KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

lørdag 14. mars 2020

BARNDOMSMINNER: BLÅVEIS

Foto: Oddmund Hovden.
Det er lenge siden jeg har plukket blåveis. Det vokser ikke blåveis i Bergen.
Men i min barndoms rike bugnet det av denne tidlige vårblomsten.
Den var en skatt vi lette oss fram til mellom brungrått, vissent løv når vårsola begynte å varme i bakkene.
Jeg bodde i Saksumdalen fra jeg var to til jeg var ni år.
Der fant min to år eldre søster, Kristin, venninne og nabo, Berit, og jeg nok blåveis til hver vår lille bukett en tidlig marsdag på - 60 tallet.

Vi hadde gått langt hjemmefra og vi knuget blomstene i neven til de begynte å henge med hodet mens vi var på hjemvei.
"Vi må vanne dem!" fant Kristin ut. I veikanten lå det fremdeles brøytekanter av skitten, våt snø. Innimellom hadde det dannet seg dammer av smeltevann.
Kristin var for seg og modig og tråkket ut i dammen og dyppet blåveisbuketten sin i isvannet.
Berit fulgte etter. Jeg som var minst, ville ikke la mine blomster visne heller.
Jeg hoppet ut i dammen.
Men under vannet var det is som skjulte ei dyp grøft, og jeg sank ned til midjen i isvann. Alle tre jentene havnet i det iskalde grøftevannet og vi hylte. Ingen voksne i nærheten. Kristin tok stryringen og halte meg opp.
Så var det å få en gråtende, frysende og snufsende lillesøster med seg hjem.
Kristin var storesøster og gråt ikke selv om hun var både våt og kald, og sikkert ganske skremt.
Bukettene med blåveis slapp vi ikke taket i hele veien hjem.

De blå vårblomstene fikk lunkent vann i små vaser da vi var trygt hjemme. Men jeg tror det vanket noen formaninger fra begge mødrene. Formaningene er glemt. Blåveisen husker jeg for alltid.

Bildet har jeg funnet på nettet, Det er tatt av Oddmund Hovden.