravid. Faren sendte henne til Danmark for å føde et "uekte barn", og tvang henne til å adoptere det bort for selv å slippe skammen.

Dette vekket Elises interesse for seksualopplysning og familieplanlegging og for å arbeide for å bedre forholdene for ugifte mødre og deres barn. Hun begynte å reise rundt og holde foredrag. Hun giftet seg med svensken Albert Jensen og bodde først i København, så i Stockholm.

Elise stiftet Riksförbundet för sexuell upplysning (RFSU)

Hun arbeidet også for å bedre underklassens kår og ble redaktør i tidsskriftet "Vi kvinnor".

Hennes livsverk bestod av så mye mer enn det lille jeg nevner her, og Elise er bare en av de mange kvinner som har banet vei for at vi i vår del av verden kan bestemme over våre liv som kvinner.

Vi lever midt i en verden der det fremdeles er langt igjen for våre medsøstre.

Elise kalte seg "Ottar", og det er der kvinnegruppen "Ottar" har funnet navnet sitt.

BRUDEKJOLEMYSTERIET

Gunvor f. Roaldset og Kristian Gjermundnes. Fotograf Kirkhorn, Molde 1942

Her kommer mysteriet med den "gjenfunnede", men akk så forsvunnede brudekjole! 
Historien begynner pent og pyntelig her

Bruden er min tante Gunvor. 
Hennes eldste datter, Synnøve, fortalte meg at hun hadde funnet og tatt vare på morens brudekjole, om jeg ville se og fotografere den? Klart jeg ville.
Siden vi er så heldige å bo i samme by, gikk det lett. Datteren iførte seg brudekjolen over 70 år etter foreldrenes bryllup.

Privat foto

Vi beundret kjolen og sløret og tok nærbilder.
Den nest øverste knappen manglet, så Synnøve flyttet øverste knapp litt ned. Stoffet i kjolen er tynt, blankt og gjennomsiktig.

Privat foto

Synnøve hadde en hel vegg full av familiebilder og vi studerte dem, bl.a. dette av Gunvors søster, Ester og mannen Kåre:

 Mens jeg gikk hjemover med mine fotografier og formulerte et blogginnlegg i hodet, så Synnøve nærmere på brudebildet av vår felles tante Ester.

 "Vent litt! Var ikke overdelen på tante Esters kjole forbausende lik den Synnøve hadde hatt på seg nettopp?
Kan det ha vært slik at søstrene Ester og Gunvor giftet seg i samme brudekjole? 
Men fantes det ikke et bilde av de to søstrene der begge var iført brudekjole?"
En gjennomgang av familiealbumer bekreftet mistanken, det finnes to kjoler.
Albumbildet, tatt med amatørkamera en sommerdag, er et merkelig foto, siden søstrene er gift med års mellomrom, Ester i 1940 og Gunvor i -42.

Amatørfoto av f.v. Gunvor,  moren Karen, faren Matias og Ester. Privat.

Synnøve kontaktet meg: "Det er kanskje ikke den kjolen vi trodde!" 
Jeg kom på at jeg hadde sett et nærbilde av tante Gunvor som brud hjemme hos min mor. Hadde ikke tante Gunvor en sløyfe i halsen på det bildet? Det var ikke så lett å se på det lille amatørbildet, men på brudebildet i helfigur, som Synnøve hadde på veggen, kan sløyfen skimtes:

Fotograf Kirkhorn, Molde 1942

I vinterferien besøkte jeg min mor på Lillehammer og så nærmere på brudebildet av onkel Kristian og tante Gunvor. 
Jeg hadde til og med tatt med meg scanneren for å få vise dere bildet her på bloggen.

Her ser vi tydelig at tante Gunvor sin kjole er sydd i et annet stoff og med et annet snitt enn den Synnøve prøvde.
Jeg er overbevist, brudekjolen Synnøve har må være tante Ester sin!
Men hvor er da tante Gunvors brudekjole?! 
Synnøves søster, Karen, husker at hun fant den for mange år siden og prøvde å stryke den, men stoffet lot seg ikke glatte ut. 
Hvor den siden ble av, vet ingen.
Derfor er det fortsatt en gåte hvor tante Gunvors brudekjole har tatt veien.
Men er det ikke et nydelig par?