KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

søndag 27. desember 2020

JULEBUKK

 

Nyttårskort tegnet av Andreas Bloch

 

Her i Bergen er det skikk å gå julebukk nyttårsaften. I min barndoms dal fikk vi ofte besøk av julebukker i romjula. Det var voksne som kledde seg ut og det var om å gjøre å ikke bli gjenkjent. Kanskje var det for langt å gå mellom gårdene for barna vinterstid og i mørket, kanskje var det en eldgammel skikk som hadde overlevd der i dalen. Her kan du lese mer om den gamle skikken med å gå julebukk.

Her kommer en liten fortelling, slik jeg husker det,  fra et julebukkbesøk i min barndom rundt 1960:

 ­­­­– ­Kom inn, ropte Arve da det banka på døra en efta i romjula. Mor stod og strøk noe klær ungene skulle ha på seg på juletrefesten på bedehuset neste dag. Far satt inne på stua med et julehefte. Det var fyrt i ovnen der siden det var jul. Magnar og Asbjørg var akkurat ferdig med middagsoppvasken. Toralf og Jorun krangla om et tegneserieblad. Kristin satt ved kjøkkenbordet og leste i ei bok hun hadde fått til jul. Johan satt under kjøkkenbordet og lekte med en bil og Anne-Toril lå og sov. Hun var bare baby. Nå så alle mot døra for å se hvem det var som hadde banka på.

– Far, vi har besøk, ropte Jorun og sprang inn på stua og henta far. Gjestene hadde trampa av seg snøen i granbaret på trammen. Nå kom de stavrende inn med krumbøyde rygger mens de støtta seg på hver sin stav.

– God dag, god dag, sa de med rare og skjelvende stemmer. Det var to store voksne. De var utkledd med masker så de så ut som gamle kjerringer. Rutete skaut var knytta over hodene og de hadde tjukke kåper på seg, begge to. Jorun var ikke sikker på om det var kvinnfolk eller mannfolk eller hva slags folk som var kommet på besøk.

Da Arve spurte hva de het, sa de at de het Petronelle og Karoline Svingtropp og kom helt fra Nordpolen. Derfra hadde de gått i mange dager, helt siden juleftan. Nå var de både slitne og sultne. Kalde var de naturligvis også, fortalte de da far spurte. Han hadde kommet inn fra stua og stod i døråpninga og så på dem med juleheftet i den ene handa. Jorun holdt godt fast i den andre handa til far. Hun stod sammen med far i døråpninga til stua og så på de rare menneskene og visste ikke hva hun skulle tro. Hun kjente at hun var litt redd. Far rista på hodet og smilte av disse merkelige fremmede som plutselig stod der i kjøkkenet. Det var trygt når far smilte.

– Jeg må få spandere en kopp kaffe og så får dere smake på julebaksten, det vil dere vel gjerne, sa mor. Hun begynte med en gang å fylle vann på kaffekjelen. Mor syntes visst dette var helt vanlige gjester. Men hun gjorde seg litt til i stemmen, da hun snakket med dem, syntes Jorun. Arve bød gjestene hver sin stol ved kjøkkenbordet. Mor satte fram de fine kaffekoppene hun bare brukte når de hadde gjester. Hun la krumkaker, goro, smultringer og sirupsnipper på et fat. Ungene stod å så på med åpne munner. Hvem kunne dette være? Alle de voksne var med på leken og snakka i vei om hvor slitne disse to kjerringene måtte være og hvordan det var å bo på Nordpolen. Fremmedfolka slo den kokvarme kaffen på skåla og letta på maskene så vidt de fikk supt i seg litt kaffe og tatt noen biter av julekakene. Da så Jorun at den ene hadde skjeggstubber på haka. Hun tok et fastere grep om handa til far. Kjerringene, eller hva de var, hadde det travelt og måtte straks av gårde igjen, for de skulle treffe noen viktige folk i kveld, sa de. Alle sa ha det bra, fortsatt god jul og godt nytt år, og god tur videre. Arve sa det, mor sa det, far sa det og alle søskena sa det. Jorun sa det også. Så var besøket over. Jorun slapp taket i handa til far.

– Hvem var det som kom julebukk til oss, da tror dere? Mor så på ungene og smilte lurt. Det var tydelig at hun syntes det var et morosamt besøk og ikke noe å være redd for. Arve lo. Så lo mor og far. Nå lo alle ungene også. For et rart besøk! Det var litt godt at de hadde det travelt og ikke kunne bli lenge.

– Å, det var vel brødrene oppi Sørliberget, han Sivert og han Anton, mente Arve, – det kunne likne dem å finne på noe sånt. Arve kjente alle i hele dalen.

– Jeg får ta meg en tur på en såkalt gjenvisitt i morgen, og gjøre dem et puss tilbake, det skal bli moro, bestemte han seg for.

Har du gått julebukk? Hvilke tradisjoner har dere for dette?

Fortsatt god jul! 

fredag 18. desember 2020

ENGLER I KUNSTEN

 

Jeg har mange flotte kunstbøker med bilder av engler og jul. Bl.a. denne av Nancy Grubb utgitt av Forsythia i 1995. Forsidebildet viser en detalj av et maleri  av Lorenzo Lotto : Madonna og barnet med St. Katarina og St. Jakob fra 1533. Bildet henger i Kunsthistoische Museum i Wien.

Fra denne boken har jeg hentet et bilde malt ca. 1270 av Cimabue. Bildet heter Madonna med barnet omgitt av engler. Det henger i Louvre i Paris.

Engler framstilles i mange former og farger, men vi kjenner dem alltid igjen som engler. Her et bilde av en ukjent engelsk eller fransk kunstner malt ca. 1395. Bildet henger i National Gallery i London.

 

Musikk hører julen til, og englene kan selvfølgelig spille! Her Muserende engel av Rosso Fiorentino ca 1522. Galleri degli Uffizi, Firenze.

 

Og så må vi selfølgelig ha med Rafaels engler. Bildet heter Den sixtinske Madonna og er fra 1513. Det henger i Staatliche Kunstsammlungen, Dresden. De to englene i nederste billedkant kjenner vi igjen som brukt til glansbilder!

Her er englene framstilt mer sånn vi kanskje er vant til, kledd i hvitt. Bildet heter Jomfru Maria med engler, er fra 1900 og er malt av William Bouguereau. Det henger i Museé du Petit Palais i Paris.

En mer moderne tolkning av en engel har Fred Smith laget i glassdekket betong. Årstallet er oppgitt fra 1950 - 68. Skulpturen står i Fred Smith's Concrete Park, Philips.

Alle bilder over er hentet fra boken Engler i kunsten.


Julens bilder er en bok utgitt av Gyldendal Fakta 1997. Den viser bilder av tredelte altertavler, triptyker, med motiver fra juleevangeliet.

Bildet viser midtfeltet i et triptyk malt av den hollandskfødte kunstneren Gerhard David som levde på 14- og 1500-tallet. Bildet henger nå i The Metropolitan Museum of Art, New York.

Boken The Nativity of Christ er utgitt av The Bible Reading Fellowship i 1995. I denne boken fant jeg bildet av denne flotte gobelengen laget av Edward Burne-Jones på 1800-tallet. Det henger i Castle Museum i Norwich.

Jeg elsker å få sånne kunstbøker til jul, noen av dem har jeg kjøpt selv.  

Jeg har mange flere enn jeg viser her og jeg legger dem fram og stiller dem til pynt til jul.


torsdag 10. desember 2020

ENGLER DALER NED I SKJUL

 

Engler er mystiske vesener. De har en sentral plass i juleevangeliet. 

Jeg pynter med engler til jul. Og jeg bruker engler som motiv i julekortene jeg lager hvert år.


 

 Jeg liker mysteriet ved julen, det overjordiske, det vi aldri kan forstå. 

Det er vel ikke så mange av oss som har sett engler. Men de store mestere i kunsten var ikke redde for å avbilde dem. Engler er blitt framstilt som skrekkinngytende vesener og som søte puttier. 

Neste gang vil jeg vise bilder fra bøkene mine om engler i kunsten, men her kommer noen ganske enkle, hjemmelagede engler jeg pynter med til jul.

 Jeg har noen prismer fra gamle lysekroner hengende i vinduene hele året.

Til jul setter jeg på dem noen fjær, og vips blir de til engler. 

 

Eller jeg setter på et lite glansbilde.


Jeg har også en engel inspirert av de store mestere. 


Fortsatt god advent!