ALF PRØYSEN

Foto: SCANPIX

23. juli var det 100 år siden Alf Prøysen ble født.
Jeg vokste opp med Barnetimen for de minste, der Alf Prøysen fortalte om "Kjerringa som ble så lita som ei teskje" og mye annet rart. 
Han snakket en dialekt som ikke var så veldig langt fra min, så det var noe nært, kjent og hjemmekoselig over disse radiostundene. Dessuten hadde jeg en onkel fra Ringsaker og søskenbarn der, og de snakket nesten som Prøysen. 
Ingen av "onklene" eller "tantene" i Barnetimen føltes så trygge og nære som Alf Prøysen.

Foto: Sturlasson, Oslo

I voksen alder har jeg sett at Alf Prøysen ikke bare kunne fortelle til barn, men han ser de voksne også, spesielt de små i samfunnet. 
Han skriver om trange kår i bygdene, om forholdet mellom "sjølfolket" og husmennene, om de som vil ut av bygda og komme seg fram i livet, om bygdesladderen og tapte slag.
I sommer har jeg lest om igjen "Trost i taklampa", den eneste romanen han skrev og jeg lurte av og til på om det var meg selv jeg humret og lo av.

Boken jeg har lest, kom ut på Bokklubben i 1975, og inneholder også små fortellinger og er utstyrt med vakre illustrasjoner av Borghild Rud.

Tegning: Borghild Rud

Jeg har også lest boken "Alf Prøysen, et portrett i tekst og bilder" av Torhild Viken og Jan Haug.
Fotografiene jeg viser her er hentet fra den boken.
Derfra sakser vi også denne lille teksten:

Hvordan kunne det ha seg at Alf Prøysen forstod så godt jenter som kom i "uløkka", som det het?
Det fikk jeg svar på i et program om Prøysen som ble sendt på Nrk i sommer.
Moren, Julie, hadde en "lausunge" fra før ekteskapet med Olaf. 
Å få barn utenfor ekteskap var stor synd og skam. (Verden har da gått framover, dere!)
Da hun skulle dø, var hun redd for dommen over denne ungdomssynden. 
Alf trøstet henne med at Vårherre nok ville tilgi og forstå.

Alf sammen med moren, Julie. Ukjent fotograf, A-foto

Takk, Alf Prøysen, for kloke og tankevekkende viser og fortellinger.
Her kan du lese en fornøyelig vise Prøysen skrev om å "sitte kjærest på en stol."