LONDON I OKTOBER

Tilbake i Bergen etter interessante dager i London fylt av kunstutstillinger og markeder.


Jeg var heldig å være sammen med folk som fikk tak i billetter til Frieze Art Fair i Regent's Park. Der viser gallerier fra hele verden utvalgte kunstverk. 

I Parken var det satt opp et kjempetelt. Frieze er et årlig arrangement som varer i fire dager. 

I parken utenfor teltet var det også masse kunst, bl. a. dette verket av Richard Woods: "Grass Painted Green".

Overveldende mengder med kunst kunne ses, fotograferes og oppleves i timevis inne i teltet. 
Her verket "Portrait of the Artist" fra 2013 av Jennifer Rubell. 
(Mannen inne i skulpturen er ikke en fast del av kunstverket).

Marina Abramovic: "The Communicator" 2012

Dette er faktisk en skulptur! Nesten uhyggelig levende. "Woman with Shopping" av Ron Mueck fra 2013.

 Jeg fant også et maleri som minnet om mine egne bilder. Dette er Jon Thompsons "Blue Cruciform" fra 2013. 

Dette er mine bilder UT fra 2004.

Nesten like interessant som kunsten, var det å se på folk. Jeg var først ikke sikker på om denne damen var en skulptur eller levende:

Senere så jeg henne vandrende rundt og fikk høre at hun kommer til Frieze i dette antrekket hvert år.

Takk til Bodil Røvik-Larsen og Gro Thorsen som tok meg med på Frieze!

LONDON, HERE I COME!

Vestlandsutstillingen 2013 er invitert til Winchester Gallery utenfor London

Her er mitt bidrag.

The Winchester Gallery and the Winchester Centre for Global Futures in Art Design & Media are proud to present our new exhibition commission curated by Norwegian artist and Winchester School of Art (WSA) staff member Kjetil Berge.

Kjetil Berge was the curator for Vestlandsutstillingen 2013, an annual touring-exhibition taking place across the west-coast of Norway. The exhibition taking place in the Winchester Gallery is a re-contextualisation of the original tegnNEARFAR. It brings together the existing work by Norwegian artists with work by WSA colleagues and artists. In this way the new show drawNEARFAR asks questions about the nature of our relationships – with drawing, with each other, with ourselves.

STORE BARNEFLOKKER EN GUDS GAVE !?

"Om a mor har nevnt den fyrste tida si som gardkjæring, så har a aldri beklaga seg, enda det er trulig at hårdagen med striskjorta og havrelefsa låg på lur like bakom brøllupsfestligheten. For frå da av var a enten gravid eller hadde liten unge eller begge deler i nitten år framover", skriver Kirsten Langbo i boka: "Heme hos oss" utgitt på Cappelen forlag i 1978.

Kirsten ble født i 1909 som nr 7 av 14 søsken! I boka forteller hun om oppveksten sin i den store ungeflokken.

Kirsten Langbo var "barnetimetante" i "Barnetimen for de minste" på radioen i min oppvekst, og jeg husker spesielt kjenningsmelodien hennes der hun spilte "trompet" med bare leppene. Fascinerende!

https://soundcloud.com/kirsten-langbo

Foto: Nrk.no

Kirsten Langbo vokste opp på en stor gard på Gran på Hadeland. Moren var opprinnelig fra Oslo, så det var nok en stor overgang å bli "gardkjerring" med ansvar for mange arbeidsfolk og en voksende barneflokk.
Kirstens foreldre, Dagny Fransiska Aleksandra Pedersen og Iver Paulsen Jorstad giftet seg 28. august 1898. Da var moren 22 år. Kirsten Langbo forteller at hun aldri har sett brudebilde av foreldrene, men at de holdt et stort bondebryllup som varte i flere dager.

Brudebilde av Marit (Nisja) og Ingebrigt Gravem. Sunndal 1898. Ukjent fotograf.

Dette bildet viser et annet par som giftet seg  samme år som Kirstens foreldre. Bildet er hentet fra FylkesFOTOarkivet.

Blant storbøndene på Hadeland var det vanlig at bruden hadde hvit kjole første dag og svart kjole andre dag. Den svarte kjolen skulle være selsapskjole i alle år siden, skiver Kirsten. 

Søskena Roaldset. Privat foto.

Min far vokste opp i en søskenflokk på 8, der eldste søster var 20 år da yngste søster ble født. I tillegg til disse åtte fødte farmor et tvillingpar som døde som små.

Selv er jeg nr 4 i en søskenflokk på 7 der det er 10 år mellom eldste og yngste barn. 

Det må ha vært et strev for alle disse kvinnene som gikk gravide og fødte barn i år etter år etter år uten å vite eller kunne bestemme når det skulle ta slutt.

Privat foto.

Bildet over er fra mors og fars bryllup i 1948. Mormor tv. fødte 5 barn, mor som er brud her, fødte 7 barn i løpet av 10 år, og farmor, th. fødte 10 barn i løpet av 20 år!

Kirsten skriver om en samtale mellom henne og søsteren da hun selv hadde bursdag, uten at det ble markert på noe vis, fordi hun hadde fått en ny søster dagen før:
"Je tenker på det, at det kænskje æller slutter å komme nye unger tel oss". 
De eldre søstrene var lei av å passe småbarn og mente moren burde gå til lege og få slutt på alle barnefødslene, men moren trodde på at man fikk så mange barn Gud ville man skulle ha.
Sånn var det nok med de fleste som fikk store barneflokker. 
Det var synd å prøve å hindre de barna Gud ville man skulle ha å komme til verden.