BOLSØYBUNAD FRA ROMSDAL, NYTT BRODERIPROSJEKT

 

Mor på 70 årsdagen sin i sin fine Bolsøybunad. Her er hun bare et par år eldre enn jeg er nå.

Det gikk jo bra med forrige bunadsbroderingsprosjekt, så nå går jeg løs på et nytt! Utfordringen denne gangen, er at jeg ikke har noen bunad å se etter. Alle mine tre søstre har denne bunaden, men de er spredt i Frankrike, Sverige og på Østlandet. Og her er jeg i Bergen med min rekonstruerte1700-talls Gudbrandsdalsbunad uten broderier.

 

Min eldste datter var ikke moden for bunad da hun ble konfirmert på begynnelsen av -90 tallet. Men nå, når så mange i familien er utstyrt med bunad, har hun også begynt å ønske seg det. Og da må jo Mamma stille opp!

Bunad velger man jo gjerne fra et sted man har tilknytning til, eller der familien kommer fra. Datterens besteforeldre, på begge sider, kommer fra Møre og Romsdal. Mine foreldre kommer fra Romsdalen og flyttet til Lillehammer da vi barna var små. Derfor har så mange valgt Bolsøybunaden fra Romsdalen. Neste generasjon har valgt Gudbrandsdalens festbunad. Og jeg valgte altså en rekonstruert 1700-tallsbunad, da jeg skulle få bunad til 50 årsdagen. Da trodde jeg ikke at jeg ville klare å brodere bunad. Men nå har jeg altså kastet meg ut i det både til barnebarnet og nå til eldstedatteren min. Det blir spennende, og det blir sikkert litt blogging om prosjektet fremover.

Denne pakken fra Husfliden i Molde kom i posten til meg i går.

Den inneholdt garn og påtegnet stoff samt bilder av broderiene, -

-  mønstertegninger og en prøvelapp.

Jeg har fått Husfliden til å brodere de hvite, blondeaktige feltene. De er mye mindre enn gullfeltene på Gudbrandsdalsbunaden og krever skikkelig skarpsyn og stødig hånd.

Bolsøybunaden er todelt og kan fås med blått, rødt eller grønt liv. Skjørtet er blått. Fargen på bildene på min pc viser en gulere rødfarge enn det er på stoffet. 

Nå er det bare å prøve seg på prøvekluten i første omgang, så får vi se hvordan det går. Ønske meg lykke til! :)

KONFIRMASJON

 

Mai byr på mange muligheter til å ikle seg bunad. Jeg har tidligere skrevet her på bloggen om at jeg har brodert bunad til barnebarnet som skulle stå konfirmant i vår. Endelig kom dagen.

14. mai var det stor fest og feiring av Ivrine. Her står hun i sin nye Gudbrandsdalen Festbunad sammen med meg. Jeg har på meg rekonstruert 1700-tallsbunad fra Gudbrandsdalen. Den kan brukes med jakke, eller bare skjorte og vest.

Men her handler det om konfirmanten. 

Ivrine var så flott, stolt og glad! Her er hun fotografert i Os kirke etter gudstjenesten. Etterpå var det fest.

Konfirmanten hadde selv bestemt hvordan bordet skulle pyntes. Hestejente, som hun er, har hun i mange år samlet på Schleich-hester. Disse har hun nå vokst fra, men hun fant ut at hun ville pynte bordet med dem, så alle gjestene fikk hver sin hest. De fine hjerteserviettene er det også Ivrine som har brettet.

Konfirmantens mor, min datter, Renate, har samme bunad som Ivrine. Renate sin bunad ble for tretti år siden brodert av min mor, Anna. Her avsløyfer mor og datter kaken de har bakt og pyntet sammen.

Jeg laget en fotobok til konfirmanten. Den inneholder bilder av hele prossessen fra vi var på Husfliden på Lillehammer og kjøpte stoff, garn og mønster, til den siste prøvingen av bunaden hos Bunadsbutikken på Os i Bjørnafjorden.

En bunad er dyr. Mange ville være med og spleise. Skorte, sko, sølv, veskelås osv. er gaver fra slekt og gjester. Konfirmanten er storfornøyd med dagen! Besta er storfonøyd med konfirmanten!

HÅNDARBEID OG SOMMERFUGLER

 Jeg broderer fortsatt på bunaden til barnebarnet som skal konfirmeres i mai neste år.   

 Jeg har skrevet om dette arbeidet før her på bloggen.

Det er mye arbeid å brodere Gudbrandsdals Festbunad. Det er utrolig mange sting som skal syes og det er mange farger å holde styr på. Oppskriften man får med fra Husfliden er ikke veldig tydelig. Derfor sjekker jeg både nettet og min datters ferdige bunad for å se hvordan det egentlig skal se ut. Datterens bunad var det min mor som broderte.

Skjørtet er nesten ferdig. Nå har jeg begynt på livet. Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå med gullbroderiet. Det krever at stoffet spennes opp på broderiramme.

 

Den ene siden av livet er ferdig. Nå gjenstår andre framdel av livet, ryggen, veske og lue.

 

Jeg har ordnet meg med et stativ til garnet. Det er 17 forskjellige farger. Godstolen er opptatt av de to skjørtdelene og sofaen er opptatt av broderidelen jeg arbeider på nå. Alle delene er tegnet på samme stoff. På salongbordet ligger tegning og bilder fra Husfliden. Mannen i huset får plass i en annen stol og har et hjørne på bordet til kaffekoppen sin.

Tidlig i sommer fikk jeg en hyggelig pakke med kort i posten.

Pakken var fra Ingunn med bloggen Bundingen. Jeg var nemlig så heldig at jeg vant en give-away hun hadde i forbindelse med sitt 10-års jubileum på bloggen. Ingunn strikker de lekreste ting! Jeg vant et par pulsvarmere i flettestrikk pyntet med små perler. Jeg ble så glad!

De er kjempelekre og utrolig deilige å ha på. Og de er lange nok til å sitte godt og varme hendene. Det er fremdeles godt og varmt ute, men før vi vet ordet av det, får jeg bruk for dem.

Vi har hatt en lang og god sommer i Bergen, og i august var det så tørt at vi måtte vanne i hagen. Det er ikke så ofte det skjer her i byen.

Sommerfuglbusken blomstrer fint nå, og for tiden får den daglig besøk av masse admiralsommerfugler. Det er veldig hyggelig besøk.

 

Fortsatt god september til dere alle!

JEG BRODERER --- ALTSÅ ER JEG

Brodering er en meditativ, innadvendt aktivitet. Blogging er å vende seg utover mot kjente og ukjente. Det har vært stille på bloggen min en stund. 

Nå har det kommet en etterlysning om jeg fremdeles er her. Det er jeg.

Syklubben har måttet ha mange pauser dels pga. koronainnstramminger og forbud mot å møtes, dels pga. andre aktiviteter. 

Her kan du lese mer om syklubben vår. 

Men i mellomtiden prøver jeg å komme et lite stykke videre på bunaden til barnebarnet hver uke.  Konfirmasjonen er i mai 2022. Da håper vi at vi kan samles en stor gjeng og at samfunnet er tilbake til normalen.

Nå er jeg godt i gang med den tredje krusedullen av tolv nede på skjørtekanten. Det går sakte, for det er mange farger og mønstre på Gudbrandsdalens Festbunad. Mange steder er det bare noen få sting med hver tråd, så er det å bytte, eller finne et annet sted hvor tråden som sitter i nålen kan brukes. Noen sting her og noen sting der.

Samtidig diskuteres koronastøtte til kunst og kultur. Datteren min, Agnes, har skrevet et innlegg i Bergens Tidende. Kunsten blir ikke til i et tomrom. Det du ser av kunst i et galleri eller i det offentlige rom ligger det mange timers arbeid bak, arbeid som ikke vises. Ingen kunst skapes uten dette usynlige arbeidet.

En bunad blir ikke til uten utallige timer med arbeid som ikke synes på konfirmasjonsdagen eller i 17. maitoget. Slik er det med kunsten også. Utallige timer med arbeid alene på atelieret. Skal kunsterne overleve, trenger de også koronastøtte, på samme måte som næringslivet.

Nå får vi alle heie på hverandre de siste bratte bakkene og håpe vi får flere vaksinedoser og ikke ødelegge alt ved å begynne å krangle om smuler.

Stå på der du er og med det du holder på med!

SYKLUBB, BUNADSSØM OG EKTE PRØVEKLUTER

 

Døtrene mine, en svigersønn og jeg har startet syklubb. 

Vi har som mål å brodere Gudbrandsdalens festbunad til barnebarnet mitt som skal konfirmeres våren 2022. Min mor broderte mange slike til barnebarna sine. Mor døde i 2017. Nå må jeg ta opp arven, og døtrene mine og den ene svigersønnen har sagt seg villige til å hjelpe til. Dette blir et spennende prosjekt. 

Foreløpig øver vi oss på noen prøvekluter.

Det er veldig mye broderi på denne bunaden, så det er bare å sette i gang. 

Nederst på skjørtet er en blomsterbord og hele skjørtet er overstrødd med blomster.

Det er veldig viktig at ryggen blir fint brodert. Den er jo veldig synlig. Rutemønsteret inni blomstene her er sydd med gulltråd.

Alle bildene her er tatt av bunaden som mor broderte til min datters konfirmasjon

Gudbrandsdalens festbunad slik Husfliden viser den.