KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

tirsdag 31. august 2010

E-post fra Karen

 En hyggelig e-post landet i mail-boksen min. Den kom fra Karen som skriver:


"Jeg kom over bloggen din via en link på et slektsforum. Det var kjempemorsomt å lese om de forskjellige brudekjolene og se alle de flotte bildene. Etter å ha lest bloggen din måtte jeg se litt på de gamle fotografiene jeg har og nå ser jeg på dem med litt nye øyne. Jeg ser for eksempel at min oldemor har akkurat samme stil som det øverste bildet på "å tidfeste brudebilder". 



"Jeg legger ved to bryllupsbilder. Begge parene er mine oldeforeldre og begge parene giftet seg i 1894.  
Det først bildet viser Kristian Bernhard Jakobsen og Martha Lovise Aagesdatter, de giftet seg i Trondheim og flyttet til Bodø hvor han drev butikk. Kristian døde i 1909 og Martha Lovise satt igjen med tre barn." Fotograf Aune, Trondheim


                              


 "Det andre bildet viser Jakob Andreas Johansen og Ane Isaksdatter. De kom fra Meløy i Nordland. Jeg har alltid syntes at Ane ser fryktelig streng ut på alle bilder av henne, men hun var vistnok veldig snill og stillferdig. Jakob var smed og gårdbruker og Ane var fire år eldre enn ham. Bildet er tatt i studioet til Lovise Engen i Bodø. Hun var en dame som var forut for sin tid, og drev med fotografutdanning, kvinnesaksarbeid og politikk."



fredag 27. august 2010

Bryllup i Hordaland på 1920 - tallet



Det er 1920-tallet i Hordaland. Hun har fått låne en staselig brudekrone og den tradisjonelle brudedrakten. Flere kvinner har hjulpet til å pynte henne. Det lange håret sitt har hun børstet etter alle kunstens regler og bærer det utslått som skikken er.
Gjestene er i alle aldre. Mor sitter liten og gammel i sitt koneskaut ved siden av sin datter. Mange av kvinnene har pyntet seg i bunad. De mest motebevisste ungjentene har klippet håret i en kort frisyre og kledd seg i moderne kjoler.
Småguttene er pyntet i matrosdresser.
Fremst har spillemannen lagt seg tilrette med fela i hånden. Snart skal han spille opp til dans.

Ukjent fotograf.

onsdag 25. august 2010

Pyntet til brud



Hva tenker hun, der hun står pyntet til brud?
Hva går hun til, denne dagen en gang på 1940 tallet?
Fikk hun det livet hun ønsket seg?
Var han den store kjærligheten, han hun sa ja til?


"Og ingen kjærlighet ble slik som de drømte den, da de kysset hinannen første gang"
Sigrid Unset i "Jenny"


Men om den ble annerledes, kunne den være god.
Jeg vet de fikk barn. 
Bildet har jeg fått av datteren hun fikk sammen med han som stod brudgom denne dagen.

ukjent fotograf

fredag 20. august 2010

P-pillen 50 år



I 1960 ble en svangerskapsforebyggende pille, prevensjonspillen, for første gang lansert på det amerikanske markedet.
Til Norge kom den første gang i 1967.
Dette gjorde det enklere for kvinner å bestemme selv når de ville ha barn, og at mange par unngår det forsmedelige "å måtte" gifte seg. 

En meget oppegående dame i slutten av syttiårene fortalte meg i en samtale om hvordan det var for ugifte ungjenter å få tilgang til prevensjon på 1940-50-tallet.
Hun hadde fått seg kjæreste og tok mot til seg og gikk rødmende inn  i et apotek og hvisket fram til den mannlige ekspeditøren at hun gjerne skulle hatt preventiver:
"Apotekerekspeditøren tilkalte  apotekeren som satte hendene i disken og bøyde seg over meg: "Hva var det du skulle ha lille venn?". Han var stor og arrogant. "
Hun lusket ut med uforrettet sak. 
Siden oppsøkte hun også to leger. "De ba meg komme tilbake når jeg var gift."

Fotografiet i dag er et illustrasjonsfoto fra FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal. Det er fra 1900.


mandag 16. august 2010

Kjerstin og Torstein 1980, Kjerstin forteller:

Blogglisten

"Jeg traff Torstein under studier i England i 1977. Vi flyttet hjem til Norge i 1978 da han var ferdig med sine studier, men ettersom det var dårlig med jobber bodde vi hver for oss frem til vi flyttet sammen i februar 1979. Etter halvannet år i Tvedestrand flyttet vi til Bergen. Torstein ble i august 1980 innkalt til siviltjeneste og ettersom han ikke ville få forsørgerstøtte eller tillatelse til å bo hjemme! dersom vi bare var samboere bestemte vi oss for å gifte oss. Det hastet litt, og vi ventet vel ikke lenger enn de ukene det tar å få det formelle i orden.

Ettersom vi egentlig ikke hadde tenkt å gifte oss ville vi holde arrangementet litt beskjedent. Selve dagen - 12.09.1980 - regnet det litt og vielsen fant sted på tinghuset med kun forloverne til stede. Etterpå hadde vi en hyggelig middag hjemme sammen ned dem.

Jeg husker at jeg nok tenkte at jeg ville være litt fin på dagen. Kjolen var innkjøpt for anledningen og ettersom jeg aldri hadde kjøpt en kjole synes jeg at den var litt i dyreste laget (jeg har aldri brukt den siden av en eller annen grunn). Buksene var av gauze som jeg selv hadde farget og sydd. Kåpen eller jakken hadde jeg kjøpt på loppemarked noen år i forveien. Jeg tror kinaskoene var nye også. Ellers hadde jeg kjøpt noen lilla orgideer som jeg hadde i håret.

Når jeg ser på bildet nå synes jeg at jeg ser så ung ut (jeg var 23) og litt preget av stundens alvor. Det å gifte seg betød nok litt mer for oss enn vi hadde tenkt på forhånd.

Nå har vi snart vært gift i 30 år. Det er kanskje noe i det at bruder som blir våte blir lykkelige? "


Dette skriver Kjerstin i en e-post til meg. Fotografiet er privat.
Det er altså ikke alltid det er drømmen om å få være "prinsesse for en dag"som driver en kvinne til å stå brud, men praktiske og økonomiske forhold.
Lenge etter at samboerskap var blitt tillatt, var det offentlige lover og regler som gjorde det vanskelig for dem som ønsket det å leve i "papirløst ekteskap.

Dette fant jeg på Wikipedia om samboerskapets historie:

Konkubinatparagrafen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Konkubinatparagrafen er det folkelige navnet på den paragrafen i kriminalloven av 1842 og senere straffeloven av 1902, som forbød samboerskap mellom to ugifte personer av motsatt kjønn.
Kriminalloven av 1842, kapittel 18, § 22:
«Leve ugifte Personer sammen som de være Ægtefolk, straffes de med Bøder eller Fængsel.»
Straffeloven av 1902, § 379:
«Den, som trods Paatalemyndighedens Advarsel, fortsætter et offentlig Forargelse vækkende samliv i utugtig Omgjængelse med en Person af det andet Kjøn, straffes med Bøder eller Fængsel i indtil 3 Maaneder.»
Paragrafen ble foreslått opphevet i 1954 sammen med straffeloven § 213, men forslaget ble forkastet av Stortinget med stort flertall. Den ble først opphevet ved lov av 21. april 1972, som trådte i kraft straks.

onsdag 11. august 2010

Ingun og Steinar 1981

Privat foto


Som kunstner er jeg opptatt av å ha åpne øyne og åpent sinn, og dele med andre, vise ting på nye måter, si: "Se her , da!" Å finne "den store kjærligheten", den ene å dele livet med, være glad i og bygge familie med er et tema som går igjen i sanger, filmer, bøker, dikt osv. osv. I min kunst er jeg opptatt av å gjengi øyeblikket, vise fotografiet som ble tatt da hun sier "Ja!" Og så kan tilskueren fabulere videre på hva hun sa ja til. Det følger mye kulturhistorie med dette. Hva var moten på den tiden, hvordan levde man osv., osv. Da er det morsomt å høre hva bruden selv forteller. For jeg stikker ikke under stol at det er kvinnens historie jeg er mest opptatt av. Jeg blir så glad når noen vil dele sin historie og se hva jeg fikk av blogger Kleppanrova:
 
Det er snart 30år siden jeg, Ingun Kleppan giftet meg med Steinar Larsen. Vi hadde ingen planer om å gifte oss, vi hadde kjøpt oss bondegård og var på den grønne bølgen, med sauer og gårdsdrift.
Men, så fant vi ut av at det var så kompliser å skrive samboerkontrakt den gangen, og det måtte man ha den gangen i tilfelle noe skjedde. Loven var den gang slik at Steinar stod som kjøper siden han hadde konsesjon/agronom utdannelse. Om det skjedde at han døde var det faren som arvet ikke jeg. Kontrakt skulle gjøres hos advokat med vitner osv.
Da fant vi ut at det var like greit å gå til rådhuset og slik ble det.
Så i mars 1981 var vi der, i Sanvika Rådhus, Bærum.
Jeg hadde sydd meg en hvit ull kjole med broderi på bærestykket og vinrøde høye støvletter. Til Steinar sydde jeg en kostyme, den skulle være fargeglad og det var den i vinrødt og lilla. Jeg husker at vi synes vi var veldig flotte og ikke noe typisk brudekjole styr, men litt festkledde bare.
Det ble en fin fest etterpå.
Ja, vi er gift enda, utrolig!
Hilsen Ingun  

 Noen flere som vil dele bilder og historie sin ?

mandag 9. august 2010

Romantikk

Romantikk er vel ofte en ønsket ramme rundt inngåelse av ekteskap. Brudeparet ønsker å vise både for seg selv, gjestene og omverdenen ellers at de er lykkelige og at dette forholdet er bygget på ekte kjærlighet og varige følelser. Det er mange måter å gjøre dette på. 
Jeg har samlet brudebilder i mange år, og intervjuet kvinner som har giftet seg helt fra 1940-årene fram til i dag. Forholdene har forandret seg, materielle midler varierer, moten skifter, og ikke minst synet på hva som passer seg. Vi er blitt frierer med hensyn til hva andre måtte si og mene. Det haster ikke lenger med å gifte seg så barnet som spirer ikke skal bli "uekte". Det er heller ikke lenger ulovlig eller uetisk å bo og leve sammen og få barn sammen uten å være gift. 
Men romantikken vil leve og den har sine egne veier. 
En ting som undrer meg som var nyetablert i mitt første ekteskap i Kvinneåret 1975, er at unge jenter i dag går og venter på at mannen skal fri til dem! Og frieriet skal være spektakulært og spesielt, og ringen skal være stor og glitrende og bryllupet skal være storslått uten like og kjolen skal være KJOLEN over alle kjoler. Romantikken lever i beste velgående i 2010 :) 
Jeg vil fortelle litt mer om hva kvinner i forskjellig alder har fortalt om sine erfaringer om å stå brud i innleggene framover. Bildet her er et utsnitt av et større fotografi jeg kjøpte hos en brukthandler i Haugesund i sommer. Jeg har dessverre ingen opplysninger om bildet, om paret eller fotografen.

mandag 2. august 2010

Tante Ester og onkel Kåre

Er ikke dette et vakkert og romantisk bilde? Dette fant jeg også på loftet hos mor. Jeg liker komposisjonen der hun sitter i stolen med ham på armlenet og de har blikk kun for hverandre. Selve innrammingen er også gjort med en spesiell sans for det stilige. Jeg vet ikke når de giftet seg, men jeg syns det hele minner om førkrigsestetikk. Bruden er fars tredje eldste søster, Ester som gifter seg med Kåre Nesje. De slo seg ned i "Skogstua" på Nesjestranda og skapte seg et vakkert hjem der. Hjemmet deres bar preg av god smak, og at pene ting fikk stå framme, slik de kan i barnløse hjem. Hver gang vi besøkte dem fikk vi omvisning i den koselige rosehagen deres. Fotograf er Birkeland i Molde.

søndag 1. august 2010

Loftfunn

I sommer var mange av oss søsken samlet hjemme hos mor på Lillehammer. Da var vi flinke og ryddet loftet for alt mulig rart vi hadde satt opp der da vi flyttet hjemmefra. Der var det gamle minnebøker, skolebøker, leker, klær og bilder. Mye ble kastet, men skatter ble funnet! Blant annet fant jeg ting som kan passe i denne bloggen, f.eks. dette brudebildet av tante Klara og onkel Karl. De giftet seg i 1949 og ble foreviget av fotograf Kirkhorn i Molde. Klara var fars nest eldste søster. Både Klara og Karl er døde for flere år siden, men de har både barn, barnebarn og oldebarn som lever etter dem.