KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

torsdag 29. september 2016

GRATULERER MED FYLTE 90, HJØRDIS!

 


I dag så jeg i avisen at Hjørdis har rundet 90 år.
Hjørdis er en av mange bruder som har stilt til videointervju med meg og fortalt om hvordan det var da de giftet seg. Dette materialet har jeg brukt i flere utstillinger da jeg holdt på med et prosjekt om bruder. Det var også dette prosjektet som førte til at jeg begynte å blogge.
Men uten at frivillige hadde stilt opp og fortalt om sine drømmer og opplevelser rundt det å stå brud, hadde det ikke blitt noe kunstprosjekt.

Hjørdis var en ung brud under krigen. De hadde ikke bad hjemme, så hun gikk på offentlig bad før hun kledde seg som brud. Småsøsknene hennes fikk ikke være med i bryllupet, fortalte Hjørdis, for moren syntes ikke hun hadde pene nok klær til dem. Hun ville ikke vise dem fram i lappete klær. Det var ikke mye å få tak i under krigen, verken av mat eller klær, kanskje særlig for dem som bodde i byen.
Etter bryllupet, gikk brudeparet og gjestene på kafé og spiste smørbrød på rasjoneringskort.

Gratulerer med fylte 90 år, Hjørdis!


Her er et innlegg jeg har hatt på bloggen tidligere om Hjørdis:


 
Hjørdis giftet seg i 1944. Det var krig i landet, og ikke så lett å få tak i det man trengte. Men hun fikk leid seg kjole og slør. Sløret var brukt mange ganger før, med det resultat at det var blitt en del hull i det. Men kreative damer vet alltids en råd. Av stoffrester laget de små roser som de festet på sløret og dekket hullene med. Det ble jo veldig fint :)


fredag 9. september 2016

AVSLØRINGEN

Hei kjære venner. Av årsaker jeg ikke har vært herre over ( pc-død, venting på og tilvenning av ny, ny pc skal kommunisere med gammel scanner, ferie, sykdom, bryllup osv.osv. ) har jeg ikke fått skrevet videre på det som skulle være sommerlektyren på bloggen min. Nå er vi langt ute i september, så det er på tide å avslutte innlegget.
Det som har hendt før, kan du lese her her og  her
Her kommer endelig siste del:

AVSLØRINGEN

Mange år senere:
Odette og Jules er borte. Denise ber sin gamle venninne, Jackeline, være med og rydde huset. 
Det er tungt å gå gjennom gamle minner, vemodig og rart.
De kommer over en  skoeske full av gamle fotografier.



 -Her er et bilde av Pappa og meg fra min første kommunion!* utbryter Denise. 
- Å, så stolt han var av meg. Jeg var både glad og nervøs den dagen, husker jeg. Jeg har jo flere bilder fra den dagen i et album hjemme.


- Og se her, da! Mamma og jeg hadde det morsomt i en fotoboks. Jeg savner henne sånn!


- Oi, her tror jeg jammen det er et bilde av Mamma som gravid! Det må jo være meg hun går med. 
Jeg har alltid ønsket meg søsken, men det ble ikke flere barn på dem. Jeg har aldri fått vite hvorfor. 

Denise blir tankefull. Hun ser bort på Jackeline som holder et bilde i hånden. 

-Hva er det du sitter med der? spør hun venninnen.
Det er et bilde som er revet istykker, svarer Jackeline stille. 


- Få se! Hvorfor har noen rever istykker bildet av Pappa og meg!? Denise kjenner hjertet hamre. Det er noe hun vet at hun vet, men som aldri er blitt helt klart for henne.

- Jeg tror jeg vet noe du ikke vet, Denise, sier Jackeline. 
Den gangen moren din reiste bort og lot faren din og hushjelpen ta seg av deg. Husker du det?
Hva var det som skjedde da? Vet du det?
- Nei! utbryter Denise. Men det var en dårlig stemning hjemme lenge. Det har ligget som en uhygge i meg i alle år. Noe var galt, såpass forstod jeg jo.

- Jeg fikk tilfeldigvis vite det av mine foreldre mange år senere.
- Fikk vite, hva da?! Denise er på gråten.
- At din far hadde en elskerinne på den tiden din mor gikk gravid  med deg. Hun fikk ikke vite det før lenge etterpå, og da orket hun ikke være i samme hus som han.
Du vet det er så vanlig at menn har elskerinner, men...

Denise stirrer på Jackeline.
- Jeg ville ikke fortelle deg det. Hvorfor skulle jeg det? 
Det gikk jo bra med dem etterhvert. Hun kom jo tilbake til ham etter bare noen uker og så levde de sammen til døden skilte dem ad.

-Jeg har lyst å rive istykker alle bildene av Pappa. 
Hvordan kunne han! Var alt sammen en løgn?!
Denise gråter. Samtidig føler hun en slags lettelse over å vite, å forstå. Det var derfor Mamma ikke ville ha flere barn med ham. Det var en måte å straffe ham på.

Det er så lenge siden.
De to venninnene sitter lenge uten å si noe.

- Jeg tror likevel  de fant sammen igjen og var glad i hverandre, snufser hun. Hun tørker tårene og  graver videre i bunken av bilder.


- Se, her er de i på ferie i Nice, det må være et av de siste bildene som ble tatt av dem sammen, før Pappa fikk hjerteinfarkt. De hadde en fin tur dit. 
Og Mamma sørget seg syk da han døde.

- Vet du hva, Jackeline, jeg har lyst å finne et album og lime inn alle disse bildene. De er minner fra livet vårt, på godt og vondt.

Denne historien er oppdiktet på grunnlag av bilder av ukjente mennesker. Men hvordan bildene havnet hos en brukthandler i Paris, sier historien ingenting om. Kanskje er Denise også borte nå. Noen fant albumet med bilder  og tenkte " Vi vet ikke hvem disse menneskene er, kanskje noen andre kan ha glede av bildene?" Derfor leser du denne historien nå.

*Kommunion er et sakramente i Den Katolke Kirke. Det var vanlig å pynte jentene med slør når de skulle få sin første kommunion ( nattverd)