AVSLØRINGEN
Hei kjære venner. Av årsaker jeg ikke har vært herre over ( pc-død, venting på og tilvenning av ny, ny pc skal kommunisere med gammel scanner, ferie, sykdom, bryllup osv.osv. ) har jeg ikke fått skrevet videre på det som skulle være sommerlektyren på bloggen min. Nå er vi langt ute i september, så det er på tide å avslutte innlegget.
Det som har hendt før, kan du lese
her,
her og
her
Her kommer endelig siste del:
AVSLØRINGEN
Mange år senere:
Odette og Jules er borte. Denise ber sin gamle venninne, Jackeline, være med og rydde huset.
Det er tungt å gå gjennom gamle minner, vemodig og rart.
De kommer over en skoeske full av gamle fotografier.
-Her er et bilde av Pappa og meg fra min første kommunion!* utbryter Denise.
- Å, så stolt han var av meg. Jeg var både glad og nervøs den dagen, husker jeg. Jeg har jo flere bilder fra den dagen i et album hjemme.
- Og se her, da! Mamma og jeg hadde det morsomt i en fotoboks. Jeg savner henne sånn!
- Oi, her tror jeg jammen det er et bilde av Mamma som gravid! Det må jo være meg hun går med.
Jeg har alltid ønsket meg søsken, men det ble ikke flere barn på dem. Jeg har aldri fått vite hvorfor.
Denise blir tankefull. Hun ser bort på Jackeline som holder et bilde i hånden.
-Hva er det du sitter med der? spør hun venninnen.
Det er et bilde som er revet istykker, svarer Jackeline stille.
- Få se! Hvorfor har noen rever istykker bildet av Pappa og meg!? Denise kjenner hjertet hamre. Det er noe hun vet at hun vet, men som aldri er blitt helt klart for henne.
- Jeg tror jeg vet noe du ikke vet, Denise, sier Jackeline.
Den gangen moren din reiste bort og lot faren din og hushjelpen ta seg av deg. Husker du det?
Hva var det som skjedde da? Vet du det?
- Nei! utbryter Denise. Men det var en dårlig stemning hjemme lenge. Det har ligget som en uhygge i meg i alle år. Noe var galt, såpass forstod jeg jo.
- Jeg fikk tilfeldigvis vite det av mine foreldre mange år senere.
- Fikk vite, hva da?! Denise er på gråten.
- At din far hadde en elskerinne på den tiden din mor gikk gravid med deg. Hun fikk ikke vite det før lenge etterpå, og da orket hun ikke være i samme hus som han.
Du vet det er så vanlig at menn har elskerinner, men...
Denise stirrer på Jackeline.
- Jeg ville ikke fortelle deg det. Hvorfor skulle jeg det?
Det gikk jo bra med dem etterhvert. Hun kom jo tilbake til ham etter bare noen uker og så levde de sammen til døden skilte dem ad.
-Jeg har lyst å rive istykker alle bildene av Pappa.
Hvordan kunne han! Var alt sammen en løgn?!
Denise gråter. Samtidig føler hun en slags lettelse over å vite, å forstå. Det var derfor Mamma ikke ville ha flere barn med ham. Det var en måte å straffe ham på.
Det er så lenge siden.
De to venninnene sitter lenge uten å si noe.
- Jeg tror likevel de fant sammen igjen og var glad i hverandre, snufser hun. Hun tørker tårene og graver videre i bunken av bilder.
-
Se, her er de i på ferie i Nice, det må være et av de siste bildene som
ble tatt av dem sammen, før Pappa fikk hjerteinfarkt. De
hadde en fin tur dit.
Og Mamma sørget seg syk da han døde.
- Vet du hva, Jackeline, jeg har lyst å finne et album og lime inn alle disse bildene. De er minner fra livet vårt, på godt og vondt.
Denne historien er oppdiktet på grunnlag av bilder av ukjente mennesker. Men hvordan bildene havnet hos en brukthandler i Paris, sier historien ingenting om. Kanskje er Denise også borte nå. Noen fant albumet med bilder og tenkte " Vi vet ikke hvem disse menneskene er, kanskje noen andre kan ha glede av bildene?" Derfor leser du denne historien nå.
*Kommunion er et sakramente i Den Katolke Kirke. Det var vanlig å pynte jentene med slør når de skulle få sin første kommunion ( nattverd)