KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

onsdag 23. desember 2015

GOD JUL!



Kjære alle dere skjønne som følger meg på bloggen min! Tusen takk for alle svar og kommentarer dere har kommet med dette året! Særlig takk til alle dere som svarte på siste innlegg om juleforberedelser og juletradisjoner! Det var en fantastisk respons! :)

Nå ønsker jeg dere alle en fredelig, glad og god jul! Håper den blir akkurat slik DU ønsker deg!

torsdag 10. desember 2015

JULEFEIRING

Bilde fra Digitalt Museum


Vi er midt i julestrida. Men hva består julestrida av nå i 2015? 
Og hvordan feirer vi jul?
VG og Rema 1000 har et innlegg om juletradisjoner som har forandret seg, og det inspirerte meg til en liten spørreundersøkelse.

Holder du på juletradisjonene fra din barndom eller har du skapt nye:

1 Baker du?

2 Vasker du hele huset og bader alle ungene? 


Julekort av Eldbjørg Øien Moum

 3 Hvem gir du julegaver til? 

Julekort av Milly Heegaard
  
 4 Sender du julekort?

Julekort av Eldbjørg Øien Moum

 5 Hva slags juletre har du?

6 Når pynter du juletreet?


Julekort av Jenny Nystøm

 7 Pynter du på samme måte hver jul, eller varierer du?

8 Hva spiser du julaften?

Julekort av Milly Heegaard
  
9 Får dere besøk av julenissen julaften?


Julekort av Jenny Nystrøm
 

10 Går dere julebukk, eller får besøk av julebukker?

Illustrasjonene i dette innlegget er hentet fra Digitalt Museums Kvinnelige julekortillustratører 
fra 2013

søndag 15. november 2015

DET VAKRE I VERDEN


Det er blitt tradisjon for meg å delta i Galleri VOX sin juleutstilling.
Jeg pleier å lage bilder med et sting av smerte i
men i år får jeg det ikke til. 
(Trykk på linken for å se tidligere bilder).
Fredag og lørdag ble vi rammet av så mye smerte, ondskapen i verden kom så nær oss her hjemme. 
Jeg får ikke til å lage bilder med smerte nå. 
Jeg vil lage bilder av det vakre i verden!
























Tre av disse bildene blir å se på Galleri VOX, Strandgaten 223, Bergen, 26.11 - 20.12.2015.
Hvilke tre bilder syns du jeg skal ta med på utstillingen?

(Når det gjelder terrorhandlingene i Paris, 
var jeg veldig glad for at datteren min, Agnes, som bor i Paris, 
hadde boklansering i London denne helgen, 
og var trygg der.)

Bildene er laget ut fra fotografier jeg har tatt hjemme i hagen og på hytten.

søndag 8. november 2015

FARSDAG


Gratulerer med farsdagen, alle fedre!

Farsdag er en dag for å minnes, for oss som har faren vår i Himmelen.
Jeg er takknemlig for arven etter far og minnene om ham.

På bildet her sitter jeg på fars fang i 1956. Bildet er del av et familiebilde der vi var fem barn. Her var jeg 2 år og hadde allerede fått en lillebror. Siden skulle det komme en bror og en søster til.
Far døde i 1991.

Jeg har et vakkert minne om far. 
"Mormor og de 8 ungene i skogen" gikk i Barnetimen for de minste på radioen, og den hørte vi på hver morgen.
En morgen gikk far og jeg hånd i hånd nedover veien fra småbruket der vi bodde i Saksumdalen. 
Det var vinter og isnende kaldt og mørkt. 
Det fantes ingen veibelysning. Stjernene glitret over hodene våre og det knitret i snøen under skoene mens vi gikk. 
"Far, kan ikke du og mor få et barn til, så blir vi de 8 ungene i skogen", sa jeg. 
Far syntes nok sju unger var nok å forsørge. 
"Jeg tror ikke det kommer flere barn til oss, Jorun," sa han. 
"Men se opp på himmelen, skal du få se noe fint", sa han og hukte seg ned til meg. 
" Ser du alle de stjernene som liksom klumper seg sammen der?" 
Han pekte. Jeg så. " Det er syvstjerna", sa far. 
"De syv stjernene, det er dere det, barna mine, er ikke det minst like fint som å være de 8 ungene i skogen?" Jo, det syntes jeg! 
Og etter det ønsket jeg meg aldri flere småsøsken. 
Hva kunne vel være en finere familie enn syvstjerna?!

Far var i alle år familiens hovedforsørger. 
Først arbeidet han på Tomren fabrikker i Tomrefjorden, Vestnes i Møre og Romsdal. 
Min familie ble, i likhet med mange vestlandsfamilier på denne tiden, "klimaflyktninger". Legen rådet oss til å flytte til Lillehammertraktene, fordi her skulle det være ekstra godt klima for asmatikere. 
Bildet av far og meg er tatt på Mesna Foto, Lillehammer, like etter at vi hadde blitt "Østlendinger".
Det var en tung overgang og en stor omstilling for foreldrene mine. Foreldre, søsken og all annen slekt og venner var langt unna, kulturen var på mange måter annerledes og det var ikke lett å finne hus og hjem for en så stor familie. 
Jeg tror de følte seg litt som flyktninger og hjemløse de første årene.

Bilde av far som liten. Han var født i 1923 i Nesset kommune, Møre og Romsdal. 
Han var stolt av at Bjørnstjerne Bjørnson hadde vokst opp i samme bygd, mens faren var sokneprest der.
Presten var en viktig øvrighetsperson. 
Da Soknepresten i Nesset skrev fars konfirmasjonsattest, føyde han en pynte-h til etternavnet, og dermed hadde far og senere hans barn og barnebarn et etternavn som skrives litt annerledes enn resten av slekta skriver sitt.

Konfirmasjonsbilde av far sammen med sine foreldre, Karen og Matias. 
Far hadde "et godt hode", men han var en av de yngste i en søskenflokk på 8, så det ble ikke råd til noen lang utdannelse. 
Han tok handelsskole, og jobbet med regnskap på kontor resten av livet. 
Drømmen gikk nok langt utenom det. 



Her er far avbildet på bryllupsdagen sin sammen med foreldre og søsken. Han hadde en bror og seks søstre.
Far var stolt av at barna fikk utdannelse og han hadde vært stolt av barnebarna og oldebarna.
Noen av oss er blitt vestlendinger igjen også, sånn kan det gå...


torsdag 15. oktober 2015

GENERASJONSBILDER


"Hvor mange generasjoner har du bilde av?" 
 spurte Cathrine Apelseth-Aa  på bloggen sin.
Bloggen Bestemors hage  fulgte opp.

Dette syns jeg var en spennende utfordring. 
Jeg har jo masse slektsbilder, men hvor mange generasjoner blir det?

Dette er mine tippoldeforeldre Jo og Mali. 

John (kalt Jo) Larsen Ottestad (uttalt Åsta) 
f. 1836 d 1910
og
Mali Nilsdatter Frøiseth f. 1841 d 1929

Jo og Mali fikk datteren Anna Karoline
Anna Karoline Ottestad f 1864 d 1916

giftet seg med

 Knut Johansen Nesje f 1857 d 1917

Anna Karoline og Knut ble foreldre til

John Knutsen Nesje f. 1887 d 1973

som giftet seg med

Anna Johanne Nilsdatter Sæt f 1897 d 1981



John og Anna Johanne fikk datteren Anna.


Anna Nesje f. 1924

Anna Nesje f. 1924 traff kjekke Tor Roaldseth f. 1923. 
Dette er forlovelsesbildet deres.


Anna Nesje f. 1924 giftet seg i 1948 
med Tor Roaldseth f. 1923 d 1991.
De fikk 7 barn, jeg (Jorun) er nr 4 i søskenflokken ( her th. i bildet).
Jorun Roaldseth f. 1954 var gift med Reidar Nedregård i 13 år og fikk tre barn med ham:
Agnes, Renate og Runar.
Alle tre barna har gitt meg barnebarn.

Glad Besta med 4 barnebarn 2015.

Tippoldeforeldre, oldeforeldre, besteforeldre, foreldre, min generasjon, barn og barnebarn, 
det skulle bli 7 generasjoner det!

Jeg syns det er fint, godt og trygt å høre til i en sammenheng, 
en rekke av mennesker både før meg og etter meg.
Vi er forskjellige, men har noen gener felles. 
Noen ganger synes jeg å se særtrekk gå i arv.

Noen flere som vil vise generasjonsbilder?

søndag 4. oktober 2015

BOKEN OM AGNES: "THE BIG TOE"


Min datter, Agnes Nedregård,  har vært internasjonal performancekunstner i 10 år!

I den anledning er det gitt ut en bok: "Agnes Nedregård, Performance works: The Big Toe.

Redaktør for boken er Branko Boero Imwinkelried.

Amelia Jones, Bob Dickinson, Olivier Lussac og Tommy Olsson har bidratt med artikler om performancekunst generelt, og om Agnes sine arbeider spesielt.

I tillegg er boken full av fotografier fra Agnes sine mange arbeider verden over.

Her viser jeg noen av bildene:


Forsidebilde: Kabelvåg, Lofoten 2014. Foto: Branko Boero Imwinkelried
Agnes var bitteliten da hun ble født, fem uker prematurt. 
Men det hun lå etter da hun ble født, tok hun fort igjen. 
Hun har alltid likt å være fysisk og klatre og turne og utfordre seg selv.

Krybbesmugavisen: Agnes og Renate 1984


Fantasy Island, Paris 2014, Self documentation


Fireze 2008, Videostill

Hun liker også å ikle seg de merkeligste kostymer mens hun henger eller klatrer eller gjør andre sprell.
In Limbo,  2013, Lyrica, Mexico City. Self documenttion
In Limbo, 2013, Lyrica, Mexici City, Self documentation
Pilgrimage of the fool, 2010, Lincoln Art Programme, Lincolnshire. Photo: James E. Smith

Det er morsomt når publikum tar utfordringen 
og blir deltakere i performancen.
Her viser hun fram at hun har lange pigger på hanskene, 
likevel lar en fra publikum seg omfavne uten skjorte!
Caress, 2009, 10th OPEN Festival of Performance Art, Open Realization Contemporary Art Center, Beijing. Photo: OPEN

Her er det jeg som uforvarende blir del av performencen. 
Det var ikke så farlig, hun bare lettet litt på hatten min.
Vertigo of the Mind, Bergen International Festival of Performance Art, PAB, Norway 2014. Bergen gamle kretsfengsel. Photo: Bjarte Bjørkum
Agnes lager grønne tær for salg.
Blind Spot, 2010, Acme Firestation. London, Selfdocumentation
Dere som har fulgt bloggen min en stund, vil kjenne igjen disse bildene, som også har fått plass i boken.
Se blogginnlegget: "Føttene som bærer oss" fra 2011
Foto: Jorun Roaldseth 2011

23. september var det lansering av boken i Landmark, Kunsthallen i Bergen.
Foto: Jorun Roaldseth, 2015
 Der hadde hun en performance som bla. a. inneholdt studering av tær:

Foto: Jorun Roaldseth, 2015
 Og så var det boksignering:

Foto: Jorun Roaldseth, 2015

 Boken er ikke i salg i vanlig bokhandel, men i kunstbokhandelen i Kunsthallen og på Kode i Bergen.


Det vil også bli boklansering i Paris senere.
Dessuten er boken tilgjengelig her

Jeg har skrevet om Agnes på bloggen flere ganger, 
se herher og her



mandag 21. september 2015

CHRISTEL OG RICHARD, EN KJÆRLIGHETSHISTORIE


Det ble mange kyss i løpet av kvelden, ettersom gjestene krevde det ved å klinge på glassene.

Min kjære, smarte, morsomme, snille og gode nevø, Richard har giftet seg!
Han sier han trodde aldri det skulle skje, og han måtte bli førti før det skjedde, men så sa det smask da han endelig fant den rette!

Christel og Richard traff hverandre i Salt, Lillehammer Ten Sing, allerede i 1994, men de var bare "på hils" i mange år.
For fem år siden ble de venner på Facebook. Og hvem vet hva sånne vennskap kan føre til?

I hvert fall la vi merke til at noe hadde skjedd med Richard. Han strålte! Han ble sprekere og penere i tøyet. Han så fantastisk ut! Det gikk rykter om at han hadde fått seg kjæreste!

Vi tantene var jo sprekkferdige av nysgjerrighet. Hvem kunne den utvalgte være?
Vi falt også for Christel da vi møtte henne.
Ei lita, søt og blid jente. Født i India og gitt navnet Zeenat, adoptert til Norge da hun var tre måneder gammel.
Vi har vært heldige å få besøk av dem her i Bergen to ganger. De er utrolig effektive til å besøke butikker og severdigheter!

Inngangspartiet var pyntet med bilde av brudeparet. Det var brudens tante Kari Sørensen, som stod bak det.

Richard og Christel giftet seg 15.05.15 på tinghuset på Lillehammer.
12. september var det fest på den flotte bryllupsgården Sigstad på Biri.
En fantastisk vakker, gammel gård. Perfekte omgivelser for et bryllup. Utsøkt, kortreist mat.
Og det viktigste, det herlige brudeparet og alle morsomme, glade, skjønne venner og familie.

Richard holdt en vakker, rørende og morsom tale til bruden, sine svigerforeldre og foreldre.

Det var underholdning, polonese, linedans og quiz, taler og sanger.

Bryllupskaken sprettes.


Til slutt var det kaffe og kaker, mengder med kaker. Gården har god plass i salen i andre etasje, og i første etasje var det stuer på rekke og rad hvor man kunne slå seg ned med kaffen og en rolig prat.

For et herlig bryllup! Brudeparet strålte! Gjestene koste seg!
Måtte Richard få leve lykkelig sammen med sin kjære Christel i mange, mange tiår!

onsdag 2. september 2015

DRØMMEN OM ET BEDRE LIV



Christian Krogh, Kampen for tilværelsen 1889
Norge er et av verdens rikeste land. Vi er blitt vant til en høy levestandard og kanskje tar vi det som en selvfølge at vi har det så godt her i landet.
Men sånn har det ikke alltid vært.
De aller fleste som har bodd her i landet før oss, har levd i stor fattigdom.
På 1800-tallet var det vanlig med husmenn. Det var fattige folk som ikke eide noe. De arbeidet for bonden på en gård og fikk leie en liten husmannsstue, noen ganger med en jordlapp de kunne dyrke selv og kanskje ei ku eller en gris eller et par sauer.
Døde husmannen og enken ikke greide å oppfylle arbeidsplikten på gården, kunne hun og barna  bli tvunget til å flytte fra husmannsplassen. Hvor de skulle gjøre av seg, brydde visst ikke bonden seg om.

Boka "Husmannsplasser i Fåberg" utgitt 2005.

Jeg har fått tak i en interessant bok fra Fåberg Historielag. Forsiden viser et bilde av plassen Skredderstugua tatt  på begynnelsen av 1900 tallet.
De skriver om husmannsplasser i Fåberg. (Nå Lillehammer kommune).
Der finner vi f.eks. husmannsplassen Skuggen, som vel ikke kastet så mye av seg. "Hullet" og "Rompa" er også navn på husmannsplasser i Fåberg på 1800 tallet.

Det var ikke rart at mange av dem drømte om en bedre tilværelse. Drømmene kunne gi seg utslag i at de gav plassene navn fra den store verden, som "Prøysen" f.eks.i Ringsaker, Hedmark.
På Nesjestranda, Møre og Romsdal, lå plassene "Jerusalem" og "Jeriko". På Fåberg lå plassen "Amerika".

Husmennene flyttet ofte, kanskje var arbeidet på garden hardt og bonden urimelig, kanskje var husmannsstua dårlig og jorda for skrinn.

Husmannsstuen Rumpen. Huset er istandsatt siden 1918.
Da det var folketelling i 1918, var 51 år gamle Anders P. Feragen husmann på plassen Rumpen, "Rompa" på folkemunne. Han beklaget seg til Fåberg næringsnemnd. Jeg siterer fra boka:
"Er husene forsvarlige: Nei. Antall rom i våningshuset er 2. 
Jeg vil bemerke at husene er saa daarlige at jeg ved ikke riktig hvor jeg skal gjøre av familien. De er saa daarlige alle sammen at det er umulig at bo der for folk og dyr. Han som var her før meg saa seg ingen udvei for at være her lenger".

Øyresbakken fotografert i 1991
I den lille husmannsstua Øyresbakken bodde det i 1875 en familie med 7 barn. Hele familien emigrerte til Amerika i 1888.

Noen steder var det vanlig at en del av tjenerne på gården lå i fjøset. Egne drengstuer var det få gårder som hadde.
I følge folketellingen i 1875 er det på en gard i Fåberg ført opp at følgende lå i fjøset:
Budeie 33 år, ugift med sønn 10 år ; tjenestejente 26 år ; tjenestejente 18 år; tjenestejente 16 år ; tjenestegutt 21 år ; tjenestegutt 17 år; legdslem 86 år.
På en annen gård, også i følge folketellingen i 1875, lå disse i fjøset: Budeie 19 år ; gardskar 17 år ; stuepike 24 år ; gutt 7 år, legdslem. ( Legdslemmer var fattige som bodde omgang rundt på gårdene i bygda).

Fra boka "Husmannsplasser i Fåberg". Trykk på bildet så blir det større og lettere å lese.

Dette er bare et lite utvalg som viser hvordan livet var i Norge på slutten av 1800 tallet.
Tjenerne arbeidet på gården om dagen og sov hos dyra om natten. Det ble ikke mye privatliv av det. Drømmen om et bedre liv må ha vært der for mange av dem.

Drømmen om Amerika nådde tjenestejenter og drenger i fjøshalmen og husmenn i hverdagsslitet for seg og sine. Legdslemmene hadde neppe en sjanse til å skrape sammen penger til billett til Amerika, landet som tok imot fattige stakkarer med åpne armer og lovet dem gull og grønne skoger.

Her er et brudebilde sendt hjem til Norge fra et par som giftet seg i Amerika. Det har jeg skrevet om på bloogen før: Drømmen om et bedre liv i Amerika

Folk emigrerte til Amerika i tusentall fra Norge, husmannsplassene ble liggende øde. Men ikke alle nådde drømmen. Det blir sagt at plassen Amerika fikk navnet sitt fordi en familie som hadde tenkt å emigrere, aldri kom lenger enn dit.