I år er det hundre år siden min far ble født inn i en stor barneflokk. Neste år er det hundre år siden min mor ble født som den eldste av fem. I den forbindelse har jeg begynt å samle minner og historeier om Mor og Far og skrive det ned.
Begge mine foreldre ble født i senga hjemme i huset hvor foreldrene bodde. Distriktsjordmora ble tilkalt og hentet av barnefaren. Fødekvinna reiste ingen steder, det var det jordmora som gjorde.
Det var Marie Flor som var jordmor da min mor kom til verden på Nesjegjerdet på Nesjestranda i Veøy i 1924. Min morfar måtte ro tvers over fjorden for å hente henne. Det var en strabasiøs tur. Jordmora ble hos fødekvinna til barnet var forløst og mor og barn stelt. Så måtte hun ros hjem igjen. Ei nabokone eller ungjente, "taus" som de ble kalt, hjalp til i huset mens den nybakte mora lå i barsel.
 |
| Mor som baby med foreldrene Anna og John |
Fra Festskrift til Mor og Far: Marie Pedersdatter Bersås Flor var ei erfaren jordmor, hun hadde vært ansatt som jordmor i Veøy siden 1914, og fortsatte helt fram til 1964. Da var hun 72 år og hadde tatt imot rundt tusen barn. I boka «Jordmor på Jorda» skriver Edvard Hoem om tippoldemor si, Martha Kristine Andersdatter Sør-Nesje, som kom fra nabogarden til Nesjegjerdet. Hun gikk hele veien fra Nesje til Christiania for å utdanne seg til jordmor. Hun var ferdig utdannet i 1822 og var den første jordmora i distriktet. De var framsynte og standhaftige kvinnene på Nesjestranda.
Jeg måtte stanse litt opp ved jordmødrene da jeg skulle skrive om mor og far. Jordmødrene var de første offentlige yrkeskvinnene her i landet. Vi er vel, de aller fleste av oss, hjulpet til verden av ei jordmor. Vi kan godt hylle disse kvinnene, og etter hvert menn også, og takke dem for hjelpen!
.jpg)
.JPG)
