KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

søndag 17. september 2017

KONGELIGE BRUDEKJOLER GJENNOM TIDENE


Det er lenge siden jeg har vist bruder på bloggen min nå.
Desto hyggeligere var det å få en e-post fra Marie Linde Mayer. Hun skriver:
Hei Jorun

På bloggen din har du veldig mange spennende innlegg om og bilder av bruder. Nylig er jeg blitt ferdig med en grafikk om kongelige brudekjoler og kom til å tenke på den da jeg var innom siden din. Jeg sender med grafikken så du også har mulighet til å se den. Jeg vil gjerne høre hva du synes om den :-) Kanskje det er noe du kunne tenke deg å publisere på bloggen? 

Selvfølgelig ville jeg det! Vi valgte ut noen kongelige etterkrigsbruder som Marie har tegnet og skriver om.
Først noen ord om prosjektet:

Siden jeg var liten har moren min arrangert tv-dag når det har vært kongelig bryllup. Vi feiret med
kake og pynt mens vi så på de flotte arrangementene og snakket om kjolene. For kjolene er
kanskje det mest spennende når man er liten og ser på kongelig bryllup, det er jo snakk om en
ekte prinsesse. Jeg synes fortsatt at brylluper og brudekjoler er magiske og har derfor laget et
prosjekt om de mest ikoniske kongelige brudekjoler.
Det er mange kongelige brudekjoler å velge mellom, men noen utmerker seg mere enn andre. Selv
om noen kjoler kanskje ikke ville vært like populære i dag har de fortsatt hatt mye å si for
brudeinspirasjon og mote på sin egen tid. Det er også spennende å se hvordan noen kjoler
kommer tilbake i brudemoten og gir inspirasjon mange år etter. 



Grace Kellys kjole og bryllup er på mange måter legendarisk. Grace giftet seg med fyrst Rainier av Monaco den 19. April 1956 i en kjole designet av Helen Rosen fra MGM Studios. Kjolen tok 36 syersker nesten 6 uker å lage. Det er særlig blondeermene som har blitt en klassiker i brudedesign. Det er også mange som sier at engelske Kates kjole hadde tydelig inspirasjon fra Graces legendariske kjole. 


Dronning Margrethe ble gift den 10. Juni 1967 med prins Henrik. Kjolen ble laget av hoffskredderen, Jørn Bender som også hadde sydd prinsesse Anne Maries brudekjole noen år tidligere. Kjolen var i et enkelt snitt og Margrethe bar et irsk kniplingsbrudeslør som var arvet fra hennes mormor, Margareta av Sverige. Det samme sløret ble brukt av kronprinsesse Mary da hun giftet seg med Frederik, Margrethes søn. 


Sonja og Haralds romantiske historie og kamp for å bli gift gjør at man kan forestille seg at hun var ekstra stolt og lykkelig over å bære brudekjolen den 29. August 1968 i Oslo Domkirke. Sonjas stil var kjent for å være enkel og veldig elegant, noe man også ser på brudekjolen. Det har aldri vært tvil om at Sonja var stilbevisst og selv i dag kan man bli inspirert av hennes antrekk, helt fra 60-tallet og til i dag. Brudekjolen var fra motehuset Molstad og Sonja bar ikke diadem, men et blomsterarrangement som ble brukt til å holde brudesløret.



Da Silvia skulle giftes med Carl Gustav av Sverige den 19. Juni 1976 ble hun inspirert av stilrene og klassiske detaljer. Kjolen hennes ble designet av Marc Bohan hos Dior. Sløret er fra fyrstefamilien Bernadottes, som Carl Gustav stammer fra. Det spesielle diademet er et arvesmykke som stammer tilbake fra da prinsesse Josefina ble gift med selveste Napoleon.

Diana var en av tidenes største moteikon da hun var prinsesse. Diana og Charles ble gift 29. Juli 1981 og kjolen bærer preg av å være fra 80-tallet. Brudekjolen er laget av britiske David & Elizabeth Emanuel og har et nesten 8 meter langt slep. Det er over 10.000 perler sydd på kjolen og bryllupet ble sett på TV av over en milliard mennesker. Dianas kjole var en av de mest bombastiske brudekjolene sett på en kongelig i moderne tid og også en av de mest ikoniske. Akkurat som henne har kjolen vært vanskelig å glemme. 

Marie har skrevet om og tegnet mange flere kongelige bruder, og vi fortsetter med den yngre garde i neste innlegg. Følg med, følg med!
Tusen takk til Marie Linde Mayer!
Communications Coordinator and Photographer

Katoni ApS

mandag 4. september 2017

TERJE VIGEN




Christian Krohg, Illustrasjon til Henrik Ibsen «Terje Vigen» (1892). Foto: Frithjof Bringager
Søskenbarna i familien skal skrive slekstsbok med utgangspunkt i Besta og Bestefar og generasjonene før og etter dem. Nå holder jeg på å skrive om far.
Da kommer jeg ikke utenom Ibsens dikt om Terje Vigen.



« Der bode en underlig gråsprængt en

på den yderste, nøgne ø;-

han gjorde visst intet menneske mén

hverken på land eller sjø;

dog stundom gnistred hans øjne stygt,-

helst mod uroligt vejr,-

og da mente folk, at han var forrykt

og da var der få, som uden frygt

kom Terje Vigen nær»



Far siterte Henrik Ibsens «Terje Vigen», han kunne mange vers utenat, og nå ville han at vi ungene også skulle lære dette storverket i norsk litteratur.

Magnar tok utfordringen og pugget Terje Vigen mens han tok oppvasken, Asbjørg fulgte opp mens hun tørket.

Slik har jeg begynt fortellingen om far. Men så må jeg jo ha en pause og lese gjennom diktet. Jeg kom aldri veldig langt i utenatlæringen. Nå har jeg lånt boken med illustrasjoner på biblioteket.

Diktet handler om nøden i Norge under Napoleonskrigen. Engelskmennene blokkerer Norge og spesielt Sørlandet blir rammet. Kornimporeten fra Danmark, som Norge er så avhengig av, er umuliggjort. Terje Vigen gir seg ut på havet i en robåt for å hente mel til sin lille familie, men blir tatt til fange av engelskmennene. Da han slipper ut etter mange år, er kone og barn døde.
Ved skjebnens lune møter Terje igjen engelskmannen som fanget ham. Terje er los og nå er det den engelske lorden, hans kone og datter som er i nød.
Det blir et tøft møte for Terje:

Morilden brændte der skægten fløj
mod land med sin dyre last.
Agter stod lodsen, stærk og høj,
hans øje var vildt og hvast.
Han skotted i læ mod Gæslingens top,
og til luvart mod Hesnæs-sund;
da slap han ror og stagsejl-strop,
han svinged en åre med bladet op
og hug den i bådens bund.

-----------

Din rige lady
er lys som en vår, 
hendes hånd er som silke fin,-
min hustus hånd var grov og hård,
men hun var nu alligevel min.
D i t barn har gullhår og øjne blå, 
som en liden Vorherres gæst;
min datter var intet at agte på,
hun var, Gud bedre det, mager og grå,
som fattigfolks børn er flest.

Se, det var min rigdom på denne jord,
det var alt, hvad jeg kaldte for mit.
Det tyktes for mig en skat så stor;
men det veied for dig så lidt.-
Nu er det gengældens time slår ,-
Thi nu kan du friste en stund,
som vel kommer op mod de lange år,
der bøjde min nakke og blegte mit hår
og sængte min lykke på grund.

Men Terje vinner striden med seg selv og redder den engelske lorden  og hans familie.

Lorden kom, og mylady med,
og mange, mange med dem;
de rysted hans hånd til farvel og Guds fred,
der de stod i hans ringe hjem.
De takked for frelsen da stormen peb, 
for frelsen fra sjøgang og skær;
men Terje strøg over barnets slæb:
"nej, den som frelste, da værst det kneb,
det var nok den lille d e r!" --

Det nest siste verset er det mange som kjenner igjen:

Slig var det jeg så ham en enkelt gang,
han lå ved bryggen med fisk.
Hans hår var hvidt, men han lo og sang,
og var som en ungdom frisk.
Til pigerne havde han skemtsomme ord,
han spøgde med byens børn;
han svinged sydvesten og sprang ombord,
så hejste han fokken, og hjem han foer
i solskin, den gamle ørn.

Men ble Terje rik, slik lorden lovet ham, det grunnet far på da han lå på det siste, omgitt bøker med klassisk litteratur.
Et sted sier Lorden til Terje:

Lorden, med lady og barn i arm, 
kom agter, han tog til sin hat:
"jeg gjør dig så rig, som du nu er arm,
hvis frelste du bær os af brendingens larm,"-
---

Det siste verset tyder ikke på noen rikdom for Terje

Ved Fjære kirke jeg så en grav,
den lå på en vejrhård plet;
den var ikke skøttet, var sunken og lav,
men bar dog sit sorte bræt.
D e r stod "Thærie Wiigen" med hvidmalt krift,
samt året, han hvile fandt.-
Han lagdes for solbrand og vindes vift,
og derfor blev græsset så stridt og stivt,
men med vilde blomster iblandt.

Les mer her: Terje Vigen





 

fredag 1. september 2017

DEN NORSKE IDEALSTATEN II

Her kommer de siste våpenskjoldene med tegninger av Agnes etter deres foraslag: Se her

Av Meg skrev: Viktig for meg er solidaritet - med mennesker som lever nå og de som kommer etter oss. Ta vare på hverandre og natur/ dyr. 
Agnes tegnet det slik:



Bratte Bakka skrev: Spanande prosjekt :) Eg er jo litt kardemommeloven eg då. respekt - toleranse- likeverd - sosialt ansvar og ellers å så må folk få gjere og vere det dei vil innan for greie og enkle grenser som felleskapet har sett. 
Agnes tegnet det slik:

Er det flere som har lyst å være med, nå når dere har sett hva dette går ut på, er det bare å legge igjen en kommentar.

Tusen takk til alle som deltok! Jeg skal holde dere oppdatert på hvordan prosjektet utvikler seg.