BREV FRA FOTOGRAF ENGVIGS OLDEBARN

For noen dager siden fikk jeg e-post fra en dame som kunne fortelle at hun hadde funnet bilder oldefaren hennes, fotograf Engvig i Kristiansund, har  tatt på min blogg. 

Dette er et lite visittkortbilde på papp. Jeg har vist det her på bloggen flere ganger før og anydet at det er fra slutten av 1800-tallet. Fotografen er altså Joh. K. Engvig i Christiansund.

Her ser vi den dekorative baksiden på bildet. 

Det er tydelig at bildet har vært limt inn i et album og er revet ut derfra. Jeg har kjøpt det hos en brukthandler i Bergen. 

Nå tok altså fotografens oldebarn, Sissel, kontakt, og hun skriver:

"Jeg jobber med bl.a. fotohistorikk.

I 2011  under den internasjonale fotofstivalen i Kristiansund  www.nle.no   lagde jeg en utstilling om genren “carte de visite”. 

I denne sammeneheng fikk jeg tidfestet relativt bra, bilder fotografert i Kristiansund.

Utgangspunktet for utstillingen var fotografer i Kristiansund i perioden 1860 – 1920, perioden for carte de visite.

De første album til carte de visite ble produsert i England fra 1860-tallet."

Tusen takk, Sissel, for at du tok kontakt! Det er så morsomt å høre fra folk som har kunnskap om det jeg viser på bloggen.


Her er et par andre bilder av fotograf Engvig som jeg har vist tidligere her på bloggen.

 Bilde tatt av fotograf  Engvig i Kristiansund 1904

Dette bildet fikk jeg fra Lise Brækken med bloggen Bombalabla

Jeg har vist bildene og hennes forklaring på slektskapet mellom oss og de to brudene i innlegget Fjern slekt

Mine besteforeldre fotografert av Engvig i Kristiansund ca 1908

KVINNEHISTORIE I LITTERATUREN

Illustrasjonsfoto: Ukjent brud fra slutten av 1800-tallet.

Fotograf Joh. K. Engvig, Christiansund

På internett finner jeg mye interessant kvinnehistorie:

I nettutstillingen "Fortellinger om henne" forteller ni litterære skikkelser en bit av sin historie. 

Sofies historie

Navn:	Sofie
Alder:	16 år
Om meg:	Jeg er hovedpersonen i boka Amtmannens døtre som er skrevet av Camilla Collett. Boken kom første gang ut i 1854 og regnes som en av de norske klassikerne. Familien min er svært borgelig, og jeg har oppdaget at kvinner i vårt miljø ikke får bestemme selv hvem de skal gifte seg med. De to eldste søstrene mine ble gift med menn de ikke elsker og ble svært ulykkelige i sine ekteskap. Jeg vil ikke ende opp sånn.
Mine hobbyer:	Å lese bøker, sang og dans.
Forelsket i:	Jeg vil aldri forelske meg!
Jeg vil bli:	Noe der jeg kan gjøre nytte for meg, og bruke evnene mine.

Fra "Fortellinger om henne"

Frigjøre følelseslivet

Da Camilla Collets Amtmannens døtre kom ut, var det nettopp frigjøringen av kvinnens følelsesliv som var forfatterens ærend: en kvinne skulle, like fritt som en mann, kunne gi uttrykk for og akseptere sine følelser overfor den hun var blitt forelsket i. Kjærligheten mellom mann og kvinne blir meningsløs når konvensjonene tvinger den ene parten til emosjonell passivitet, slik at hun brenner inne med sine følelser, mente Collett.

Kvinner over 25 år hadde kun myndighet som «mindreaarige mannspersoner», det vil si at de ikke var myndige til å bestemme over sitt eget liv. I 1863 fikk ugifte kvinner over 25 år samme myndighet som voksne menn, men den mistet de om de giftet seg. I 1888 fikk vi en ekteskapslov som gjorde gifte kvinner myndige. Og da Cecilie Thoresen som første kvinne satte fram et krav om å få studere ved universitetet, fikk hun etter litt debatt gjennomslag for en lovendring og ble Norges første kvinnelige student.

Arrangert ekteskap

Arrangert ekteskap, ofte kalt «fornuftsekteskap», var utbredt blant borgerskapet i Norge på 1800-tallet. Det innebar at mange foreldre var med på å finne et «godt parti» til døtrene sine. Etter loven måtte både kvinnen og foreldrene hennes samtykke i ekteskapet. Å få døtrene godt gift var viktig ettersom kvinnene i de øvre sosiale sjiktene hadde få muligheter til å arbeide for å forsørge seg selv. De måtte ha en mann som kunne forsørge dem. Å ha flere ugifte døtre boende hjemme kunne bli dyrt for en familie. Det var nok ikke bare i romanen Amtmannens døtre at kvinnene samtykket under stort press.

Fra :  Kvinnehistorie, 1800-tallet