KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

onsdag 24. juni 2020

KVINNEROLLER OG KVINNESYN


Utdrag fra forsiden på VG 14. juni 1954
Avisa VG feirer 75-års jubileum. I den anledning har de gitt leserne på nett tilgang til alle forsider.
De reklamerer med at vi kan se forsiden fra den dagen vi ble født.
Siden jeg ble født på en søndag, var det ingen forside å finne fra den dagen, så jeg slo opp på dagen etter.
Midt på siden finner jeg et bilde av Oslos ordfører fra den gang, omgitt av vakre, unge kvinner.
" Bull i fagre omgivelser", skriver VG. Teksten under bildet lyder:


Oslo-dagens intimere avslutning var henlagt til Speilen, hvor Oslo-piken og hennes terner superte med byens ordfører og hans kolleger fra Troms, hans dåraktighet Einar Rose og Alfhild Hovdan. Da de unge damer en stund over midnatt trakk seg tilbake, ble  ordfører Brynjulf Bull for et øyeblikk festens midtpunkt. Selvfølgelig skulle han ha en godnattklem , og her ser vi ham , synlig vel fornøyd mellom Oslo-piken og ternene hennes. Eva-Karin t.v., Tove i midten og Betty."
Jeg tror neppe de ville ha avbildet nåværende Oslo-ordfører, Marianne Borgen omgitt av vakre,  unge menn med likelydende overskrift i dag.

"Selvfølgelig skulle han ha en godnattklem" hadde vel heller ikke lydd like bra i dag. Det høres mer ut som noe som faller inn under begrepet "Me too".
Men dessverre er vel ikke kravet om at "unge piker" må være vakre og behage menn borte for godt. Det har bare fått andre arenaer, som reality TV programmer der unge jenter viser seg halvnakne, eller blogger hvor såkalte influensere forteller deg hvordan du bør se ut og kle deg.

Akk, ja, nå er jeg blitt 66, så nå gjør jeg som jeg vil.
Men helt kvitt skjønnhetskravet, og å "please" menn, blir man ikke.
Å eldes er jo nesten blitt et tabu!
Hva syns dere, damer, er vi mer frigjorte nå?

fredag 12. juni 2020

Å EIE EI BOK. EN REPRISE FRA 2017

På Facebook går det en utfordring om å poste forsiden av ei bok du liker og utfordre andre til å gjøre det samme for å fremme leseglede. 

De siste dagene har jeg måttet tenke gjennom hvilke bøker som har gjort inntrykk på meg. Jeg har bokhylla full av bøker, det er bare å velge og vrake.

Da kom jeg til å tenke på dette innlegget jeg skrev på bloggen i 2017. Her kommer det i reprise:




Dette gamle Nytestamentet er godt brukt. 
Jeg fant det i mors bokhylle. 
Det har tilhørt min tipp-tipp-oldefar.
 Det synes på bladene at fingre har bladd ivrig i boka.



Skinnet på permen er festet med hyssing og eieren 
Lars Knudsen Selland har skrevet navnet sitt. 

Denne informasjonen har jeg funnet på 
My Heritage om 
Lars Knudsen Selland. 
Han flytter og tar navn etter den nye gården Ottestad.
På neste side i Nytestamentet sitt har han skrevet:


" Denne bog Tilhører mig
Lars Knudsen Ottestad Aaret 
1858
Derfor bør ingen med mig
om Bogen trætte"

 og så gjentar han for sikkerhets skyld:

"Denne bog tilhører mig
Lars Knudsen 
Ottestad Aaret
1858"


Men ser vi nøyere helt øverst på siden, kan vi lese følgende:

"Skrevet den første juledag 
Lars Larsen Ottestad 1858"
Lars Larsen er sønnen til Lars Knudsen.
Tretter far og sønn om hvem som er rette eier av boka?



Lars Knudsen insisterer på at den er hans.


Også på siste blad gjentar han at Det Nye Testamentet tilhører Lars Knudsen Ottestad. 
Dette skriver han i 1861.
Vi ser at en ekte bokorm eller flere også har vært interessert i denne boka.

Å eie ei bok var stort på den tiden. 
De fleste hadde kanskje en Bibel eller salmebok i huset, 
eller et Nytestamente, en Postill (andaktsbok) 
eller andre oppbyggelige bøker.

For Lars Knudsen Ottestad synes det å ha vært ekstra kjærkomment å eie sitt eget Nytestamente.
Han lukket boka for siste gang i 1888.
 

lørdag 6. juni 2020

ANNE FRANKS DAGBOK



 En bok som gjorde sterkt inntrykk på meg da jeg leste den første gang som 14 åring, var Anne Franks Dagbok. Vi lærte alt for lite om krigen og vår nære historie på skolen, syntes jeg. 

Men så vant jeg en kunnskapskonkurranse!

Konkurransen handlet ikke om kunnskap i historie, krigen, jødeutryddelse eller diskriminering p.g.a. rase, men om edruskapsspørsmål! 

Motorførernes Avholdsforbund  hadde i mange år en konkurranse blant avgangselevene ( 7. klasse) på folkeskolen. Alle mine tre eldre søsken hadde vunnet denne konkurransen, presset på meg om å vinne også, var derfor enormt. Vi skulle skrive en stil og svare på spørsmål om edruskap.

Jeg skrev en stil, min beste venninne, Alicia, skrev også en stil, det gjorde de fleste i 7. klasse. Stilene ble lest høyt i klassen. Alle var enige om at Alicia sin stil var den beste. Min var nest best. Lærerinnen mente det, jeg var helt enig. Jeg sa til mor og far at Alicia hadde vunnet, jeg kunne ikke leve opp til forventningene. 

Premien skulle deles ut på skoleavslutningen med foreldrene tilstede. En representant fra Motorførernes Avholdsforbund var der også. Han skulle avsløre vinneren og dele ut premien. Og så leste han opp mitt navn som vinner! Jeg følte jeg hadde jukset. Forklaringen var at jeg hadde flest rette svar på spørsmålene. 

Far var ihuga avholdsmann. Avholdssaken hadde han fått innprentet hjemme. 

Farfar, som arbeidet i gruvene på Rausand, hadde fortalt om arbeidere som på lønningsdagen gikk og kjøpte brennevin og kom fulle og nesten blakke hjem til kone og barn. Alkoholen var farlig og kunne ødelegge liv.

Dette lærte far videre til oss barna. Slik gikk det til at jeg vant edruskapskonkurransen, selv om det var Alicia som skrev den beste stilen om temaet.

Premien var altså Anne Franks Dagbok. 



Slik ser min utgave av Anne Franks Dagbok ut.

Min ett år yngre bror slapp presset fra  søsken og foreldre om å vinne denne konkurransen, for da han begynte i 7. klasse var Ungdomsskolen kommet også til vår del av landet. Det var nye tider. 

Men dessverre er Anne Franks historie, sammen med utallige andre, ikke minst fargedes, uhyggelig aktuelle den dag i dag!