KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

lørdag 21. mai 2016

TILBAKEBLIKK



Margit med elevene sine tidlig på 60-tallet. "Jenta" går her i 2. klasse og sitter som nr.2 f.v. Helt t.h. veslebroren som gikk i 1.klasse. For anledningen med vasskjemma hår.

Det var en gang for lenge, lenge siden ei sju år gammel jente begynte på en liten grendaskole i en liten dal i gamle Fåberg kommune.
Skolen var todelt,- 1., 2. og 3.klasse gikk sammen og hadde Margit Hagen som lærerinne. 
Hun ble ikke kalt frøken, hun var bare Margit.
Margit spilte fele til morgensalmen. Hver skoledag startet med salmesang.
Skolen hadde to klasserom og en sal i andre etasje. Oppe på salen lærte Margit barna folkedans. 
Jenta husker "Og jenta ho går i dansen med raude gullband" og "Har du sett Per Sjuspring danse?"

Før jul stod et stort juletre pyntet på salen. Margit lærte barna å synge "Du grønne, glitrende tre god dag" til Edvard Griegs melodi. Den var vanskelig, syntes jenta.

Skolen hadde ikke vannklosett, men det var ikke det spor rart. Alle jenta kjente hadde utedo, vannklosett hadde hun aldri sett da hun begynte på skolen. Doene var i et hus for seg, med en gang utenfor og runde hull i dørene og på setene.
I friminuttene lekte de minste barna for seg, de store hadde friminutt til andre tider. 
Når friminuttet var slutt, kom Margit ut på trappa og klappet i hendene. Det var ingen klokke som klang på denne vesle skolen.

Da jenta gikk i tredjeklasse, flytta familien til ei større bygd og en større skole. Derfor er ikke jenta lenger trygg på å skrive nynorsk, eller danse folkedans, for det lærte hun ikke på den nye, store skolen. 

I voksen alder har jenta, som for lengst er blitt bestemor, tenkt at Margit Hagen var en kulturbærer i bygda. Men det var den mannlige overlæreren som fikk mest oppmerksomhet og heder.
Dette blogginnlegget er ment som en liten hyllest til Margit og alle de andre lærerinnene som har arbeidet og lært oppvoksende slekter langt mer enn å lese, skrive og regne, men å bli glad i kultur og å bli "gangs mennesker" uten å få så mye takk for det. Takk, Margit!

9 kommentarer:

Ingunn Sættem sa...

Så fint du beskriver lærerinna di! Jeg blir helt varm om hjertet. Småskoletida mi var nesten lik, unntatt det med fela og folkedansen. Det var nemlig synd der jeg bodde.
Jeg har undervist i 40 år og møter stadig gamle elever som gir meg gode tilbakemeldinger og minner meg på ting de husker, men som jeg har glømt. Jeg er heldig som har fått arbeide med barn.

God søndag fra Ingunn

Kleppanrova,- Ingun Kleppan sa...

Veldig vakkert skrevet. Man kjenner seg igjen, selv om jeg ikke gikk på en slik skole, men ganske moderne i Bærum.

Jeg har vært lærer i vg. i en mannsalder/ nei kvinnealder og møter stadig vekk elever som husker meg og rare ting jeg har fortalt. Det er så hyggelig.
Menn har hatt en annen plass i samfunnet enn oss kvinner, så vi må gi enda mer og det gjør vi!

Ha en flott søndag!

Hos Jorunn sa...

Dette var et veldig fint klassebilde, både lærinne og elever ser ut til å ha det gøy. Så fin hyllest til din lærinne! Ønsker deg en fortsatt fin søndag.

Hos Jorunn sa...

Dette var et veldig fint klassebilde, både lærinne og elever ser ut til å ha det gøy. Så fin hyllest til din lærinne! Ønsker deg en fortsatt fin søndag.

amo sin blogg sa...

For eit nydeleg innlegg.
Tenk at dette er historie i dag...
Eg gjekk også på ein todelt skule, men hos oss var berre menn som lærarar,
Første to åra pugga me salmevers, og dei sit i minnet enno....
Lite felemusikk og dans ho oss, ganske "mørkt" her på Sunnmøre på den tida.
Fint at du hyllar lærar Margit. Håpe ho fekk dei gode tilbakemeldingane ho fortente :)

Fin søndagskveld !
Og takk for fin kommentar hos meg :)

Mormorfarmor Inger sa...

Nydelig historie og viktig å få skrevet ned ♥

Eva sa...

Slik vakker hyllest til en god lærer! Jeg gikk på en byskole og det var vannklosett. Den skolen jeg gikk på er i dag revet og nå er det kommet en ny og mer moderne skole.

Varm hilsen fra nord.

Vilt og vakkert sa...

Heisann. Skikkelig koselig innlegg. Det er det som er utenom den daglige undervisninga vi husker fra skolegangen... som da jeg var gjemt inne i det store, grønne skapet bakerst i klasserommet under framføringa av julespillet i 2. klasse. Jeg var engelen Gabriel som skulle komme fram fra himmelen! Det sitter spikra! Og skolehaveprosjektet satte jeg stor pris på ... heldigvis har noen skoler tatt opp igjen det!
Ha fine dager ;:OD)

AvMeg sa...

Skikkelig koselig innlegg. Veldig sant i det du skriver :)