AVSLØRINGEN

Hei kjære venner. Av årsaker jeg ikke har vært herre over ( pc-død, venting på og tilvenning av ny, ny pc skal kommunisere med gammel scanner, ferie, sykdom, bryllup osv.osv. ) har jeg ikke fått skrevet videre på det som skulle være sommerlektyren på bloggen min. Nå er vi langt ute i september, så det er på tide å avslutte innlegget.
Det som har hendt før, kan du lese her,  her og  her
Her kommer endelig siste del:

AVSLØRINGEN

Mange år senere:
Odette og Jules er borte. Denise ber sin gamle venninne, Jackeline, være med og rydde huset. 
Det er tungt å gå gjennom gamle minner, vemodig og rart.
De kommer over en  skoeske full av gamle fotografier.

 -Her er et bilde av Pappa og meg fra min første kommunion!* utbryter Denise. 
- Å, så stolt han var av meg. Jeg var både glad og nervøs den dagen, husker jeg. Jeg har jo flere bilder fra den dagen i et album hjemme.

- Og se her, da! Mamma og jeg hadde det morsomt i en fotoboks. Jeg savner henne sånn!

- Oi, her tror jeg jammen det er et bilde av Mamma som gravid! Det må jo være meg hun går med. 
Jeg har alltid ønsket meg søsken, men det ble ikke flere barn på dem. Jeg har aldri fått vite hvorfor. 

Denise blir tankefull. Hun ser bort på Jackeline som holder et bilde i hånden. 

-Hva er det du sitter med der? spør hun venninnen.
Det er et bilde som er revet istykker, svarer Jackeline stille. 

- Få se! Hvorfor har noen rever istykker bildet av Pappa og meg!? Denise kjenner hjertet hamre. Det er noe hun vet at hun vet, men som aldri er blitt helt klart for henne.

- Jeg tror jeg vet noe du ikke vet, Denise, sier Jackeline. 
Den gangen moren din reiste bort og lot faren din og hushjelpen ta seg av deg. Husker du det?
Hva var det som skjedde da? Vet du det?
- Nei! utbryter Denise. Men det var en dårlig stemning hjemme lenge. Det har ligget som en uhygge i meg i alle år. Noe var galt, såpass forstod jeg jo.

- Jeg fikk tilfeldigvis vite det av mine foreldre mange år senere.
- Fikk vite, hva da?! Denise er på gråten.
- At din far hadde en elskerinne på den tiden din mor gikk gravid  med deg. Hun fikk ikke vite det før lenge etterpå, og da orket hun ikke være i samme hus som han.
Du vet det er så vanlig at menn har elskerinner, men...

Denise stirrer på Jackeline.
- Jeg ville ikke fortelle deg det. Hvorfor skulle jeg det? 
Det gikk jo bra med dem etterhvert. Hun kom jo tilbake til ham etter bare noen uker og så levde de sammen til døden skilte dem ad.

-Jeg har lyst å rive istykker alle bildene av Pappa. 
Hvordan kunne han! Var alt sammen en løgn?!
Denise gråter. Samtidig føler hun en slags lettelse over å vite, å forstå. Det var derfor Mamma ikke ville ha flere barn med ham. Det var en måte å straffe ham på.

Det er så lenge siden.
De to venninnene sitter lenge uten å si noe.

- Jeg tror likevel  de fant sammen igjen og var glad i hverandre, snufser hun. Hun tørker tårene og  graver videre i bunken av bilder.

- Se, her er de i på ferie i Nice, det må være et av de siste bildene som ble tatt av dem sammen, før Pappa fikk hjerteinfarkt. De hadde en fin tur dit. 
Og Mamma sørget seg syk da han døde.

- Vet du hva, Jackeline, jeg har lyst å finne et album og lime inn alle disse bildene. De er minner fra livet vårt, på godt og vondt.

Denne historien er oppdiktet på grunnlag av bilder av ukjente mennesker. Men hvordan bildene havnet hos en brukthandler i Paris, sier historien ingenting om. Kanskje er Denise også borte nå. Noen fant albumet med bilder  og tenkte " Vi vet ikke hvem disse menneskene er, kanskje noen andre kan ha glede av bildene?" Derfor leser du denne historien nå.

*Kommunion er et sakramente i Den Katolke Kirke. Det var vanlig å pynte jentene med slør når de skulle få sin første kommunion ( nattverd)

DET HEMMELIGHETSFULLE FOTOALBUMET

Sommerlektyre

 

Jeg fikk et mystisk fotoalbum til bursdagen min tidligere i sommer. 

Det var kjøpt i en brukthandel i Paris.

Sidene er fulle av fotografier, men fullstendig uten tekst. 

Menneskene som forteller sitt liv i bilder er totalt ukjent både for meg og for Agnes, datteren min som kjøpte albumet til meg.

Dette pirrer fantasien. Hva forteller bildene om familien? 

Hvem er disse menneskene? Hvordan var deres liv?

Jeg tar meg rett og slett den frihet å dikte en historie om den ukjente familien, hvis familiehistorie jeg har i mitt eie i form av autentiske fotografier sirlig innlimt i et album med svarte sider .

Dette blir sommerlektyre fra meg til dere som ønsker å lese.

I dag presenterer jeg bare hovedpersonen for dere. 

Mine damer og herrer, ta vel imot

Foto: Privat

Odette

Odette var en ung kvinne som vokste opp i 1920-tallets Paris. Faren, Jack var kjøpmann og moren, Nicoline var hjemme med de to døtrene Sibylle og Odette.

Odette var regnet som en skjønnhet i verdensbyen og mennene flokket seg rundt henne...

Neste innlegg handler om Odettes ungdom og valg av livspartner. Følg med, følg med!
Plutselig kommer det mer :)

FARSDAG

Gratulerer med farsdagen, alle fedre!

Farsdag er en dag for å minnes, for oss som har faren vår i Himmelen.

Jeg er takknemlig for arven etter far og minnene om ham.

På bildet her sitter jeg på fars fang i 1956. Bildet er del av et familiebilde der vi var fem barn. Her var jeg 2 år og hadde allerede fått en lillebror. Siden skulle det komme en bror og en søster til.
Far døde i 1991.

Jeg har et vakkert minne om far. 
"Mormor og de 8 ungene i skogen" gikk i Barnetimen for de minste på radioen, og den hørte vi på hver morgen.
En morgen gikk far og jeg hånd i hånd nedover veien fra småbruket der vi bodde i Saksumdalen. 
Det var vinter og isnende kaldt og mørkt. 
Det fantes ingen veibelysning. Stjernene glitret over hodene våre og det knitret i snøen under skoene mens vi gikk. 
"Far, kan ikke du og mor få et barn til, så blir vi de 8 ungene i skogen", sa jeg. 
Far syntes nok sju unger var nok å forsørge. 
"Jeg tror ikke det kommer flere barn til oss, Jorun," sa han. 
"Men se opp på himmelen, skal du få se noe fint", sa han og hukte seg ned til meg. 
" Ser du alle de stjernene som liksom klumper seg sammen der?" 
Han pekte. Jeg så. " Det er syvstjerna", sa far. 
"De syv stjernene, det er dere det, barna mine, er ikke det minst like fint som å være de 8 ungene i skogen?" Jo, det syntes jeg! 
Og etter det ønsket jeg meg aldri flere småsøsken. 
Hva kunne vel være en finere familie enn syvstjerna?!

Far var i alle år familiens hovedforsørger. 
Først arbeidet han på Tomren fabrikker i Tomrefjorden, Vestnes i Møre og Romsdal. 
Min familie ble, i likhet med mange vestlandsfamilier på denne tiden, "klimaflyktninger". Legen rådet oss til å flytte til Lillehammertraktene, fordi her skulle det være ekstra godt klima for asmatikere. 
Bildet av far og meg er tatt på Mesna Foto, Lillehammer, like etter at vi hadde blitt "Østlendinger".
Det var en tung overgang og en stor omstilling for foreldrene mine. Foreldre, søsken og all annen slekt og venner var langt unna, kulturen var på mange måter annerledes og det var ikke lett å finne hus og hjem for en så stor familie. 
Jeg tror de følte seg litt som flyktninger og hjemløse de første årene.

Bilde av far som liten. Han var født i 1923 i Nesset kommune, Møre og Romsdal. 
Han var stolt av at Bjørnstjerne Bjørnson hadde vokst opp i samme bygd, mens faren var sokneprest der.
Presten var en viktig øvrighetsperson. 
Da Soknepresten i Nesset skrev fars konfirmasjonsattest, føyde han en pynte-h til etternavnet, og dermed hadde far og senere hans barn og barnebarn et etternavn som skrives litt annerledes enn resten av slekta skriver sitt.

Konfirmasjonsbilde av far sammen med sine foreldre, Karen og Matias. 
Far hadde "et godt hode", men han var en av de yngste i en søskenflokk på 8, så det ble ikke råd til noen lang utdannelse. 
Han tok handelsskole, og jobbet med regnskap på kontor resten av livet. 
Drømmen gikk nok langt utenom det. 

Her er far avbildet på bryllupsdagen sin sammen med foreldre og søsken. Han hadde en bror og seks søstre.
Far var stolt av at barna fikk utdannelse og han hadde vært stolt av barnebarna og oldebarna.
Noen av oss er blitt vestlendinger igjen også, sånn kan det gå...

GAMLE FOTOTEKNIKKER

Daguerreotypi heter teknikken som har foreviget denne flotte damen.
Bildet kan ha vært tatt så tidlig som i 1840-årene. 
Les mer om daguerreotypi her
Jeg kjøpte det på Antikk- og samlermessen her i Bergen i begynnelsen av oktober.
Bildet har metall på bakveggen, slik at det virker som et speil. 
Snur man på bildet, ser man bare negativen.
Jeg ble veldig fascinert av den mystiske kvinnen på det mystiske bildet i det flotte etuiet.

Dette var kostbare og dyrebare ting. Bildet ligger i et etui med vakker dekor både inni og utenpå.
Etuiet kan lukkes med små hemper. Det hele måler 8 x 9 cm og er litt over 1 cm tykt.
Kanskje har ektemannen hatt med seg bildet av sin kjære på reise, og passet godt på at det ikke knuste?

De som ikke hadde så god råd, fikk mulighet til å ta bilder av seg selv og sine kjære senere, etter hvert som fotografiteknikken utviklet seg. Jeg er ikke sikker på hva teknikken disse bildene er tatt med heter.

Disse kortene med påmonterte portretter måler 10 x 6 cm. Selve portrettet er kun 2 cm høyt.

Selve fotografiet er ganske enkelt limt fast på kortet fra baksiden.

Så, hvem er disse to damene, fra hvert sitt sammfunnslag?
Noen ville bære med seg bildet av dem og fikk dem foreviget tidlig i fotografiets historie.
Takk til de flotte damene! Og takk til dem som har tatt så godt vare på bildene av dem!

GAMLE FOTOGRAFIER

Fotograf: Ukjent

Da jeg var på jakt etter gamle fotografier i byens bruktbutikker i går,  fant jeg dette brudebildet fra 1930 tallet. 
Brudgommen ser godt voksen ut og er kledd i smoking og hvit sløyfe. 
Bruden i blank silkekjole med lange ermer. Sløret har den karakteristiske hetten på hodet, som er typisk for tiden. Flott, stor brudebukett av nelliker.

Fotograf: A. Mocsigay, Hamburg

Dette sjarmerende bildet med påskriften:" Til vore kjære tanter 22/5 - 1907" er tatt i Hamburg. 
Kanskje er paret på bryllupsreise, eller er det et forlovelsesbilde? Flott bart på herren, og romantisk frisyre på damen.

Til slutt i dag, viser jeg et bilde jeg kanskje har vist på bloggen tidligere, jeg har ihvertfall hatt det et års tid.

Fotograf: Ukjent

Dette tror jeg er forlovelsesbilde av kronprinsesse Märtha og kronprins Olav fra januar 1929. 
Märtha hadde hele fem fornavn, hun het: Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra. 
Et flott par!

HVEM ER DETTE?

Fotograf S. Bjerkan, Levanger

Ukjent fotograf

Disse bildene har jeg fått av Gunda

Det er ikke bare på selve bryllupsdagen parforholdet skal dokumenteres. Mange bestiller time hos fotografen i forbindelse med andre milepæler i livet.

Dette er to ukjente par som har funnet en passende anledning til å la seg forevige, kanskje har de levd sammen i 25 år og feirer sølvbryllup?

Og nå havnet denne dokumentasjonen i gjenbruksbutikken til ContainerGirl

Heldigvis plukket Gunda opp bildene og sendte dem til meg.

Er det noen som kjenner dem?

Hvem tror du at de er?