GATELANGS I PARIS

 

Gatebilde fra en passasje i Paris

 

I begynnelsen av mai reiste vi fra Bergen til Paris. Vi besøkte min datter Agnes og mannen, som deler av året bor i en leilighet sentralt i byen. Derfra kunne vi rusle gatelangs og få med oss mye fint og spennende. 

For det første, det yrende folkelivet. Og så ble jeg betatt av de mange overbygde passasjene med glasstak og nydelig mosaikkgulv. Det hadde vært noe for Bergen!

Parken ved Palais-Royal

'

Parken ved Palais-Royal ble en favoritt. Der fant vi også en fortausrestaurant som solgte crepe. Det hører med når man er i Frankrike.

Å spise på fortausrestaurant hører med

Marked i Paris

Agnes tok oss med til et marked som solgte alt mulig. Jeg ble så opptatt at jeg glemte å ta bilder. Men mannen min knep meg i å løfte en liten treningsmanual som var til salgs, og det skjer ikke så ofte, så det måtte han forevige. Jeg kjøpte den ikke!

Vi fikk billetter til Louvre:

Glasspyramiden ved Louvre

 

Gjennom glasspyramiden kan man se ned på de besøkende inne i museet.

og fikk endelig sett Mona Lisa:

 

Mona Lisa henger godt skjermet bak en glassvegg med rekkverk foran

 og Nike fra Samothrake blant veldig mye annen stor kunst:

Nike står i trappeoppgangen

 

 

Det var mange statuer av menn til hest å se rundt i Paris.Som f.eks. denne av Ludvig 14. utenfor Louvre. 

Statue av Ludvig 14. til hest

 

Men plutselig dukket denne fargerike damen opp. Yayoi Kusama ruvet i bybildet.

Kusama maler prikker i Paris

 

Vi tok også en tur opp til høyden der den kjente kirken Sacre-Coeur ligger. I trappene opp mot kirken var det gratis rocke-konsert og stor stemning.

Friluftskonsert i trappene opp til Sacre-Coeur

Kirken var åpen, som de fleste andre kirker vi så. Inne i kirken var det fotoforbud. Masse fantastisk kirkekunst! Og fra høyden utenfor kirken var det flott utsikt over byen.

Utsikt over Paris fra Sacre-Coeur

Sacre-Coeur ligger på Montmartre, det gamle kunstnerkvarteret i Paris. Der kan du få tegnet eller malt et portrett av deg selv. Kunstnerne sitter tett i tett.

Hvis du ønsker et portrett av deg selv, er det bare å henvende seg til en av de mange kunstnerne.

Vi tok også en tur langs Seinen.

Nettinggjerdet på rekkverkene med alle hengelåsene som tynget ned broene var borte og erstattet av pleksiglass, men overalt hvor det er mulig i denne romantikkens by, forsegler fremdeles forelskede par sin kjærlighet og kaster nøkkelen i håp og tro om evig lykke sammen.

 Langs Seinen er kassene til selgerne som selger bilder, bøker, tegneserier og gamle bildealbumer på plass.

Notre Dame er under reparasjon bak stillaser.

På rusleturen gatelangs kom vi over flere gatemusikanter. Publikum lot seg rive med:

Gatemusikanter spilte opp til dans

Vi dro til Paris for å feire at vi giftet oss i denne byen for 30 år siden. Agnes og Opie tok oss med til en restaurant med flott art nouveau dekor. Mannen spiste snegler. Jeg holdt meg til tryggere kost. 

Flott art nouveau-dekor i restauranten

Dette, og mye, mye mer er inntrykk vi har med oss fra besøket i Paris. Etterpå besøkte vi min søster i Sør-Frankrike. Bilder derfra kommer en annen gang.

PARIS

 Vi er straks på vei til Paris igjen. 

Sist vi var i Paris, i 2016, bodde vi i nærheten av Notre Dame. Siden den gang er kirken ruinert av brann. Den er under restaurering, men den åpner ikke for publikum igjen før tidligst neste år. Og den blir aldri hva den engang var. 

Her kommer en reprise fra vårt forrige besøk i byen:

Notre Dame i måneskinn. Foto: Tor Langeland

 

 

  Vi har vært en tur i Paris. Innlegget i dag handler om den romantiske siden ved byen. 
En augustdag for snart 23 år siden giftet vi oss i den norske ambassaden her.
Nå kom vi til Paris en sur februarkveld og tok inn på hotell i en stille gate like ved Notre Dame. 

Broene over Seinen er sentrale, romantiske elementer i byen. 
Min søster ble forlovet på en av broene.

I mange år har det vært et romantisk rituale for forelskede par å låse fast hengelåser på rekkverket og kaste nøkkelen i Seinen. 
Det skal vel være en måte å forsegle kjærligheten på.
For en tid siden kunne vi lese at det var slutt på dette.
Men kjærlighetsritualet lar seg ikke stoppe. 
Vi ble stadig tilbudt hengelåser der vi spaserte arm i arm langs Seinen. 

Og mange har latt seg friste. Jeg kjenner et par som har gjort det, (men det var ikke oss og ikke min søster).

I disse grønne kassene langs Notre Dame oppbevarer gateselgere varene sine. 
Det er bøker, blader, tegninger og fotografier. 
Da jeg tok bildet, hadde de ikke åpnet handelen enda.

NÂR KNOPPAR BRISTER

Våren sprenger seg fram på Askøy

Våren er kontrastenes tid. I påsken var vi litt hjemme, litt på hytta vår ved sjøen for å rydde og ordne etter vindusskifting, - og de siste par dagene var vi hos datteren med familie på hytta på Mjølfjell.

Det var rikelig med både snø og sol på Mjølfjell.

Det var ingen fare for at det skulle bli for lite snø på Mjølfjell med det første. Unger og voksne gikk, kjørte og hoppet på ski, og akte i bakken som ble isete etter at sola gikk ned. Jeg hadde ikke med ski, det er litt for bratt og bakkete for meg. Det er fint å bare sitte og nyte også.

 

Pusen var også med til fjells.

 

Og hvor brun kan man egentlig bli i påskefjellet? Barnebarnet ville sjekke. Det var god temperatur, så hun trengte ikke bruke votter på skiturene. Hun laget seg et hjerteformet plaster som satt på håndbaken hele uka. De dro til fjells i palmehelga og sånn så hånden ut 

1. påskedag.

 

Vel hjemme i byen igjen er det tid for våronn i hagen. Krokusen blomstrer ved uthusveggen.

 

Avslutter med et vers av Karin Boyes vakre, såre dikt:

Ja visst gör det ont

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
_                                       och det som stänger.

 

 

 

SKIFERIE

 

På skitur i Fåvangfjellet

 

 

 

Vi har hatt en deilig skiferie litt utenom sesongen mellom vinterferien og før påske. Vi dro til Glomstad Gjestehus på Tretten i Gudbrandsdalen. Der har vi vært før. Vi trives veldig godt på Glomstad, med utrolig hyggelig vertskap, fantastisk utsikt, stillhet og ro og kort vei til turterreng sommer og vinter, - og nærhet til favorittbyen Lillehammer.

Stillhet og ro fikk vi også i lettskyet vær, nysnø, nyoppkjørte løyper og passe bortover uten bratte bakker, slik jeg liker det når jeg går på ski.

Fantastiske løyper som vi hadde nesten for oss selv.

Nysnø på setervollen.

Er det en elg som har gått her?

Tor nyter utsikten

Haren har vært her før oss.

Vi fant oss noen graner vi kunne ha en pause ved.

Graner i sol som gjemmer seg bak lette skyer.

Nærbilde av gran. Jeg elsker norske graner -

- og fjellbjørk!

Takk for turen! 

Vi trodde vi skulle komme hjem til vår i Bergen, men dagen etter at vi kom hjem, snødde det igjen. Men våren er på vei, snøen forsvant fort:

Krokusen står i full blomst i vårt nabolag i Bergen.

Ønsker dere alle god påske!

GRATULERER MED KVINNEDAGEN!

Hege Duckert på scenen på Ole Bull

Mandag var min datter og jeg på foredrag med Hege Duckert på Ole Bull Scene. Hun fortalte om norsk kvinnehistorie i 200 år. Det var inspirerende! Hun trakk fram kvinner som har gått foran og banet vei for oss. F.eks. gjorde hun oppmerksom på at kvinner lenge var umyndige, de var farens eiendom til han ga henne bort til en ektemann i brylluppet. Så, jenter, det er ikke en romantisk skikk at far fører deg opp kirkegulvet til en ventenede brudgom. Det er et tegn på at du er et uselvstendig vesen eid av en mann! Vi må være bevisste på hva vi holder på med!

Duckert fortalte oss at i Bergen er det flere skulpturer i det offentlige rom av buekorpsgutter enn det er av navngitte kvinner med klær på!

Denne boken går dypere inn i norsk kvinnehistorie. Velskrevet, lettlest, men grundig og viktig. 

Her i Norge tror mange at vi er i mål med kvinnesaken. Men det er dessverre langt fra sant.  Hvorfor tjener kvinner fremdeles mindre enn menn? Hvorfor er typiske mannsyrker bedre betalt enn omsorgsyrker? Hvordan kan kvinnehelse forveksles med skjønnhetspleie? Hvordan kan det ha seg at kvinner som følger oppfordringen om å gå inn i forsvaret av landet vårt utsettes for voldtekt, overgrep og hets? Hvorfor tror menn i overordnede stillinger at de kan ta seg tilrette overfor kvinner? Hvorfor blir eldre kvinner ikke regnet med i samfunnet? Hvorfor blir kvinner som varsler ikke tatt alvorlig? Hvorfor føder kvinner så få barn i Norge i dag? Kjære medsøstre, vi har langt igjen her i Norge.

Verre står det til ute i den store verden. Mye verre.

For hvordan er det med kvinners rettigheter til utdanning, yrkesvalg, til fritt å velge hvem de vil elske og dele livet med, likestilling, likelønn, kvinnehelse, rett til å bestemme over egen kropp osv. osv. i verden denne kvinnedagen i året 2023? På mange områder går det dessverre tilbake!

 "Global fremgang om kvinners rettigheter forsvinner foran øynene våre", sier FNs generalsekretær.

 I solidaritet med alle våre søstre verden over må vi fortsette å være bevisste og kjempe. Husk at alle, både menn og kvinner, er født av kvinner, - på velutstyrte fødestuer, i en enkel seng i et fattig hus, i en bil i veikanten på vei til fødestuen timevis unna, i ruiner etter jordskjelv under bygninger som er for dårlig bygd, i bomberegn og tilfluktsrom i krig, i fengsel osv. i det uendelige. Verden hadde vært avfolket hvis kvinner sluttet å føde barn!

GRATULERER MED KVINNEDAGEN!

KUNST I DE TUSEN HJEM, STRANDAMALERNE

 

 

Har du sett et maleri i denne stilen før? Kjenner du noen som har et på veggen? Dette er et såkalt Strandamaleri. Det ble til på Stranda i Lindås kommune utenfor Bergen. Nå prøver etterkommerne etter malerne i familien Johnsen Hølleland å samle så mye kunnskap om bildene som mulig, før de som kan fortelle er borte. Det er ikke helt enkelt, for bildene kan være usignerte, eller de kan være signert Johnsen, Hølleland, JJH, Neset, Hørland eller Hørlandnes. Ganske forvirrende!

Bilde signert Hølleland

Strandamalerne fra Hølleland har fått mye oppmerksomhet oppigjennom. I år 2000 var det et innslag om dem i Norge Rundt på Nrk. 

 Det var John Johnsen Hølleland(1886- 1948) som startet det hele. I et intervju som stod på trykk i Bergens Tidende før jul i 1954, forteller broren Peder:

Under den første verdenskrigen var jeg ikke mer enn en guttunge på 15 år og hadde jobb på Akers Mekaniske i Oslo, forteller Peder Hølleland. Jeg bodde i lag med bror min som er 9 år eldre, han var verkstedsarbeider der, vi bodde i Tomtegata på en hybel, der hang det et oljemaleri på veggen. En dag sa bror min: ‘Det der kunne jeg gjøre like godt’ Så gikk han ut og kjøpte seg noe papp og noen tuber oljefarger og kopierte bildet i en håndvending. Han fikk solgt det med en gang, siden hadde han det som bigeskjeft og tjente gode penger på det.
- I 1940, da krigen kom til landet, slo han seg ned i heimbygden her i Lindås. Han fortsatte med malingen – før den tid var det ikke malt et bilde her i bygden. Nå fikk andre se hvordan det kunne gjøres, nå er det 12 mann som driver med dette arbeidet.

Bildene ble malt på papp og ble ofte solgt uten rammer. Etter hvert utviklet malerne en slags "karusell" som gjorde at de kunne male på flere bilder samtidig. Dyppet de penselen i blåfarge, kunne den male himmel på flere plater osv. Det ble produsert tusenvis av malerier i bygda Stranda. Bildene ble solgt for mellom 6 og 8 kroner stykket. Noen kunne leve av maleriene, andre hadde annet arbeid ved siden av. Agenter gikk rundt i hele landet og solgte bilder på dørene til folk. Og folk kjøpte. Etter andre verdenskrig skulle landet bygges. Hjemmene skulle møbleres og hva var  finere enn å ha et vakkert, ekte oljemaleri av norsk natur på veggen?

 Mange bilder er rammet inn med enkle lister. 

Det må finnes bilder av Strandamalerne rundt om i hele Norge. Vet du om noen, så er familien interessert i å vite hvor de er og få bilde av maleriet. Flere bilder ble solgt også til Sverige. Da noen fra familien reiste til Amerika, tok de med seg bilder og solgte der også. 

Men de malte ikke bare vakker natur. Skutebilder og stilleben med blomster og frukt var også motiver. Og bildene kom i flere formater. Her har barnebarnet til Johannes Johnsen, Lillian Johnsen, fotografert fra en utstilling på Hordamuseet i år 2000.

Foto: Lillian Johnsen

Torsdag 2. mars er det åpent hus i Alt Går Bra Lokale i Strandgaten i Bergen. Der blir det Kunst og Kaffe hvor det blir servert kaffe og vi ser på og snakker om noen av bildene som er malt av Strandamalerne. Er du i nærheten er du velkommen fra kl 14.00.

Her er en lenke til et tidligere  innlegg jeg hadde hvor jeg nevnete disse maleriene. Mye har skjedd siden.