KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

tirsdag 28. juni 2011

THE HISTORY OF MARRIAGE

Illustrasonsfoto: Ukjent brudepar

Dette bildet har jeg kjøpt hos en brukthandler. Jeg har vist det på bloggen for lenge siden.
Se her



Fra Wikipedia:
"Historisk sett er ekteskap betraktet på forskjellige måter. Opprinnelig var et ekteskap gjerne et privat forhold mellom ætter eller andre samfunnsgrupper.

Rundt 1140 kom kirkens lovgivning som tillot to som ønsket å gifte seg, å love hverandre dette med Gud som vitne - ute på et jorde, om så var. 

Diskusjonen hadde gått høyt i kirken om hva som definerer et ekteskap: Blir det til ved samleiet eller ved partenes samtykke? 
Det var pave Aleksander III (1159-81) som gjorde den siste løsningen til kirkens offisielle lære. Ifølge Paulus i Efeserbrevet 5,23-24 er nemlig ekteskapet et bilde på forholdet mellom Kristus og kirken - og derved et sakrament og altså uoppløselig, med mindre det var inngått på feile premisser, som ved for nært slektskap eller impotens. Men i og med at ekteskapet gikk over fra å være en bindende avtale mellom to parter til å bli et kirkelig sakrament, var det mer passende å definere det gjennom en åndelig handling (samtykke) enn en fysisk handling (samleie)
Samtykket ble dermed tilstrekkelig - verken kirkelig vielse, samtykke fra slekten eller løfte avlagt i vitners nærvær var lenger nødvendig. Noen menn spekulerte i dette og lovet kvinnen ekteskap lørdagskvelden, for så i etterkant å benekte hele saken. Særlig i Bergen ses eksempler på slike ekteskap, fordi rettsdokumentene er bevart.

Frem til 1215 hadde kirken gjort det svært vanskelig for folk i små bygdesamfunn å finne partnere det var lovlig å inngå ekteskap med. Kirkens regler gjorde det til incest å gifte seg med slektninger i inntil sjette ledd, altså seksmenninger - et enormt antall mennesker, som det også er vanskelig å holde oversikt over.

Fra 1200-tallet fikk man ekteskapsbestemmelser også i verdslig lovgivning, blant annet står det at kvinner som inngår ekteskap uten sine foreldres samtykke, kan gjøres arveløse.

På 1300-tallet fulgte de første spor til skikken med nattefrieri, der et par ble regnet som forlovet om mannen stadig tilbrakte lørdagsnatten hos den samme kvinnen. 
Kirken nådde ikke frem med sin kritikk av skikken, og på begynnelsen av 1700-tallet var to tredeler av brudene i Hallingdal, Rendalen og Ringerike gravide eller hadde født barn.

I middelalderen fikk adelen behov for et troverdig system for å holde orden på arverekker, noe bare kirken kunne tilby dem. Ekteskap ble dermed et kirkelig anliggende, og vielsene ble etter hvert flyttet til kirkebakken og senere inn i kirkerommet. Innen senmiddelalderen hadde kirken overatt jurisdiksjonen over ekteskapet, og hadde full kontroll. Dagens kirkelige vigsel er en viderføring av denne middelalderske tradisjonen."

torsdag 23. juni 2011

St. Hans-drøm



Husk å samle syv forskjellige sorter blomster og urter i kveld og legg dem under hodeputa. 
Da vil du drømme om han du skal gifte deg med. Men du må ikke snakke i natt, for da vil fortryllelsen ødelegges!
St. Hansnatta er magisk :) God feiring!

Bildet er laget av et foto jeg har fått av Gunda M med bloggen ContainerGirl

onsdag 22. juni 2011

Til Elise



"Den 17. november 1895 står bryllupet mellom Elise og Kristen. Det ser ut til at avgjørelsen om dato for vielsen ble fattet på kort tid. Forlovelsestiden varte kun en dag – i kirkeprotokollen kan vi se at forlovelsen ble inngått dagen før selve vielsen ble gjennomført.
Elise var da allerede ca. 3 måneder på vei med deres første barn, Trygve. Men de har kanskje vært ringforlovet en stund før den offisielle kirkelysingen?" 

"Formaningen om at hustruen skal være sin mann underdanig var en del av vielsesritualet da Elise giftet seg. Ordlyden ble ikke fjernet før i 1920."

Hentet fra nettsiden Til Elise
Dette er en nettside utviklet av Nord-Jarlsbergmuseene i tilknytning til utstillingen på Eidsfoss i Vestfold, "Til Elise. Formerenke på Eidsfos Verk".

torsdag 16. juni 2011

KVINNEHISTORIE I LITTERATUREN


Illustrasjonsfoto: Ukjent brud fra slutten av 1800-tallet.
Fotograf Joh. K. Engvig, Christiansund


På internett finner jeg mye interessant kvinnehistorie:

I nettutstillingen "Fortellinger om henne" forteller ni litterære skikkelser en bit av sin historie. 

Sofies historie

Navn: Sofie
Alder: 16 år
Om meg: Jeg er hovedpersonen i boka Amtmannens døtre som er skrevet av Camilla Collett. Boken kom første gang ut i 1854 og regnes som en av de norske klassikerne. Familien min er svært borgelig, og jeg har oppdaget at kvinner i vårt miljø ikke får bestemme selv hvem de skal gifte seg med. De to eldste søstrene mine ble gift med menn de ikke elsker og ble svært ulykkelige i sine ekteskap. Jeg vil ikke ende opp sånn.
Mine hobbyer: Å lese bøker, sang og dans.
Forelsket i: Jeg vil aldri forelske meg!
Jeg vil bli: Noe der jeg kan gjøre nytte for meg, og bruke evnene mine.

Fra "Fortellinger om henne"


Frigjøre følelseslivet

Da Camilla Collets Amtmannens døtre kom ut, var det nettopp frigjøringen av kvinnens følelsesliv som var forfatterens ærend: en kvinne skulle, like fritt som en mann, kunne gi uttrykk for og akseptere sine følelser overfor den hun var blitt forelsket i. Kjærligheten mellom mann og kvinne blir meningsløs når konvensjonene tvinger den ene parten til emosjonell passivitet, slik at hun brenner inne med sine følelser, mente Collett.

Kvinner over 25 år hadde kun myndighet som «mindreaarige mannspersoner», det vil si at de ikke var myndige til å bestemme over sitt eget liv. I 1863 fikk ugifte kvinner over 25 år samme myndighet som voksne menn, men den mistet de om de giftet seg. I 1888 fikk vi en ekteskapslov som gjorde gifte kvinner myndige. Og da Cecilie Thoresen som første kvinne satte fram et krav om å få studere ved universitetet, fikk hun etter litt debatt gjennomslag for en lovendring og ble Norges første kvinnelige student.

Arrangert ekteskap

Arrangert ekteskap, ofte kalt «fornuftsekteskap», var utbredt blant borgerskapet i Norge på 1800-tallet. Det innebar at mange foreldre var med på å finne et «godt parti» til døtrene sine. Etter loven måtte både kvinnen og foreldrene hennes samtykke i ekteskapet. Å få døtrene godt gift var viktig ettersom kvinnene i de øvre sosiale sjiktene hadde få muligheter til å arbeide for å forsørge seg selv. De måtte ha en mann som kunne forsørge dem. Å ha flere ugifte døtre boende hjemme kunne bli dyrt for en familie. Det var nok ikke bare i romanen Amtmannens døtre at kvinnene samtykket under stort press.

tirsdag 14. juni 2011

I GOT MAIL :)





Look what I won from Andrea's blog Found-art
I got all these things just before my birthday, which was yesterday :)





Thank you, Andrea! :)

torsdag 9. juni 2011

"Det lyses til ekteskap for..."



Som bildet her viser, kunne ekteskapet inngås på enklere måter enn ved store kirkebryllup også i gamle dager.

Bildet er fra 1890 tallet og er funnet i Bildesamlingene til Universitetet i Bergen


Før var det vanlig at det måtte lyses til ekteskap for dem som ville gifte seg. Tre søndager på rad skulle presten kunngjøre fra prekestolene at "det lyses til ekteskap for ...".
Slik fikk alle vite hvem som aktet å gå inn i den hellige ektestand med hvem, og hadde noen innvendinger mot det, av en eller annen grunn, kunne de få anledning til å si fra. Det var jo i kirken, eller på kirkebakken, nyheter ble spredt.
I 1974 ble det slutt på tvungen lysning.

Å lyse betyr: ( i følge Ordnett.no - Ordbok )
gjøre offentlig kjent: det lyses til ekteskap for / det er lyst for dem de skal snart vies; lyse et embete ledig; ved bekjentgjørelse bringe i det el. det rettslige forhold: lyse en i bann / lyse en fredløs; lyse i kull og kjønn






mandag 6. juni 2011

BRUDEPIKER OG -SVENN. HVEM KAN DE VÆRE?



Anna og Mikal brukte dette bildet som takkekort på slutten av førtitallet eller begynnelsen av femtitallet. 
De sier hjertelig takk for oppmerksomheten. Det er alt.
Er det niese og nevø som får være brudepike og brudesvenn?



Dette totalt anonyme brudeparet har hele fire brudepiker. 
Hvem kan de være? Store, flotte hårsløyfer, fine kjoler med rysjekant, pensko og hvite sokker. Har den yngste brudepiken fått låne brudens smykke for å orke å stå stille så lenge til fotografen ble ferdig med å ta bilder?


Disse bildene har jeg fått fra Gunda M med bloggen ContainerGirl
De hadde havnet i hennes gjenbruksbutikk, så noen syntes ikke disse bildene var verd å ta vare på lenger. Heldigvis forbarmet Gunda seg over dem. Her kommer bildene til heder og verdighet igjen.
Det var en stor dag for disse menneskene da de lot seg fotografere av for oss ukjent fotograf.
Tusen takk, Gunda, for at du reddet disse bildene og sendte dem til meg!

onsdag 1. juni 2011

FJERN SLEKT



Mye rart kan skje når man skriver blogg. F.eks. at man oppdager at en følger viser seg å være en fjern slektning!
Min følger, Lise B, med bloggen Bombalabla tok kontakt på e-post og lurte på om vi er i slekt. Og det har vi funnet ut at vi er, ganske langt ute, og i hver vår generasjon, selv om hun bare er fire år yngre enn meg :) 

Lise har tidligere vist dette brudeparet på sin blogg. Det er hennes oldeforeldre, Ingeborg og Iver, som giftet seg i 1904.  Ingeborg var søster til min farmor! De var fra Eidsvåg i Romsdal, men begge parene måtte til fotograf Engvik i Kristiansund på Nordmøre for å bli fotografert.

Dette forteller Lise B:
"Han hette Iver Brækken, og var født i 1871. Faren var Henrik Halvorson og Margrethe Iversdotter Bugge. Under Brekken lå det en husmannsplass, Skipabrekka, men vanligvis bare kalt Brekken, tror jeg. Her var Ingeborg Toresdatter Brekken født. Ingeborg var storesøster til di farmor, som var den yngste av dem. Marit, mor deres skal ha vært ualminnelig flink, både  i handarbeid og skolearbeid, for eksempel. Ingeborg var elev ved "Elen Ofstads kvinnelige handgjerningsskole i Trondheim!. Der gjorde hun det så bra at hun fikk stipend til industriskolen i Oslo. Men så valgte hun kjærligheten i stedet."

Her er bildet av lillesøsteren til Ingeborg, Karen, som altså skulle bli min farmor. Hun stod brud noen år etter Ingeborg, og giftet seg med Matias Roaldset. Dette bildet har jeg vist på bloggen tidligere.


Mye morsomt kan skje når man har blogg :)