Her er historien om mitt nye, gamle bord:
Det kule bordet og flørtesofaen |
Jeg dumpet innom Fretex for noen uker siden. Det er ikke noe nytt.
Det nye var at de hadde fått masse møbler siden sist jeg var innom.
Øynene mine falt på et rundt bord med kuleføtter ( kan også leses som kule føtter :)
"Det bordet hadde passet ypperlig foran flørtesofaen !" tenkte jeg, og var straks forelsket.
Men så var det styret med å få det hjem. Dessuten, var det ikke litt dyrt? osv. osv. og så gikk jeg ut av butikken uten bord.
De kule bordbena |
Vel hjemme så jeg på flørtesofaen at den tydelig ropte på det runde bordet som forhåpentligvis fremdeles stod på Fretex.
"Glem det!" sa jeg til meg selv.
Og jeg greide nesten å glemme det, for jeg hadde andre ting å tenke på.
Et par uker senere var jeg i byen igjen, og bena mine bare gikk av seg selv inn på Fretex.
Men, som jeg fryktet, det kule bordet var borte!
Det kule bordet står i "biblioteket" |
Bordet! Det hadde vokst til det fineste møbel på jord i min fantasi i løpet av påsken, og der stod det, som om det aldri hadde vært borte!
Og nå kom ingen forstyrrende tanker.
Jeg grep fatt i en ekspeditør, og spurte hvordan det kunne ha seg at bordet hadde vært borte, men så plutselig dukket opp igjen?
De hadde brukt det i klesavdelingen og lagt sokker på det, sa han.
"Men nå vil jeg ha det!" ropte jeg, "ikke selg det til noen andre!"
Nei, det skulle han ikke gjøre. Jeg kunne bare betale, skrive navn og telefonnummer på en lapp og hente det når det passet.
I dag ble altså bordet med hjem! :)
Et fint par |
Jeg syns kulebordet og flørtesofaen er et fint par.
Og gamle som de er, hvem vet hva de har vært med på før min tid?
Hva tror du?