BIRK OG BOBÅTEN

 

Birk og bobåten ved Bryggen i Bergen.

Barnebarnet mitt, Birk, har bygd seg bobåt sammen med faren sin. For to år siden tok han båten med seg nordover fra Bergen til Trondheim og bodde i den mens han studerte ved NTNU. Båten heter Dijkstra og det forteller noe om hva Birk har tatt mastergrad i. 

Før helgen kunne vi ta imot Birk og båten ved Bryggen i Bergen.

Bilde fra 2019. Innredningen i båten tar form.

 

 

 

I fjor dro Birk til Cambridge for å studere videre. I mellomtiden fungerte båten som hybel for en annen student ved NTNU. Nå i høst var tiden kommet for å hente båten hjem til Bergen igjen. Birk planlegger å bo i den i vinter.

Turen langs kysten har vært krevende. Han skulle forbi både Hustadvika og Statt i ruskete høstvær. Det førte til landligge flere steder. Da rakk han å få oppmerksomhet både i Molde og Ålesund bl.a. Det resulterte i oppslag i lokalavis og intervju på lokalradio og andre medier. Se her f.eks. og her

Vi gledet oss til å se han trygt hjemme igjen i Bergen.

Her kommer han inn Byfjorden.

Birk og båten på Vågen.

 Her oppe på taket sitter han på en enkel rørstol og styrer båten.

 Båten er en katamaran med to påhengsmotorer.

Velkomstkomité. Birk og båten ble ønsket behørig velkommen til Bergen.

Takvindu slipper godt med lys inn i boligdelen.

Her ligger han fint ved Bryggen.

Det var grått og vått i Bergen da Birk kom med båten. Jeg var veldig glad da jeg kunne se han trygt på land og båten fortøyd ved Bryggen.

LESEKIOSK

 

Nedenfor Nykirken i Bergen står denne gamle telefonkiosken. Slike telefonkiosker var et vanlig syn før i tiden da det var køer for å få lagt inn telefon privat i husholdningene.

 Jeg gikk ikke bort til denne kiosken for å ringe i dag. Jeg ble nysgjerrig fordi den så litt merkelig ut. Jeg ville se nærmere på den.

 

"Vernet kulturminne" står det på døren, sammen med et severdighetsmerke. Jeg har ringt fra sånne telefonkiosker mange ganger i mine yngre dager. Det er morsomt at de er tatt vare på som kulturminner.

 

Inni er denne telefonkiosken fylt opp med bøker av alle slag.

 

Jeg glemte å prøve om telefonen fremdeles virker og om jeg kunne ringe fra den.

 

Det er Bergen offentlige bibliotek som foreslår at vi gir og låner bøker her. En god idé. Lesekiosker finnes spredt rundt i hele landet. Her er en oversikt fra foreningen Les. 

Er det noen der du bor?

WC-LOGOER

 

nr 1

Det er så mangt man kan finne på når det er ferie og man reiser litt rundt.

I sommer fant jeg ut at jeg skulle ta bilde av skiltene på dodører. Man må jo benytte seg av en del offentlige toaletter når man ferierer. Alle disse har jeg funnet i Norge.

Til tross for svært ulike logoer, forstår man jo uansett at det er hit man skal når man har et nødvendig ærend. Noen er veldig greie og direkte, slik som disse to første. Ihvertfall hvis man kan lese og forstår norsk.

nr 2

 En annen variant i samme kategori som nr 1.

 

nr 3

Denne skulle vel heller ikke være til å misforstå. Do for flotte damer i litt landlige strøk med turisttekke?

 

nr 4

En litt mer moderne, urban dame?

 

nr 5

Her har vi havnet langt uti Huttiheita.

 

nr 6

Enkel og grei som de fleste forstår. Ingen kjønnsdeling her.

 

nr 7

Denne er vel også grei hvis du ikke har et språk som er altfor langt fra indoeuropeisk.

nr 8

Vi i Norge, og våre naboland, vil vel tenke at vi har funnet stedet vi leter etter hvis vi finner dette skiltet på ei dør?

 

nr 9

Her kan du gå inn og finne et avlukke uansett kjønn.

 

nr 10

Men tør vi gå inn her?

 

nr 11

Enkelt og greit selv om du har langbukse på deg den dagen.

 

nr 12

Stilig designskilt. Her er det plass til alle!

 

nr 13

Vinneren for meg denne sommeren, ble toalettet på Parkkaféen i Søndre Park, Lillehammer!

Hvilket skilt liker du best?

HÅNDARBEID OG SOMMERFUGLER

 Jeg broderer fortsatt på bunaden til barnebarnet som skal konfirmeres i mai neste år.   

 Jeg har skrevet om dette arbeidet før her på bloggen.

Det er mye arbeid å brodere Gudbrandsdals Festbunad. Det er utrolig mange sting som skal syes og det er mange farger å holde styr på. Oppskriften man får med fra Husfliden er ikke veldig tydelig. Derfor sjekker jeg både nettet og min datters ferdige bunad for å se hvordan det egentlig skal se ut. Datterens bunad var det min mor som broderte.

Skjørtet er nesten ferdig. Nå har jeg begynt på livet. Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå med gullbroderiet. Det krever at stoffet spennes opp på broderiramme.

 

Den ene siden av livet er ferdig. Nå gjenstår andre framdel av livet, ryggen, veske og lue.

 

Jeg har ordnet meg med et stativ til garnet. Det er 17 forskjellige farger. Godstolen er opptatt av de to skjørtdelene og sofaen er opptatt av broderidelen jeg arbeider på nå. Alle delene er tegnet på samme stoff. På salongbordet ligger tegning og bilder fra Husfliden. Mannen i huset får plass i en annen stol og har et hjørne på bordet til kaffekoppen sin.

Tidlig i sommer fikk jeg en hyggelig pakke med kort i posten.

Pakken var fra Ingunn med bloggen Bundingen. Jeg var nemlig så heldig at jeg vant en give-away hun hadde i forbindelse med sitt 10-års jubileum på bloggen. Ingunn strikker de lekreste ting! Jeg vant et par pulsvarmere i flettestrikk pyntet med små perler. Jeg ble så glad!

De er kjempelekre og utrolig deilige å ha på. Og de er lange nok til å sitte godt og varme hendene. Det er fremdeles godt og varmt ute, men før vi vet ordet av det, får jeg bruk for dem.

Vi har hatt en lang og god sommer i Bergen, og i august var det så tørt at vi måtte vanne i hagen. Det er ikke så ofte det skjer her i byen.

Sommerfuglbusken blomstrer fint nå, og for tiden får den daglig besøk av masse admiralsommerfugler. Det er veldig hyggelig besøk.

 

Fortsatt god september til dere alle!

BRUDEKRONER OG DRAKTER

 

Denne brudekronen kan du se i utstillingen Impulser på Maihaugen på Lillehammer. 

Skikken med å bære brudekrone kom til Norden på slutten av 1500 tallet får vi vite. Brudekronen var forbeholdt førstegangsbruder. Det var ikke uvanlig å gifte seg flere ganger, for hvis mannen døde, var hun avhengig av å finne seg en ny mann som kunne forsørge henne og barna. Sykdom og død var en del av hverdagen. Men hadde hun stått brud før, måtte neste bryllup bli enklere.

Brudekronene kunne se veldig forskjellige ut. Noen var av rent metall, andre av silke og fargede perler.

Hva denne er laget av, er ikke godt å si, men den er pyntet med silkeblomster og silkebånd.

Det var ikke hvit kjole på bruden den gang brudekrone var i bruk, men tvert imot fargerike drakter.

Og se hva jeg fant! Skjørtet i forgrunnen og jakken i bakrunnen er fra 1700-tallet og er utgangspunkt for bunaden jeg har. 

Rekonstruert 1700-tallsdrakt fra Gudbrandsdalen, laget på husfliden på Lillehammer.

I morgen skal jeg ikle meg min bunad med mønstrete skjørt, rød jakke og gul vest. 

Vi skal feire en konfirmant som måtte utsette selskapet sitt i vår, pga. strenge restriksjoner. Nå er det så varmt i Bergen at jeg kanskje ikke trenger jakke. Det blir nok en fin dag!

Bildene over er tatt på Maihaugen. 

Her ser du bilde av bunaden som bygger på plaggene fra 1700-tallet:

Foto: Arnfinn Johnsen. Bilde fra boka Bunader fra Gudgrandsdalen.

Jeg har skrevet om brudekroner og kronebruder på bloggen min mange ganger før. 

Her er et gammelt bilde:

 Bildet av dobbeltbrudeparet er fra et gammelt album jeg kjøpte på en antikkmesse i Bergen for mange år siden. Brudene er nok fargerike, men alle er preget av stundens alvor.

MAIHAUGEN, DE SANDVIGSKE SAMLINGER, LILLEHAMMER

 

 Maihaugen på Lillehammer er et levende museum som stadig utvikler og utvider seg. 

Museet åpnet som "De Sandvigske samlinger" i 1904. Det var tannlegen Anders Sandvig som reiste rundt i Gudbrandsdalen og samlet inn gamle ting og bygninger som folk syntes var umoderne. Derfra har Maihaugen utviklet seg enormt. Du kan se dronning Sonjas barndomshjem der, kulturarrangementer, moderne kunstutstillinger og gamle bymiljøer og bygårder fra Lillehammer, eldgamle gårder fra Gudbrandsdalen, stavkirke fra Garmo, dyr og gårdsdrift og mye, mye mer.

 Arne Durbans statue av Anders Sanvig. Foto hentet fra Wikipedia.

 Da jeg vokste opp på Lillehammer, tronet statuen av Anders Sandvig stolt på Stortorget. 

I 2012 kom RAM arkitekters omdiskuterte minnesmerke over Anders Sandvig opp ved inngangen til Maihaugen.

 

På nært hold ser det ikke ut som det har noe med Sandvig å gjøre.

 

Du må stå på utvalgte steder for å oppfatte at det er et portrett av den unge tannlegen som startet samlingene som ble til Maihaugen.

Men når man først ser det, er det jo stilig! Hva syns du?

Mer fra Maihaugen følger i neste innlegg.