110 ÅR GAMMELT BRUDEBILDE IDENTIFISERT!

Da jeg kom hjem fra internettfri ferie, lå en morsom e-post og ventet på meg. 
Den er fra Rannveig Hauge Olsen og handler om dette paret jeg viste på bloggen i februar 2012 med overskriften "KJENTE OG UKJENTE KRONEBRUDER"
Innlegget ser du her  
"Vi vet ikke hvem den stramme karen i militæruniform eller den bunadskledde kronebruden er, men stilen antyder at de giftet seg på begynnelsen av 1900-tallet, skriver jeg."

Fotograf: Arnor Jensen Bakke, Fjaler. 

Her er altså fasiten:

"Sitter og " leker" meg med min iPad. Plutselig ser jeg bilde av mine besteforeldre, og de er ukjende. 

Den stramme karen i militæruniform er min morfar Knut Bakkebø, Straumsnes som giftet seg med Elise f.Strand, Vassdalen. 

Vielsen var 8. aug 1904." 

Er det ikke fantastisk morsomt at de er identifisert?! :)

Sånt kan skje på internettet.

Tusen takk, Rannveig, for at du tok kontakt! 

SUNNIVA VÅGER

Privat foto

Sunniva turte å gifte seg! Det skjedde lørdag 16. august 2014.
"Nå er vi gift, Erlend! Tenk at vi turte det da!" sa hun i talen sin.
Å gifte seg er jo et vågestykke for oss alle. Etter å ha tenkt seg om i år og dag, sa hun til venninnene: "nå kan Erlend få lov til å fri". 
Og det gjorde han!

privat foto

Og når det først skulle bli bryllup, skulle det ikke være noe puslete, enkle greier, nei, hvorfor ikke invitere hundre gjester til bryllupsleir en hel helg?! 
Litt mørke skyer truet da vi ankom fredag, men regnet holdt seg unna og det ble grilling og quiz etterhvert som gjestene sjekket inn på leirstedet ved Sandefjord.

privat foto

Lørdag var det vielse i en gammel middelalderkirke. 
Eget band og mange solister stod for både brudemarsj og musikkinnslag ellers. 
Her er brudeparet storlig fornøyd over endelig å være ektepar.

privat foto

Brudebuketten laget brudens tante Asbjørg, min storesøster. 

Hun har et lager av duker, tøyservietter, lysestaker osv. til selskap, som alle i familien som skal feire noe, nyter godt av.

privat foto

Skjønne Sunniva er datter av min bror som vi ser i bakgrunnen. Han giftet seg for 30 år siden. 
Les om det her ( det øverste paret)

privat foto

Flotte Erlend er en glad sørlending. De føler begge at de har gjort et kupp når de fikk si ja til den de ville ha.

privat foto

Både Sunniva og Erlend er medisinstudenter. De er energiske idealister og ønsker å bruke utdannelsen sin til beste for dem som virkelig trenger det mest her i verden. Kanskje blir det oppdrag for Leger uten grenser for de to?
Om et par dager er de på plass i Frankrike for å være utvekslingsstudenter for en periode.
Lykke til med framtiden sammen, Sunniva og Erlend!

ALF PRØYSEN

Foto: SCANPIX

23. juli var det 100 år siden Alf Prøysen ble født.
Jeg vokste opp med Barnetimen for de minste, der Alf Prøysen fortalte om "Kjerringa som ble så lita som ei teskje" og mye annet rart. 
Han snakket en dialekt som ikke var så veldig langt fra min, så det var noe nært, kjent og hjemmekoselig over disse radiostundene. Dessuten hadde jeg en onkel fra Ringsaker og søskenbarn der, og de snakket nesten som Prøysen. 
Ingen av "onklene" eller "tantene" i Barnetimen føltes så trygge og nære som Alf Prøysen.

Foto: Sturlasson, Oslo

I voksen alder har jeg sett at Alf Prøysen ikke bare kunne fortelle til barn, men han ser de voksne også, spesielt de små i samfunnet. 
Han skriver om trange kår i bygdene, om forholdet mellom "sjølfolket" og husmennene, om de som vil ut av bygda og komme seg fram i livet, om bygdesladderen og tapte slag.
I sommer har jeg lest om igjen "Trost i taklampa", den eneste romanen han skrev og jeg lurte av og til på om det var meg selv jeg humret og lo av.

Boken jeg har lest, kom ut på Bokklubben i 1975, og inneholder også små fortellinger og er utstyrt med vakre illustrasjoner av Borghild Rud.

Tegning: Borghild Rud

Jeg har også lest boken "Alf Prøysen, et portrett i tekst og bilder" av Torhild Viken og Jan Haug.
Fotografiene jeg viser her er hentet fra den boken.
Derfra sakser vi også denne lille teksten:

Hvordan kunne det ha seg at Alf Prøysen forstod så godt jenter som kom i "uløkka", som det het?
Det fikk jeg svar på i et program om Prøysen som ble sendt på Nrk i sommer.
Moren, Julie, hadde en "lausunge" fra før ekteskapet med Olaf. 
Å få barn utenfor ekteskap var stor synd og skam. (Verden har da gått framover, dere!)
Da hun skulle dø, var hun redd for dommen over denne ungdomssynden. 
Alf trøstet henne med at Vårherre nok ville tilgi og forstå.

Alf sammen med moren, Julie. Ukjent fotograf, A-foto

Takk, Alf Prøysen, for kloke og tankevekkende viser og fortellinger.
Her kan du lese en fornøyelig vise Prøysen skrev om å "sitte kjærest på en stol."