KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

mandag 29. juli 2019

BRYLLUP I HARDANGER PÅ 1870-TALLET, en reprise fra 2012














I dag viser jeg noen av den legendariske fotografen Knud Knudsen sine bryllupsbilder fra Hardanger på 1870-tallet. Her er gjestene i bryllupsgården. Spillemannen er klar og alle gjestene er kledd i sin fineste stas. Brudgommen har tatt av seg hatten for den høytidelige fotograferingen. Vi ser at barna holdes i bakgrunnen,- det er ei søt lita jente i finkjole til høyre i bildet. 
  Her har fotografen gått nærmere inn på motivet sitt og kanskje bedt brudgommen sette på seg hatten. Det ser ut som alle damene har fått seg nye paraplyer for anledningen. Dette brudeparet viste jeg nærbilde av i forrige innlegg.  
Her ser vi et annet brudepar, spillemannen og en del av gjestene som Knud Knudsen foreviget i Hardanger i 1875. Nærbilde av brudeparet viste jeg for et par innlegg siden. Alle kvinnene har vakre hardangerbunader. De gifte konene har hvite skaut, og jentene har midtskill og stramme fletter. Mennene har mørke dresser og fine hatter. Legg merke til den store rosemalte grautambaren.
Alle bildene har jeg fått fra Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen. http://www.ub.uib.no/avdeling/billed/

søndag 14. juli 2019

ETTERNAVN MED KOMPLIKASJONER


22. juni hadde vi et koselig og minnerikt slektstreff for etterkommerne etter Karen og Matias Roaldset.




Mange slektninger er kjente og kjære, andre møttes for første gang. Og selvfølgelig var det mange forskjellige etternavn, selv om vi er i slekt med hverandre.
Vi har til og med to forskjellige skrivemåter av etternavnet Roaldset(h).
Det kommer vel av at man ikke var så opptatt av hvordan navn skulle skrives før i tiden.
En kopi av vigselsattesten til Besta og Bestefar viser at etternavnet er skrevet med -h. Besta og Bestefar fikk 2 sønner og 6 døtre. Alle døtrene tok sine menns etternavn da de giftet seg. Brødrene valgte hver sin skrivemåte av etternavnet sitt. Men stedsnavnet ser vi altså på veiskiltet skrevet uten-h i dag.




Det er ikke uvanlig at både stedsnavn og etternavn skifter skrivemåte gjennom tidene. Her kan du se hvor mange former etternavnet mitt har hatt:

Gnr. 57 Roaldset: 1596 Rolset, 1609 Roldset, 1610 Røuldsett,
1611 Roulsett, Roelsett, 1623 Roffuelsett, 1633 Roffuelszett, 

1645, 1646, 1650, 1657 Roelset, 1661, 1723, 1763 Roelszet, 1801 Roaldset. 
Navnet må antas dannet ved mannsnavnet Roald. 
Roaldset - Roalds bustad.
Bolsøyboka
Annen Del, side 23


Jeg har aldri bodd på Roaldset, og jeg er neppe i slekt med Roald som bosatte seg der første gang, og som stedet fikk navn etter. 

Da jeg satt på et venterom for ikke lenge siden, opplevde jeg at navnet mitt ble oppropt med engelsk uttale i Roald (som i "road") av ei ung jente, som viste seg å være helnork og snakke kav bergensdialekt! Jeg visste ikke at mitt helnorske etternavn er vanskelig å uttale for nordmenn! 

Mens jeg var gift med min første mann, og bar hans etternavn, hadde jeg et ærend på et kontor i Oslo hvor jeg måtte oppgi både "pikenavn" og etternavn som gift. Da jeg sa Roaldseth og Nedregård, fikk jeg kommentaren: "Det høres ut som det er langt ute på landet, begge deler!" Det virket nesten som damen i skranken tok det som en provokasjon. Men så kommer jo også begge disse navnene fra Møre og Romsdal, noe som er "langt uti hutiheita" for dem som bor i Oslo.