ANNE KARIN ELSTAD

Når man leter i slekten er det stas å finne at man er i slekt med noen som er litt kjent. Jeg har "alltid" visst at Anne Karin Elstad var min tremenning. Det ble snakket mye om det i familien da hun var som mest populær med trilogien "Folket på Innhaug" i siste del av -70 tallet. I 2006 skrev hun boken "Hjem" som mange mener handler om moren Jenny.

Hilde Hagerup har skrevet en biografi om Anne Karin Elstad. Den fikk jeg av min forfatterdatter, Renate, til jul. Hilde Hagerup skriver godt, og det er morsomt å bli kjent med tremenning Anne Karin.

 

Foreldrene til Anne Karin var Johan Hestnes og Jenny f. Roaldset.

Anne Karins morfar, som også het Johan, var en eldre bror av min farfar Matias.

Johan Roaldset var en flink forteller, og han fortalte om slekten til andre som skrev det ned. Mye av dette er stoff vi bruker i slektsboken vi skriver.

Det er mange andre også i slekten som har vært glad i å skrive, både poesi og prosa, så vi hadde en del stoff å ta av. Bestefar Matias skrev også.

Vi har et brev etter Johan som han skrev til broren til Anne Karin. Broren var interessert i slektsforskning.

En annen som var glad i slektsforskning, var datter til Matias, niesen til Johan og dermed søskenbarnet til Jenny Roaldset, Hjørdis. Da hun fylte 70 år i 1995, fikk hun i gave av barn og svigerbarn et møte med Anne Karin Elstad gjennom bladet Familien. Dette møtet stod det en reportasje om i Familien nr 1, 1996.

Tante Hjørdis drev slektsforskning uten internett. Hun skrev brev og reiste rundt til offentlige kontorer og samlet informasjon om Roaldset-slekten. Kanskje hadde hun en drøm om å skrive en slektshistorie. Da hun døde, lå papirene og alt stoffet hun hadde samlet og bare ventet på at vi skulle fullføre arbeidet etter henne. Vi tror hun hadde gledet seg over at vi tok tak i det.

Slektsbok

Hei alle trofaste bloggere!
Det er så koselig å komme inn på bloggen og se at dere fortsatt er her og blogger. Det er som å møte igjen gamle, lenge savnede venner :)
Jeg kommer til å besøke dere alle etterhvert.

 Jeg har vært opptatt med å skrive slektsbok sammen med flere av søskenbarna mine, og da er det blitt nok skjermtid og skriving av det, så det er ikke blitt overskudd til blogging. 

Stedet familien har navnet sitt etter finnes fremdeles. Som slektsnavn skriver vår gren av familien det med -h til slutt, fordi presten skrev det slik på fars konfirmasjonsattest.
Nå nærmer det seg ferdigstilling av boka, og jeg har lyst å fortelle litt om noen av slektningene jeg er blitt kjent med gjennom denne prossessen.

Dette er Erik Iversen Eidsæterbakken (01.03.1816 - 14.07.1894). Han ble kalt Erik Bakkå. Han var finsmed og laget kubjeller og dombjeller og alt av metall til seletøy og han støpte knapper. Knappestøpeformene finnes fremdeles i familien. I sin ungdom, mens han var gjeter, skar han ut et skrin i en vakker båtform. Det har en finurlig låsemekanisme.

Båten, båten i sine enkelte deler og til slutt kanppestøpeformene.

Erik gikk med skreppa si full av ting han hadde laget opp Romsdalen og ned Gudbrandsdalen til Stav-mart'n på Tretten. Der solgte han varene eller byttet dem i skrapmetall som han kunne smelte om og lage nye varer av.

På den tiden bodde det en mann kalt "Vis-Knut" i Vestre Gausdal (en liten sidedal til Gudbrandsdalen). Vis-Knut var synsk. Erik gikk til ham og spurte om hvor han skulle grave etter vann på gården sin, for brønnen på Eidsæterbakken var så dårlig. Vis-Knut hadde aldri vært i "Bakkå", men rådet Erik til å grave et visst sted i kjelleren sin. Det gjorde han, og der fant han vann og laget en brønn som aldri gikk tom.

Sånne historier fra slekten som levde før oss er det moro å finne. Johan, bror til farfar, var flink til å fortelle historier og han har forsynt bygdebøker med fortellinger om familien.

Vi har vært heldige og har hatt en tante som har drevet slektsforskning og etterlatt seg mange notater. Dessuten har vi en hel del brev og bilder, og skriveføre slektninger. Sånt blir det slektsbok av.

I neste blogginnlegg vil jeg fortelle mer om slekta og om å skrive slektsbok.

I et tidligere blogginnlegg har jeg fortalt om han som reiste til Amerika "I håp om bedre fortjeneste". Det kan du lese om her.