ARVEGODS II

I forrige innlegg skrev jeg om den gamle kista jeg har. 

I dette innlegget viser jeg andre ting jeg har arvet. Ingen av tingene har stor verdi i penger, men affeksjonsverdien er grenseløs.

Denne tegningen har hengt på veggen i soverommet til mor og far i alle år. 

Den heter "Kveldsbøn". 

Det er mor som har tegnet den, antakelig har hun sett etter en original. 

Men hvem tegnet originalen?

Mor var flink å tegne, og vi fant flere tegninger etter henne da vi ryddet i huset. Tegningene delte vi søsken mellom oss.

Dette var mors kopp. Hun fikk den av som lita jente av sin tante Martha. 

Mor var født i 1924. Ja, da, hun ble en "Flink pike". 

Koppen ble ikke brukt, men stod til pynt. 

Det gjør den hjemme hos meg nå også.

Dette kakefatet serverte mor småkaker i til jul. Jeg vet ikke hvor gammelt det er. Kanskje var det en bryllupsgave da mor og far giftet seg i 1948?

Dette kakefatet syntes jeg var eventyrlig da jeg var liten.
Det skinner i alle regnbuens farger. Jeg vet ikke hvor gammelt det er.

Bestemors fløtemugge. Denne fløtemuggen i pressglass mener jeg kommer fra Nesje, mors barndomshjem. Jeg syns den er nydelig. Hvor gammel kan den være? Jeg har puttet en avlegger av en duftrik plante i den.

Bestas (farmor) fløtemugge ble helt magisk da jeg fotograferte den. Gullet skinte og skyggen levde. Den som kunnet høre den fortelle om alt den har opplevd!

GAMMEL KISTE - ARVEGODS

Jeg har alltid vært glad i gamle ting. Denne kista sikret jeg meg allerede da jeg satte bo midt på -70-tallet. 

Den var brunmalt, og jeg avlutet den, slik vi gjorde med mange gamle ting den gangen.
 I dag ville jeg ikke ha gjort det.

Dette er ingen brudekiste, den er heller ei arbeidskiste.

Men den er hel ved, i bokstavelig forstand, både framside, bakside, endestykker og lokk er hele planker. 

Den måler ca 100 cm i bredden og 43 cm i dybden og 43 cm i høyden.

Hva slags type tre det er, vet jeg ikke.

Her vises tydelig hvor fint hjørnene er satt sammen.

Håndtak i smijern på begge sider. Her synes også en reparasjon.

Smijernslåsen er flott med en stor nøkkel.

Innvendig er kista malt i en rosa farge. 

Flott smijernslås her også.

Er det noen av dere som har greie på gamle ting, eller kjenner noen som har det, og som kan hjelpe meg å finne ut av hvor gammel denne kista kan være?

Far mente at kista kanskje hadde vært en tur i Amerika, sammen med onkelen hans som dro til Amerika på begynneslsen av 1900-tallet, men kom tilbake til gamlelandet og ble småbruker. 

Han giftet seg aldri, og fikk ikke egne direkte etterkommere, derfor gikk kista videre i slekta, og kom altså til meg som er veldig glad i den.

HVA ER "DET NORSKE" FOR DEG?

Redaktører: H.K.H. Kronprinsesse Mette Marit og Geir Gulliksen

Jeg var en tur i Oslo forrige uke og kjøpte denne boken for å ha lesestoff på toget hjem. Mette Marit og Geir Gulliksen har invitert 12 forfattere til å skrive om "det norske". Jeg har ikke lest alle historiene enda, men noen av dem jeg har lest, har gjort meg litt trist.

Demian Vitanza  skriver (forutser?) at kronprins Haakon ikke orker overta som konge når faren dør. Det norske folk fortjener ikke lengre "alt for norge". Vi er blitt utålelige.

Vigdis Hjort skriver noe som er vanskelig å tolke som annet enn at det norske er ekkelt, motbydelig og privat.

Tomas Espedal holder seg også til det nære, private. Å være norsk er trangt, nærsynt og smått, endatil falskt? er det jeg får ut av hans tekst.

Helga Flatland forteller om en småbruker som brøyer snø. Er det noen framtid i det? Er det ikke bedre å være ingeniør i utlandet, slik broren er?

Ole Robert Sunde skriver om snublesteinene som er lagt i fortauene utenfor hus hvor norske jøder bodde, de som ble sendt til Auschwitz under andre verdenskrig. Det har vi felles med flere land i Europa.

Marit Eikemo skriver om blomstring i Hardanger, smale, rasfarlige  vestlandsveier og tyske bobiler.

Siri Hustvedt, amerikaner med norske røtter, skriver om de tause nordmenn som skammer seg.

Mette Marit og Geir Gulliksen har en samtale om tekstene forerst i boken. Jeg begynte å lese den, men bestemte meg for å vente med den til jeg hadde lest alle tekstene. Jeg vil ikke la deres syn, påvirke meg.

Men jeg ble altså litt lei meg.

Er det norske så trangt, smått, lite, ja, endatil ekkelt og falskt?

Hva tenker du?

Kulturminister Trine Skei Grande sammen med Agnes Nedregård. Foto: Branko Boero

Jeg kom til å tenke på min datters kunstgruppe Alt Går Bra og deres kunsprosjekt "Den Norske Idealstaten" som flere av dere har gitt bidrag til. De vil at alle skal bidra med positive drømmer og ønsker for hvordan Norge kan bli den ideelle stat, den beste utgaven av seg selv. Da er det ikke lov å klage på andre, men bidra med positive forslag.

I dag er det valg i norske kommuner. Kvinner og menn rundt i hele landet stiller opp for det de tror på, setter navnet sitt på lister og sier: Jeg vil bidra til å gjøre kommunen min til et bedre sted for alle.

Jeg syns vi skal tenke positivt om landet vårt, om fremtiden for kommunene våre og gjøre vårt beste for å rette opp i det som er blitt skjevt.

GODT VALG!

JEG VET EN DEILIG HAGE

Vi skriver 1. september og sommeren 2019 er på hell. Og for en sommer det har vært i hagen! 

Her kommer et bilderusj med et lite utvalg av blomstringen vi har fått glede av i vår egen hage:

Trappen grodde nesten igjen av rhododendron og gullregn i begynneslsen av juni.

Iris, rhododendron og gullregn blomstrer omkapp.

Villroser omfavner utestua.

Villroser ved uthuset.

Klatrerosene blomstrer rundt lysthuset.

Klatreroser.

Rosebusken med røde roser har blomstret overdådig og har fremdeles roser.

Hortensia...

...og hortensia.

 

 

 

 

Blomkarsen har besøk av både bier og humler.

 

En klatrer jeg ikke kan navnet på pynter muren i kjelleretasjen med røde bær nå på ettersommeren.

I tillegg svermer sommerfugler rundt sommerfuglbusken, klematis og kaprifol klatrer mellom andre planter og rosebuskene utvikler nyper.