KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)
Viser innlegg med etiketten Paris. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Paris. Vis alle innlegg

fredag 19. mai 2023

GATELANGS I PARIS

 

Gatebilde fra en passasje i Paris

 

I begynnelsen av mai reiste vi fra Bergen til Paris. Vi besøkte min datter Agnes og mannen, som deler av året bor i en leilighet sentralt i byen. Derfra kunne vi rusle gatelangs og få med oss mye fint og spennende. 

For det første, det yrende folkelivet. Og så ble jeg betatt av de mange overbygde passasjene med glasstak og nydelig mosaikkgulv. Det hadde vært noe for Bergen!


Parken ved Palais-Royal
'

Parken ved Palais-Royal ble en favoritt. Der fant vi også en fortausrestaurant som solgte crepe. Det hører med når man er i Frankrike.
Å spise på fortausrestaurant hører med

Marked i Paris

Agnes tok oss med til et marked som solgte alt mulig. Jeg ble så opptatt at jeg glemte å ta bilder. Men mannen min knep meg i å løfte en liten treningsmanual som var til salgs, og det skjer ikke så ofte, så det måtte han forevige. Jeg kjøpte den ikke!

Vi fikk billetter til Louvre:

Glasspyramiden ved Louvre

 
Gjennom glasspyramiden kan man se ned på de besøkende inne i museet.

og fikk endelig sett Mona Lisa:

 

Mona Lisa henger godt skjermet bak en glassvegg med rekkverk foran

 og Nike fra Samothrake blant veldig mye annen stor kunst:

Nike står i trappeoppgangen  

Det var mange statuer av menn til hest å se rundt i Paris.Som f.eks. denne av Ludvig 14. utenfor Louvre. 

Statue av Ludvig 14. til hest

 

Men plutselig dukket denne fargerike damen opp. Yayoi Kusama ruvet i bybildet.

Kusama maler prikker i Paris
 

Vi tok også en tur opp til høyden der den kjente kirken Sacre-Coeur ligger. I trappene opp mot kirken var det gratis rocke-konsert og stor stemning.

Friluftskonsert i trappene opp til Sacre-Coeur

Kirken var åpen, som de fleste andre kirker vi så. Inne i kirken var det fotoforbud. Masse fantastisk kirkekunst! Og fra høyden utenfor kirken var det flott utsikt over byen.

Utsikt over Paris fra Sacre-Coeur

Sacre-Coeur ligger på Montmartre, det gamle kunstnerkvarteret i Paris. Der kan du få tegnet eller malt et portrett av deg selv. Kunstnerne sitter tett i tett.

Hvis du ønsker et portrett av deg selv, er det bare å henvende seg til en av de mange kunstnerne.


Vi tok også en tur langs Seinen.

Nettinggjerdet på rekkverkene med alle hengelåsene som tynget ned broene var borte og erstattet av pleksiglass, men overalt hvor det er mulig i denne romantikkens by, forsegler fremdeles forelskede par sin kjærlighet og kaster nøkkelen i håp og tro om evig lykke sammen.

 Langs Seinen er kassene til selgerne som selger bilder, bøker, tegneserier og gamle bildealbumer på plass.

Notre Dame er under reparasjon bak stillaser.

På rusleturen gatelangs kom vi over flere gatemusikanter. Publikum lot seg rive med:

Gatemusikanter spilte opp til dans

Vi dro til Paris for å feire at vi giftet oss i denne byen for 30 år siden. Agnes og Opie tok oss med til en restaurant med flott art nouveau dekor. Mannen spiste snegler. Jeg holdt meg til tryggere kost. 


Flott art nouveau-dekor i restauranten


Dette, og mye, mye mer er inntrykk vi har med oss fra besøket i Paris. Etterpå besøkte vi min søster i Sør-Frankrike. Bilder derfra kommer en annen gang.





torsdag 18. april 2019

NOTRE-DAME

Brannen i Notre-Dame har forskrekket og rystet oss denne påsken. Og gjort oss uendelig triste.
Vi var der for tre år siden. Her er noen bilder fra dengang.



Fasaden mars 2016.
Spiret. Borte for alltid.



Alteret og rosevinduer.


Natt i Paris.

fredag 9. september 2016

AVSLØRINGEN

Hei kjære venner. Av årsaker jeg ikke har vært herre over ( pc-død, venting på og tilvenning av ny, ny pc skal kommunisere med gammel scanner, ferie, sykdom, bryllup osv.osv. ) har jeg ikke fått skrevet videre på det som skulle være sommerlektyren på bloggen min. Nå er vi langt ute i september, så det er på tide å avslutte innlegget.
Det som har hendt før, kan du lese her her og  her
Her kommer endelig siste del:

AVSLØRINGEN

Mange år senere:
Odette og Jules er borte. Denise ber sin gamle venninne, Jackeline, være med og rydde huset. 
Det er tungt å gå gjennom gamle minner, vemodig og rart.
De kommer over en  skoeske full av gamle fotografier.



 -Her er et bilde av Pappa og meg fra min første kommunion!* utbryter Denise. 
- Å, så stolt han var av meg. Jeg var både glad og nervøs den dagen, husker jeg. Jeg har jo flere bilder fra den dagen i et album hjemme.


- Og se her, da! Mamma og jeg hadde det morsomt i en fotoboks. Jeg savner henne sånn!


- Oi, her tror jeg jammen det er et bilde av Mamma som gravid! Det må jo være meg hun går med. 
Jeg har alltid ønsket meg søsken, men det ble ikke flere barn på dem. Jeg har aldri fått vite hvorfor. 

Denise blir tankefull. Hun ser bort på Jackeline som holder et bilde i hånden. 

-Hva er det du sitter med der? spør hun venninnen.
Det er et bilde som er revet istykker, svarer Jackeline stille. 


- Få se! Hvorfor har noen rever istykker bildet av Pappa og meg!? Denise kjenner hjertet hamre. Det er noe hun vet at hun vet, men som aldri er blitt helt klart for henne.

- Jeg tror jeg vet noe du ikke vet, Denise, sier Jackeline. 
Den gangen moren din reiste bort og lot faren din og hushjelpen ta seg av deg. Husker du det?
Hva var det som skjedde da? Vet du det?
- Nei! utbryter Denise. Men det var en dårlig stemning hjemme lenge. Det har ligget som en uhygge i meg i alle år. Noe var galt, såpass forstod jeg jo.

- Jeg fikk tilfeldigvis vite det av mine foreldre mange år senere.
- Fikk vite, hva da?! Denise er på gråten.
- At din far hadde en elskerinne på den tiden din mor gikk gravid  med deg. Hun fikk ikke vite det før lenge etterpå, og da orket hun ikke være i samme hus som han.
Du vet det er så vanlig at menn har elskerinner, men...

Denise stirrer på Jackeline.
- Jeg ville ikke fortelle deg det. Hvorfor skulle jeg det? 
Det gikk jo bra med dem etterhvert. Hun kom jo tilbake til ham etter bare noen uker og så levde de sammen til døden skilte dem ad.

-Jeg har lyst å rive istykker alle bildene av Pappa. 
Hvordan kunne han! Var alt sammen en løgn?!
Denise gråter. Samtidig føler hun en slags lettelse over å vite, å forstå. Det var derfor Mamma ikke ville ha flere barn med ham. Det var en måte å straffe ham på.

Det er så lenge siden.
De to venninnene sitter lenge uten å si noe.

- Jeg tror likevel  de fant sammen igjen og var glad i hverandre, snufser hun. Hun tørker tårene og  graver videre i bunken av bilder.


- Se, her er de i på ferie i Nice, det må være et av de siste bildene som ble tatt av dem sammen, før Pappa fikk hjerteinfarkt. De hadde en fin tur dit. 
Og Mamma sørget seg syk da han døde.

- Vet du hva, Jackeline, jeg har lyst å finne et album og lime inn alle disse bildene. De er minner fra livet vårt, på godt og vondt.

Denne historien er oppdiktet på grunnlag av bilder av ukjente mennesker. Men hvordan bildene havnet hos en brukthandler i Paris, sier historien ingenting om. Kanskje er Denise også borte nå. Noen fant albumet med bilder  og tenkte " Vi vet ikke hvem disse menneskene er, kanskje noen andre kan ha glede av bildene?" Derfor leser du denne historien nå.

*Kommunion er et sakramente i Den Katolke Kirke. Det var vanlig å pynte jentene med slør når de skulle få sin første kommunion ( nattverd)

mandag 4. juli 2016

DET HEMMELIGHETSFULLE FOTOALBUMET


Sommerlektyre

 


Jeg fikk et mystisk fotoalbum til bursdagen min tidligere i sommer. 
Det var kjøpt i en brukthandel i Paris.
Sidene er fulle av fotografier, men fullstendig uten tekst. 
Menneskene som forteller sitt liv i bilder er totalt ukjent både for meg og for Agnes, datteren min som kjøpte albumet til meg.
Dette pirrer fantasien. Hva forteller bildene om familien? 
Hvem er disse menneskene? Hvordan var deres liv?

Jeg tar meg rett og slett den frihet å dikte en historie om den ukjente familien, hvis familiehistorie jeg har i mitt eie i form av autentiske fotografier sirlig innlimt i et album med svarte sider .
Dette blir sommerlektyre fra meg til dere som ønsker å lese.



I dag presenterer jeg bare hovedpersonen for dere. 
Mine damer og herrer, ta vel imot

Foto: Privat

Odette

Odette var en ung kvinne som vokste opp i 1920-tallets Paris. Faren, Jack var kjøpmann og moren, Nicoline var hjemme med de to døtrene Sibylle og Odette.
Odette var regnet som en skjønnhet i verdensbyen og mennene flokket seg rundt henne...


Neste innlegg handler om Odettes ungdom og valg av livspartner. Følg med, følg med!
Plutselig kommer det mer :)

søndag 20. mars 2016

KOMME DA KYRA


Det er vel ikke akkurat kyr som er det dyret vi forbinder med påsken, men her kommer et innlegg om kyr i glassfiber og porselen.

Foto: Jorun Roaldseth

Da vi var i Paris, som jeg skrev om i forrige innlegg, fant vi denne stripete kua i ei bokhylle i fellesarealet på hotellet.
De som har fulgt bloggen min lenge, vil kanskje dra kjensel på den. 
Kua i Paris har nemlig en tvilling på Lillehammer! Se her
Og ikke nok med at mor si ku har en tvilling i Paris, den har også et søskenbarn der, den befant seg i spisesalen på hotellet:

Foto: Jorun Roaldseth

Disse to og den til mor er ca 30 cm lange.


Her hjemme i Bergen har jeg et par kyr selv, de er ca 10 og 12 cm og ment å servere fløte i.

Foto: Jorun Roaldseth

Kyr er ålreite dyr! :)

God påske!



torsdag 3. mars 2016

ROMANTISKE PARIS


Notre Dame i måneskinn. Foto: Tor Langeland
Jeg har vært en tur i Paris. Innlegget i dag handler om den romantiske siden ved byen. 
En augustdag for snart 23 år siden giftet vi oss i den norske ambassaden her.
Nå kom vi til Paris en sur februarkveld og tok inn på hotell i en stille gate like ved Notre Dame. 




Broene over Seinen er sentrale, romantiske elementer i byen. 
Min søster ble forlovet på en av broene.


I mange år har det vært et romantisk rituale for forelskede par å låse fast hengelåser på rekkverket og kaste nøkkelen i Seinen. 
Det skal vel være en måte å forsegle kjærligheten på.
For en tid siden kunne vi lese at det var slutt på dette.
Men kjærlighetsritualet lar seg ikke stoppe. 
Vi ble stadig tilbudt hengelåser der vi spaserte arm i arm langs Seinen. 




Og mange har latt seg friste. Jeg kjenner et par som har gjort det, (men det var ikke oss og ikke min søster).

I disse grønne kassene langs Notre Dame oppbevarer gateselgere varene sine. 
Det er bøker, blader, tegninger og fotografier. 
Da jeg tok bildet, hadde de ikke åpnet handelen enda.
Jeg kjøpte et par brudebilder fra en av disse kassene.

                                                                       
Foto: Richez- Ehrhard

Dette bildet ser ut til å være fra 50-tallet, da det var moderne å gifte seg i drakt og hatt med slør. 
Se så mange fine blomster fotoatelieret er pyntet med.

Fotograf ukjent.
Dette gruppebildet er mye eldre, kanskje fra rundt 1900. 
Bruden har hvit kjole og krans i håret, men er uten slør. 
Se alle de fine hattene og kjolene.

Dette var alt fra Paris for denne gang, men det kommer mer i neste blogginnlegg.



tirsdag 23. februar 2016

VÅR I PARIS?


TJOHOOO! Vi reiser til Paris i dag. Lurer på om våren har kommet der.


Bildet har jeg funnet her


 
Agnes skal ha bokslipp:

24. februar kl. 19:00 · Palais de Tokyo · Paris, France

Kommer tilbake med egne bilder når vi er hjemme igjen.

tirsdag 28. april 2015

YTRINGSFRIHET


Min datter, Agnes Nedregård, bor nå mye av tiden i Paris og arbeider i performancegruppen Dimanche Rouge sammen med kjæresten Opie Boero Immwinkelried.
Søndag holdt de en dags performance/utstilling/happening om ytringsfrihet på Kulturhuset USF i Bergen.



 Taust rop om ytringsfrihet. Stillbilde fra video.


Agnes holder performance med aviser. 
I Norge regner vi vel med at vi har stor grad av pressefrihet.




Publikum hjelper til å henge avisene opp på veggen.



Agnes og Opie

Som alle oss andre, og spesielt fordi de er kunstnere i Paris, ble Agnes og Opie også dypt rystet over terrorangrepet i Paris i januar i år. .


Foto: Philippe Wojager/EPA/NTB scanpix
En hel verden reagerte med avsky og viste samhold ved å demonstrere i gatene. 
Bildet viser ledere fra Israel, Mali, Frankrike, Tyskland, Det Europeiske råd og Palestina arm i arm i fremste rekke i marsjen.


Her er bildet gjenskapt på USF. Jeg prøver meg i rollen som Angela Merkel.







Den kjente svensk kunstneren Lars Vilks deltok på skype. 
Publikum kunne snakke med ham og stille spørsmål. 
Han tok seg god tid til å snakke fra sitt hemmelige sted. 
Han var invitert til å komme til Bergen og USF og ønsket å delta personlig, men USF våget ikke. 
Det er utstedt en fatva mot ham etter at han tegnet profeten Muhammed som en hund i en rundkjøring for en del år siden.




Satiremagasinet Charlie Hebdo var heller ikke redd for å såre med sine tegninger.
De slo i alle retninger. 

Hva er ytringsfrihet? 
Trenger vi øve oss i å bli krenket i ytringsfrihetens navn?