En mild vårdag, mens hvitveis og blåveis stakk sine smilende hoder opp gjennom vissent løv og sevja steg i bjørk og selje, trakk min bror pusten for siste gang.
Alt gikk så fort. Vi hadde ventet på en operasjon som skulle gjøre ham frisk, - trodde vi.
Sånn ble det ikke.
Nå har alt stoppet opp.
Hvitveisen bøyer hodene i sorg og vannet har stoppet midt i bruset i vårbekkene.
Vi må ta inn over oss og bearbeide det som har hendt. Det er ufattelig at han er borte.
Magnar var storebroren min. Den store, trygge. Han visste så mye. Jeg brukte han som konsulent mens jeg skrev Festskriftet til familiefeiringen vi skal ha i sommer. Da er det mange jubileer. Blant annet skulle vi feire Magnar sin 75 årsdag.
Jeg spurte Magnar: "Hvordan var det nå igjen? Når skjedde dette? Hvor er dette bildet fra?" osv.
Plutselig en dag fikk jeg ikke svar på spørsmålene mine.
Magnar var så levende. Hvordan kan han være død?
Magnar var fem år eldre enn meg. Han kunne tegne. Han tegnet Holmenkollbakken med en hopper i fin stil, skiene samlet, armene ned langs siden, stappfullt av publikum langs unnarennet.
Og han fuglte med på skøyteløp.Hvert år fikk han Skøyteboka til jul av oss søsken. Der noterte han rundetider. Hvis han måtte på do midt i 10000-meteren måtte en av oss andre notere rundetidene. Han måtte ha full oversikt.
En gang fulgte Magnar meg til byen da jeg skulle til skoletannlegen. Etterpå gikk vi til Sportsplassen og så på Per Ivar Moe og de andre som trente på isen. Det var en stor opplevelse!
Magnar hadde en rattkjelke. Var jeg heldig, fikk jeg sitte på nedover den islagte tømmerveien. Da gjalt det å holde seg godt fast! Det gikk så gnistene sprutet hvis vi kom nedi en stein. Rattkjelken het "Fantomet". Navnet svei Magnar inn ved hjelp av et forstørrelsesglass og solskinn. Alt han kunne! Jeg var full av beundring!
Og nå sist, etter at han ble pensjonist, lærte Magnar seg alle de 43 versene av Terje Vigen utenat. Han framførte dem med stor innlevelse og skuespillerkunst.
En stor trøst er at Magnar døde lykkelig. Han hadde kjæreste, barn og barnebarn som beriket livet hans og ga ham mange gode opplevelser. Og han slapp å være syk lenge. Det er det positive og alt vi har å være takknemlig for vi fokuserer på nå.
Takk kjære Magnar!
Hilsen Jorun
 |
| Søskentreff sommeren 2023. Fra venstre: Magnar, Asbjørg, Kristin, Jorun, Toralf, Anne-Toril. |
.JPG)
