KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

mandag 30. oktober 2023

JORDMØDRE

 I år er det hundre år siden min far ble født inn i en stor barneflokk. Neste år er det hundre år siden min mor ble født som den eldste av fem. I den forbindelse har jeg begynt å samle minner og historeier om Mor og Far og skrive det ned. 

Begge mine foreldre ble født i senga hjemme i huset hvor foreldrene bodde. Distriktsjordmora ble tilkalt og hentet av barnefaren. Fødekvinna reiste ingen steder, det var det jordmora som gjorde.

Det var Marie Flor som var jordmor da min mor kom til verden på Nesjegjerdet på Nesjestranda i Veøy i 1924. Min morfar måtte ro tvers over fjorden for å hente henne. Det var en strabasiøs tur. Jordmora ble hos fødekvinna til barnet var forløst og mor og barn stelt. Så måtte hun ros hjem igjen. Ei nabokone eller ungjente, "taus" som de ble kalt, hjalp til i huset mens den nybakte mora lå i barsel.

Mor som baby med foreldrene Anna og John

Fra Festskrift til Mor og Far: Marie Pedersdatter Bersås Flor var ei erfaren jordmor, hun hadde vært ansatt som jordmor i Veøy siden 1914, og fortsatte helt fram til 1964. Da var hun 72 år og hadde tatt imot rundt tusen barn. I boka «Jordmor på Jorda» skriver Edvard Hoem om tippoldemor si, Martha Kristine Andersdatter Sør-Nesje, som kom fra nabogarden til Nesjegjerdet. Hun gikk hele veien fra Nesje til Christiania for å utdanne seg til jordmor. Hun var ferdig utdannet i 1822 og var den første jordmora i distriktet. De var framsynte og standhaftige kvinnene på Nesjestranda.

 

 Jeg måtte stanse litt opp ved jordmødrene da jeg skulle skrive om mor og far. Jordmødrene var de første offentlige yrkeskvinnene her i landet.  Vi er vel, de aller fleste av oss, hjulpet til verden av ei jordmor. Vi kan godt hylle disse kvinnene, og etter hvert menn også, og takke dem for hjelpen!

Tittelen «jordmor» brukes av begge kjønn. Etymologien til ordet «jordmor» er ofte forklart med at fødselen tidligere foregikk på jordgolv, men det finnes også andre teorier; enten «jord» i metaforisk betydning og jordmoren som en representant for jord-gudinner, eller basert på det norrøne ordet «jóð» for et lite barn.

6 kommentarer:

Villrose sa...

Tøffe kår, både for jordmødrene og fødekvinnene.
I våre moderne tider er det i grunnen fortsatt det, men på helt andre måter.
I mine tanker er "jordmor" verdens første yrke!

Kleppanrova.com sa...

Så flott et prosjekt du har startet på,dette blir spennende å følge. :)

Marit sa...

Så spennende det er å lese om det du skriver om nå. Ja, vi ble nok hjulpet til verden av en jordmor omtrent alle sammen. De har alltid vært så viktige, og de fortjener å bli skrevet om.

Bundingen sa...

Interessant! Jeg har lest "Jordmor på jorda". Edvard Hoem er en av mine favorittforfattere. Det betyr mye for meg å lese om mennesker som bodde og virket ikke langt fra mine heimtrakter. Jeg følger med videre...

Tove Steinbo sa...

Veldig interessant det du forteller. Da ser vi hvordan alt har forandret seg på disse årene. Selv om fødsel også kan by på problemer i dag, kan det ikke sammenlignes med den tiden du trekker frem. Og ikke var det enkelt å hente dem til den fødende heller. Nesten utrolig! Takk for flott innlegg.
Hilsen Tove/fargeneforteller

Barwitzki sa...

Takk, for vakre minner, spesielt når de handler om dine egne foreldre.
Min mor ble født i 1922. Og egentlig var det alle hjemmefødsler den gang.
Jeg er veldig interessert i hva du vil rapportere videre.
En varm hilsen til deg.
Kos deg.