Jeg har fått spørsmål om kvinnelige pionerfotografer.
Her er noe av det jeg har funnet ut:
Fotografi og kolorering: Solveig Lund
Baroniet i Rosendal hadde forrige sommer en utstilling med to kvinnelige fotografer fra Hardanger.
Jovisst skal jeg frem!:
| ||||
| "Denne utstillinga er ein del av Baroniet Rosendal si markering av 100-årsjubileet for stemmerett for kvinner i Noreg. Dei yrkesaktive kvinnene, blant dei ei rekkje kvinnelege fotografar, var viktige i kjernetroppane i den organiserte kvinnesaka si oppmarsjtid. Kvinnene si rolle som fotografar og utøvarar bak, i motsetnad til framfor, kamera, er ei dramatisk, emansipatorisk og samtidig også lite kjend historie. "Jovisst skal jeg frem!" rettar seg derfor mot å synleggjera arbeida til to av dei så langt relativt ukjende kvinnelege fotografane, Solveig Lund (1868-1943) og Elsa Garmann Andersen (1891-1964)." 
Fotograf Charlotte Barth, Lillehammer 1893
Preus Museum
hadde i forbindelse med stemmerettsjubileet for kvinner i fjor, en
presentasjon av Marie Høeg, fotograf og kvinnesakskvinne. Sammen med
Bolette Berg etablerte hun fotoatelieret Berg og Høeg i Horten i 1895.
Ellers Har Preus Museum også en oversikt over fotografer i Norge der man
kan søke på kvinnelige fotografer.
Fotograf Alvilde Torp, Lillehammer 1901
Digitalt Museum, Varanger skriver bl.a: "Fra siste halvdel av 1800-tallet kom kvinner for alvor inn i offentligheten og yrkeslivet. Kvinnekamp og samfunnsutvikling la til rette for at kvinner kunne tre inn i stadig flere yrker og samfunnsstillinger. Fra 1900 ble også fagkompetanse og akademisk utdanning stadig mer etterspurt. Et økende antall kvinner fant veien til arbeid som lærerinner, kasserere, kontordamer, bokholdersker, bibliotekarer, sykepleiere, jordmødre, ekspeditriser og telegrafister. Telegrafist var en av de første offentlige funksjonærstillinger kvinner fikk lov til å ha i Norge. Motivasjonen for å ansette kvinner var først og fremst at kvinner ville være fornøyd med mindre lønn enn menn. Det var også et mål å gi adgang til en passende næringsvei for ”dertil skikkede kvindelige individer”. Fra de øvre samfunnslag skred flere kvinnelige ideologer, skribenter, forskere og kunstnere fram. I 1875 var det registrert 24 kvinnelige fotografer i Norge; i 1910 var tallet økt til 118. Fotografi var en ny profesjon, og det var derfor lettere for kvinner å etablere seg i ." 
Fotograf Mimmi Jansen, Vossevangen
Mange fotografer opererer med bare etternavn, eller forboksaver i fornavnet eller firmanavn, det kan derfor være vanskelig å vite om det står kvinner eller menn bak.
Fotograf Margit Petersen, Haugesund 1945
Noen kvinnelige fotografer etablerte eget firma, andre arbeidet hos mannlige fotografer.
Jeg har illustrert innlegget med bilder signert av kvinnelige fotografer.
Fotograf Ruth Elben, 1963
|
