JUL I GAMLE DAGER

Bildet har jeg funnet her

Lille julaften var det ikke vanskelig for mor og far å be alle sju ungene legge seg tidlig. Da vi var i seng, pyntet mor og far juletreet og hele huset. 

Det var alltid kaldt i jula i gamledager. Innervinduene ble satt opp i midten av oktober. Julaften var det kommet ny bomull pyntet med glitterlenker mellom vinduslagene. Vi ungene var ute og lekte hele dagen for å få tida til å gå. Stua var forbudt område. Far kom hjem fra arbeid tidligere enn vanlig.  Kl. 17.00 ble vi barna stilt opp foran stuedøra etter "størsta", den minste fremst. Så åpnet far stuedøra og alle:"Ååå! Sååå fiiint!" Det var en stor opplevelse!

Jula begynte litt allerede før snøen kom om høsten. Da dro vi ut i skogen for å finne juletreet. Etter at vi hadde lett lenge og vel, og alle var enige om at dette var det fineste treet, hengte vi et merke i toppen på treet, slik at vi skulle finne det igjen når tiden var inne. 

Endelig, lille julaften, gikk vi ut og hogg treet og tok det med hjem.

Vi var ikke rike på penger, men vi fikk alltid god mat og julegaver til jul. Bestemor strikket fine, varme kofter til oss til julegaver. Mor sydde klær til oss som vi fikk til jul. Ellers fikk vi ofte skrivepapir i fine farger. Det brukte vi til å skrive takkebrev etter jul. Vi søskena skrapte sammen penger til bøker til hverandre. "Frøken Detektiv" til Kristin, en romantisk Evi Bøgenes-bok til Asbjørg, "Fem-serien" til meg og "Hardyguttene" til Toralf. Magnar fikk alltid Brylcreeme og "Skøyteboka", der han kunne notere rundetidene mens han hørte på radioen at Per Ivar Moe og de andre gikk fort på skøyter.

 

Det var en lekeplass i nærheten av der vi bodde, som alltid ble sprøytet til  skøyteis om vinteren. Der kom vennene våre med nye skøyter etter jul. Men ikke vi. Vi visste at mor og far ikke hadde råd til å kjøpe skøyter til oss, så vi klaget ikke. Jeg pleide ta sparken noen runder på isen. 

Vi hadde ei ugift, barnløs tante, ei av disse ressurssterke kvinnene som så det som sitt kall å vise omsorg for andres barn. Hun ga oss alltid fine julegaver.  

En vakker julekveld på 60-tallet husker jeg spesielt godt. Vi hentet pakker under treet hver vår gang. Pakken ble høytidelig overrakt til far som leste høyt hvem den var til og hvem den var fra. "Til Asbjørg fra tante Jenny", leste far. Storesøstra mi åpnet gaven andektig mens vi andre så på. Skruskøyter! Ja, hun var jo den eldste av jentene, så det var hennes tur først, tenkte jeg. Kanskje det ble min tur et annet år. Men den ene pakken etter den andre fra tante Jenny inneholdt skruskøyter, til alle vi barna hadde fått. For en jubel det ble i stua!

Det året møtte vi opp på sportsplassen med skøyter på bena alle sammen! Takk for et fantastisk minne, tante Jenny!

Med dette juleminnet ønsker jeg dere alle RIKTIG GOD JUL!

Tante Jenny har jeg skrevet litt om før.

TILBAKEBLIKK

Margit med elevene sine tidlig på 60-tallet. "Jenta" går her i 2. klasse og sitter som nr.2 f.v. Helt t.h. veslebroren som gikk i 1.klasse. For anledningen med vasskjemma hår.

Det var en gang for lenge, lenge siden ei sju år gammel jente begynte på en liten grendaskole i en liten dal i gamle Fåberg kommune.
Skolen var todelt,- 1., 2. og 3.klasse gikk sammen og hadde Margit Hagen som lærerinne. 
Hun ble ikke kalt frøken, hun var bare Margit.
Margit spilte fele til morgensalmen. Hver skoledag startet med salmesang.
Skolen hadde to klasserom og en sal i andre etasje. Oppe på salen lærte Margit barna folkedans. 
Jenta husker "Og jenta ho går i dansen med raude gullband" og "Har du sett Per Sjuspring danse?"

Før jul stod et stort juletre pyntet på salen. Margit lærte barna å synge "Du grønne, glitrende tre god dag" til Edvard Griegs melodi. Den var vanskelig, syntes jenta.

Skolen hadde ikke vannklosett, men det var ikke det spor rart. Alle jenta kjente hadde utedo, vannklosett hadde hun aldri sett da hun begynte på skolen. Doene var i et hus for seg, med en gang utenfor og runde hull i dørene og på setene.
I friminuttene lekte de minste barna for seg, de store hadde friminutt til andre tider. 
Når friminuttet var slutt, kom Margit ut på trappa og klappet i hendene. Det var ingen klokke som klang på denne vesle skolen.

Da jenta gikk i tredjeklasse, flytta familien til ei større bygd og en større skole. Derfor er ikke jenta lenger trygg på å skrive nynorsk, eller danse folkedans, for det lærte hun ikke på den nye, store skolen. 

I voksen alder har jenta, som for lengst er blitt bestemor, tenkt at Margit Hagen var en kulturbærer i bygda. Men det var den mannlige overlæreren som fikk mest oppmerksomhet og heder.
Dette blogginnlegget er ment som en liten hyllest til Margit og alle de andre lærerinnene som har arbeidet og lært oppvoksende slekter langt mer enn å lese, skrive og regne, men å bli glad i kultur og å bli "gangs mennesker" uten å få så mye takk for det. Takk, Margit!

GAMLE DAGER

Fra venstre: Kristin f 1952, Magnar f 1949 bak, Toralf f. 1955 foran, Asbjørg f. 1950 og meg, Jorun f. 1954

I dag vil jeg reklamere for en morsom bloggidé som A Foreigner in Italy har startet. Det er en Mimreblogg der alle som vil inviteres til å sende inn bilder fra gamle dager og fortelle litt om bildet og minner de har rundt det. Var ikke det et morsomt initiativ? :)
Gamle dager trenger ikke være så veldig lenge siden. Årene går jo så fort og plutselig har vi glemt hvordan det var.

Her er mitt bidrag:
Bildet over er fra slutten av 1950-tallet. Det viser meg og mine søsken i vårt ferieparadis hos Bestemor og Bestefar på Nesje utenfor Molde. ( Vi hadde to yngre søsken også, Johan f. 1958 d. 1980 og Anne-Toril f. 1959) Mor, som fremdeles er frisk og sprek, fødte altså 7 barn i løpet av 10 år. Det var ikke helt vanlig, selv på den tiden å ha så store barneflokker.
Dette er mors hjemsted. Vi hadde flyttet til Lillehammer fordi det var bedre luft der for min eldste bror som led av astma. Mange vestlendinger med astma flyttet til Lillehammer på den tiden.
Vi elsket å være på Nesje i feriene. Her er vi på vei ned til sjøen for å bade. Det var eksotisk å få bade i ekte saltvann. Vi fikk også ro ut og fiske og gå på stranda og samle skjell.
Som dere ser var "ballongbukser" på moten :)

Huset på bildet står fremdeles, men det er ombygget og modernisert flere ganger.