KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

søndag 24. mai 2020

ELG I SOLNEDGANG OG ANDRE HERLIGHETER


Bildet Elg i solnedgang henger også på min vegg
I forrige innlegg spurte jeg om noen visste hvem som hadde malt fars bilde.
Det har jeg dessverre enda ikke funnet svar på, så spørsmålet står ved lag.
Men i samme omgang var jeg innom masseproduserte malerier som ble solgt på dørene etter krigen. Da fikk jeg et interessant tips fra Ingun med bloggen " Kleppanrova".
Hun tipset meg om en bok som nettopp er utgitt med dette temaet.

Forfatter Arne Lie Christensen har skrevet bok
"Et kulturhistorisk blikk på bilder" har han som undertittel på boka.
Der skriver han også om masseprodusering av maleier under og etter krigen, da det var stor etterspørsel etter noe å henge på veggene i nyoppbygde hjem.

"Elg i solnedgang" er et oljetrykk som ble trykket i et stort opplag.
Nasjonalromantiske motiver var veldig populært.
Det samme var religiøse motiver og såkalte "Jesusbilder".
Jeg har nettopp fått tak i ett med samme motiv som mine foreldre hadde.

Jesus og lammene var et populært motiv
Andre bilder som hang på veggene hos mange, var flyfoto av gårdene til folk.
Min mann og jeg har arvet bilder, jeg av mors barndomshjem Nesjegjerdet på Nesjestranda, Møre og Romsdal og han av farens barndomshjem, Langeland på Frekhaug i tidligere Hordaland fylke.

Flyfoto av gårdene vi stammer fra.
Det er morsomt å kjenne til historien bak bilder man har sett i mange hjem, og som man også selv har funnet plass til på veggene.
Har du noen sånne bilder på veggene dine?

Ellers har jeg mye annet rart hengende på veggene mine, bl.a. familiebilder samt nyere kunst.
Dessuten har jeg veldig mye som ikke har fått plass på veggene.
Snart må jeg ha loppemarked for å rydde opp!

lørdag 9. mai 2020

FARS MALERI OG ANNEN KUNST ETTER KRIGEN. KAN NOEN HJELPE?


Maleriet er uten signatur. Er det noen som kjenner igjen stilen og vet hvem kunstneren kan være?

En kveld, tidlig på 1950-tallet, sniker en mann seg rundt hushjørnene i den lille bygda. Under armen bærer han noe stort, firkantet innpakket i gråpapir. Han vil helst ikke bli sett, og i hvert fall ikke møte kjente som kommer til å spørre hva som er inni gråpapiret.

Dagen før hadde sjefen på fabrikken, der mannen er ansatt på kontoret, bedt vår mann, min far, ta seg en tur og se på noen malerier som var utstilt i et lokale i bygda. Dette var noe annet enn de masseproduserte amatørbildene som noen reiste rundt og solgte på dørene, så folk skulle ha noe å henge på veggene nå etter krigen. Sjefen visste at far var glad i kunst.

Da han fikk se bildene, kunne ikke far motstå ett av dem. Men at han faktisk kjøpte noe så unyttig som kunst, - han som hadde så mye å bruke pengene på, - han hadde kone og flere barn hjemme, og prøvde å spare til å bygge hus for seg og sin voksende familie, - nei, det måtte ikke folk i bygda få vite. Derfor hadde han vært ute nå i kveld, etter  at mørket falt på, og hentet bildet i hemmelighet.

Bilder i denne stilen husker jeg mange hadde på veggene da jeg var barn, Signaturen her begynner på H, resten greier jeg ikke tyde. Foto fra FINN.
Dette er alt jeg vet om hvordan dette bildet kom til å få hedersplassen på veggen i stuen alle steder mor og far bodde. Men hvem malte dette bildet? (Det øverste, altså)? 
Er det noen av dere som drar kjensel på stilen og vet hvem som malte sånne bilder rundt 1950?
Et annet spørsmål er påstanden jeg kommer med, at selgere dro rundt på dørene og tilbød billige, masseproduserte amatørmalerier til folk etter krigen. Dette mener jeg far fortalte. Noen som vet noe mer om det? 

Her er flere dekorative landskapsmalerier som kanskje dere som har levd noen år, drar kjensel på. 
Jeg har funnet dem til salgs på FINN.

Dette bildet er signert Larsen. Foto fra FINN.
 
J.Jakobsen har malt dette bildet. Foto fra FINN.

Hva har du på veggene? Hadde vært morsomt å se.

fredag 1. mai 2020

DET NORSKESTE AV DET NORSKE?


Å se er en kunst.
Det er en kunst å se sine omgivelser, å se hverdagstingene vi omgir oss med, å se det vi ser hver dag med nye øyne.
Dette akantusprosjektet jeg har skrevet om i de siste innleggene har lært meg noe om det.
Flere av dere har bidratt med bilder av akantusdekor fra eget hjem.
Tusen takk! Det er morsomt å se alle bildene som er kommet inn til Alt Går Bra sitt prosjekt.

Men har du lagt merke til at norske kronestykker er utstyrt med akantusdekor?



Og en dag vi hadde flatbrød til middag, oppdaget jeg jammen dekoren på flatbrødpakken også!

Foto: Anne-Toril Moldsvor
Og jammen finner vi ikke akantusdekoren på det norskeste av det norske, rosemalingen!
Vi henter inspirasjon langt ute i verden og gjør det om til vårt eget.
Slik blir det det norskeste av det norske!
Ønsker alle en god 1. mai, og en fin, annerledes mai 2020!

mandag 13. april 2020

VERDENS MEST UTBREDTE MØNSTER? VIL DU VISE HVA DU HAR?


Når jeg begynner å lete hjemme hos meg, dukker det stadig opp mønstre og krusseduller som er tydelig inspirert av de gamle akantusrankene.

Dørhåndtak med akantusdekor
Mange har sikkert et sånn dørhåndtak, enten hjemme hos seg selv eller på et hus i nabolaget.
Du kan jo se etter slike neste gang du er ute og går tur.

I et tidligere innlegg viste jeg til min datter, Agnes, og hennes kunstgruppe Alt Går Bra sitt prosjekt om akantusdekor rundt i Bergen og en video om det. ( Ja, da, det er meg du ser med kikkerten på videoen).
NRK har vist interesse for akantusjakt rundt i Bergen.
Kanskje det kommer et innlegg over påske.
Alt Går Bra vil senere bevege seg til andre steder i landet.
Her kan du delta i akantusprosjektet

Du har sikkert noe hjemme hos deg også, uten at du har tenkt over det.
Jeg tror kanskje akantus, sammen med åttebladsrosa, må være noe av den mest brukte dekoren i verden!

Kanskje er jeg spesielt glad i kruseduller, ihvertfall har jeg mange ting med akanusdekor i mitt hjem. Mye av det er kjøpt på loppemarkeder, Fretex, antikkmarkeder og brukthandler opp igjennom årene.
Her kommer noen bilder:

Sengegavler
For mange år siden kjøpte vi gamle senger og toalettkommode hos en brukthandler.
Sengegavlene bruker vi til nye rammemadrasser.


Et lite blikkfat med fin akantusdekor. Kjøpt på loppemarked.

Et slitt, gammelt smulebrett i blikk er rikt dekorert med akantusmønster


Ei lita pyntehylle kjøpt på loppemarked.

Denne bilderammen har jeg vist dere før. Kjøpt på antikkmarked.
Brudebilde av mormor og morfar.














søndag 5. april 2020

PALMESØNDAG, KORONASTENGTE KIRKER OG AKANTUSDEKOR

I dag, Palmesøndag 2020, står kirkene tomme.
Det er en spesiell tid. Vi kan ikke samles verken til gudstjeneste, konserter, teaterforestillinger, kunstutstillinger eller andre kulturarrangementer.
Men mange er oppfinnsomme på internettet og gir oss fine opplevelser der.
Som forlengelse av forrige innlegg på bloggen min, om akantusdekor, viser jeg i dag noen flotte altertavler fra kirker i Gudbrandsdalen. Snakker om akantusinspirasjon!

Altertavlen i Vågå kirke
Informasjon hentet fra Wikipedia:
Altertavlen er fra 1674/1675 og ble laget av Johannes Lauritsen Skraastad. Tavlen fikk ny akantusskurd i 1758, gjort av Østen Kjørren


Altertavlen i Lesja kirke

Informasjon fra Wikipedia:
Jakob Klukstad laget også altertavle til den nye kirken, den er svært originalet utformet. Den er et stort og rikt utført kunstverk med et rammeverk av akantus rundt en rekke skårne billedscener.Tavlen er et hovedverk innen Gudbrandsdalens folkekunst

 Ønsker dere alle en riktig god hjemmepåske.

torsdag 26. mars 2020

SKATTEJAKT UTE OG INNE


Illustrasjon fra Stor Norske Leksikon
Har du lyst å bli med på skattejakt med "Alt Går Bra"? Se video fra skattejakt i Bergen.
Kunstgruppen hadde planlagt guidede turer på jakt etter akantusdekor på husfasader i Bergen mange lørdager denne våren. Det ble med en, før koronaviruset satte en stopper for det.
Men det betyr jo ikke at akantusen blir borte!
Vi kan lete på egenhånd både hjemme hos oss selv og ute i by og bygd.
Tipper akantusen er nærmere enn du tror.

Akantusinspirert tapet fra Designers Guild
 Akantus er en plante som vokser vilt i middelhavlandene.
Den er inspirasjonskilden til ornamentikk og dekor på alt fra treskjæring, rosemaling, bunadsbroderier, tapetmønstre, teppemønstre og all mulig slags dekor over hele verden og har vært det i flere tusen år!
Den som leter, den finner.
Mange av dere har vært med på Alt Går Bra sitt prosjekt "Den Norske Idealstaten".
Har du lyst å være med på Alt Går Bra sitt akantusprosjekt
og vise bilder av akantusdekor du finner i ditt hjem eller nære omgivelser?
Send bildene dine til: altgarbra@gmail.com, så blir du en del av prosjektet deres.

Her kommer noen akantusinspirerte dekorer jeg fant hjemme hos meg selv:

Akantusinspirert utskjæring på en stolrygg

Akantusinspirert utskjæring på et bord

Akantusinspirert dekor på en speilramme
Akantusinspirert dekor på peisen
Dere kan selvfølgelig også vise funnene deres i kommentarfeltet her på bloggen min.
Gleder meg til å se hva dere finner!
Noe må man more seg med i disse koronatider.

lørdag 14. mars 2020

BARNDOMSMINNER: BLÅVEIS

Foto: Oddmund Hovden.
Det er lenge siden jeg har plukket blåveis. Det vokser ikke blåveis i Bergen.
Men i min barndoms rike bugnet det av denne tidlige vårblomsten.
Den var en skatt vi lette oss fram til mellom brungrått, vissent løv når vårsola begynte å varme i bakkene.
Jeg bodde i Saksumdalen fra jeg var to til jeg var ni år.
Der fant min to år eldre søster, Kristin, venninne og nabo, Berit, og jeg nok blåveis til hver vår lille bukett en tidlig marsdag på - 60 tallet.

Vi hadde gått langt hjemmefra og vi knuget blomstene i neven til de begynte å henge med hodet mens vi var på hjemvei.
"Vi må vanne dem!" fant Kristin ut. I veikanten lå det fremdeles brøytekanter av skitten, våt snø. Innimellom hadde det dannet seg dammer av smeltevann.
Kristin var for seg og modig og tråkket ut i dammen og dyppet blåveisbuketten sin i isvannet.
Berit fulgte etter. Jeg som var minst, ville ikke la mine blomster visne heller.
Jeg hoppet ut i dammen.
Men under vannet var det is som skjulte ei dyp grøft, og jeg sank ned til midjen i isvann. Alle tre jentene havnet i det iskalde grøftevannet og vi hylte. Ingen voksne i nærheten. Kristin tok stryringen og halte meg opp.
Så var det å få en gråtende, frysende og snufsende lillesøster med seg hjem.
Kristin var storesøster og gråt ikke selv om hun var både våt og kald, og sikkert ganske skremt.
Bukettene med blåveis slapp vi ikke taket i hele veien hjem.

De blå vårblomstene fikk lunkent vann i små vaser da vi var trygt hjemme. Men jeg tror det vanket noen formaninger fra begge mødrene. Formaningene er glemt. Blåveisen husker jeg for alltid.

Bildet har jeg funnet på nettet, Det er tatt av Oddmund Hovden.

søndag 8. mars 2020

GRATULERER MED DAGEN!


Tegning: Borghild Ruud
Gratulerer med dagen til jenter i alle aldre, fasonger og livssituasjoner!
"Du skal leve dine svar"

TIL EI UNG JENTE

Det finst vonbrot så djupe som havet
vesle søster, ikkje gråt
ikkje tru alt vil skje
ein vakker dag
ting kan skje ein vanleg dag
om du vågar å styre vinden sjøl
du må vite kva du vil
du må vite
vite meir
vesle søster, ikkje spør
kva alle andre ventar av deg
Du skal leve dine svar
du skal leve
leve sjølv
det finst vegar så vide som verden
vesle søster, ikkje vent
gå i gang

- Åse-Marie Nesse -

Åse Marie Nesse. Foto: Samlaget

lørdag 29. februar 2020

ALLERGISJOKK

Heldigvis ser jeg ikke sånn ut lenger.
Fordøyelsesbesvær, uønskede bakterier i tarmen, antibiotikakur.
Plutselig elveblest, feber langt over 39, kløe, hovner opp over hele meg, gjenklistrede øyne. Legevakt, sykehusinnleggelse.

Leger som vil hilse i hånden trykker mine ømme, hovne hender, Au, au, au.
Skyhøy CRP. Infeksjon. Allergisk reaksjon. 
4-mannsrom. Stemmer, ansikter, lukter, lyder. Alt i en tåke. Blodprøver natt og dag.
Mer antibiotika intravenøst. Kvalm! Trøtt. Vennlige leger og sykepleiere.
Stemmer bak skjermbrettene. Telefonsamtaler til familie.
Kan du ta med det og det, du finner det der og der.
En forvirret gammel dame som ikke forstår hvor hun er. Ser spørrende på oss. Vandrer hvileløst rundt. Vennlige leger tar seg tid.
Ukjent ansikt i speilet. Fullstendig mislykket botox ser det ut som.
Uutholdelig kløe over hele kroppen. Antihistamin som sløver. Sover, sover.
4 dager senere er jeg hjemme igjen. Kløen varer lenge.

Så godt å ha legevakt og sykehus i nærheten. Slippe å tenke på reisetid og om jeg har råd til å betale for behandlingen. Takk til alle som tok vare på meg!