STRANDAMALERIENE PÅ LINDÅSTUNET

 

Lindåstunet har sett bedre dager. Huset ble bygget i 1927 som tuberkulosehjem i vakre omgivelser ved sjøen på Lindås i Alver kommune utenfor Bergen. Det ble tegnet av Lilla Hansen, Norges første kvinnelige arkitekt med egen praksis. I 1952 var det ikke lenger behov for tuberkolosehjemmet. I 1954 ble bygget tatt i bruk som psykiatrisk pleiehjem for pasienter fra hele Vestlandet. Fra 1990-tallet har det vært i kommunens eie.  Det var noen år også brukt som dagsenter og bolig for eldre. De senere år har huset stått tomt og forfallet er godt synlig. Hva skal kommunen gjøre med huset? Finnes det en rik onkel som vil forbarme seg over den en gang så vakre bygningen?

Pinseaften, i regn og vind, ble et spesielt flagg heist i den værbitte flaggstangen utenfor Lindåstunet:

Flagget er prydet med et motiv fra et Strandamaleri. Jeg har skrevet om Strandamalerne tidligere på bloggen. Flaggheisingen markerte åpningen av utstillingen "Stranda på Lindås". Det er lagt opp til aktiviteter i det gamle huset hele sommeren. 

Kunstnergruppen "Alt Går Bra" har arbeidet med å samle bilder og informasjon om fenomenet Strandamalerne i flere år. De har fått til et samarbeid med etterkommere etter Strandamalerne og med Alver kommune.

Alt Går Bra skriver: "Ved å rette oppmerksomheten mot Strandamalerne, tilbyr Alt Går Bra, i motsetning til nasjonalromantikernes sublime landskapsskildringer, et nytt blikk på den norske topografien, inspirert av selvlærte outsiderkunstnere fra Vestlandsregionen i etterkrigstiden".

Det var fullt hus på åpningen. Mange i området var nysgjerrige på å se både bildene som var blitt til i deres egen bygd, og huset som har stått stengt i lengre tid. Huset bærer på en historie som gir det en eim av sykdom og lidelse. Nå vekkes det til liv, i hvertfall for en stund.

"I samarbeid med Alver kommune presenterer Alt Går Bra i løpet av sommeren nesten hundre Strandamalerier fra kommunens nylig innkjøpte samling, sammen med malerier utlånt av etterkommere av Strandamalerne", skriver Alt Går Bra videre.

Motivene til Strandamalerne er idylliske landskap, ofte med vakre solnedganger i rødoransje farger. Denne fargen har Alt Går Bra brukt som en rød tråd i utstillingen.

Bildene er hengt opp som en slags installasjon, og er spredt ut i alle rom i 1. etasje.

Vintermotiv med fargerike rammer.

 

Et populært motiv i fire versjoner.

 

I anledning utstillingen har noen ivrige hjelpere laget en modell av karusellen som ble brukt til å masseprodusere malerier.

Kommunen har laget et hefte for anledningen. De skriver:

" Fenomenet Strandamålarane oppstod i bygda Stranda i Lindås kommune. Dei fleste gardane var for små til at ein kunne brødfø ein heil familie, difor måtte mange ta på seg ei attåtnæring.( ... ) Kring 1940 dukka det opp eit nytt og spanande levebrød på Stranda som gav ekstrainntekt. Det nye var landskapsmåling med oljefargar  på papp-plater, og mellom 1940 og 1960 livnærte mange i bygda seg med å lage og selje måleri. Bileta vart selde for 5 - 10 kr. og skulle det vere ei brukbar årsløn måtte produksjonen vere stor. Det vert sagt at omlag tolv personar masseproduserte måleria og at dei hadde eit opplag på kring 20000 måleri i året. Det vart mellom anna laga ein karusell av staffeli og ein symaskinmotor, slik at dei kunne produsere inntil åtte måleri i slengen. Måleria vart selt på dørene og sendt i postoppkrav rundt omkring i heile landet."

 

Hva skjedde med maleriene senere?

Men hva skjedde med maleriene etter at populariteten la seg på slutten av -60 tallet?

Alt Går Bra skriver i heftet fra kommunen: "Fenomenet Strandamålarane opnar opp for ei rekkje spørsmål, som: Kva var årsaka til måleria sin enorme popularitet? Fins det paralelle fenomen internasjonalt? Kvifor vart måleria seinare stua bort, kasta eller gjeve vekk til loppemarknad?"

 Noen av bildene er stuet vekk i skuffer og skap, loft og kjellere. Dette gjenspeiles i utstillingen.

En video tatt opp av Alt Går Bra på flyet hjem fra Paris hvor de bor i perioder av året. Videoen viser skyer og solnedgang. Den projiseres på en stein funnet utenfor Lindåstunet og vises inne i et skap.

I et annet rom får du en advarsel: "Forsiktig! Ikke gå for nærme landskapet", sier en stemme i det du går inn i rommet.

Her henger bildene på skeive og til og med i taket. 

Fotografen går bokstavelig talt ned på kne for å få gode bilder.

Heldigvis er mange av de idylliske landskapsmaleriene til Strandamalerne reddet for ettertiden.

I andre etasje viser flere kunstnere arbeider i de tidligere pasientrommene. Arbeidene forsterkes av at ringesnorene for å påkalle hjelp, fremdeles henger på veggen. Kunstnerne i andre etasje er Renate Synnes Handal, Mette Marie Træland og Signar Kristoffersen, Inga S. Søreide, Anniken Jøsok Hessen, Tone Andersen, Vibeke Rød Kjøde. Disse arbeidene er i seg selv verdt et besøk.

Hver søndag hele sommeren er Lindåstunet åpent og forskjellige lag og organisasjoner står for kafédrift i perioden. Torsdag 1. juni er det konsert ved Kurt Hatten, og tirsdag 6. juni er det foredrag om Strandamalerne ved Øyvind Holsen, Øystein Valde og Alt Går Bra.