Det har vært mye diskusjoner om hva som er typisk norske verdier i
det siste.
Jeg mener at reisen vår nasjon har gjort bort fra skam og
stempling av menneskers livsførsel er noe av det vi kan være mest stolte av.
Andre land og kulturer har fremdeles en lang vei å gå her.
Så la oss ta vare på det vi har oppnådd her i landet og være bevisst på at det ikke alltid har vært slik.
 |
| Foto:Helge Mikalsen / VG |
I våre dager kan en alenemor med det som før ble kalt et "uekte barn" bli kronprinsesse i vårt land.
Svært få forarges nå over at folk lever sammen uten å være gift.
Men det er ikke lenge siden det var straffbart her til lands.
Loven ble opphevet så sent som i 1972!
Les om Kjerstin og Torstein som "måtte" gifte seg her
Det er heldigvis heller ikke lenger straffbart å være homofil og leve i samliv for to av samme kjønn.
Homofile får lov å gifte seg som alle andre som er glad i hverandre og vil leve med hverandre i ordnede forhold.
Disse bildene laget jeg da vi fikk den nye ekteskapsloven i 2009.
Vi må heller ikke søke kongen om å få skille oss når vi er ulykkelige i det samlivet vi lever i, slik vi så Ingrid Lorentzens forfar måtte.
Liv med bloggen "Blått til lyst" kom med en interessant og tankevekkende kommentar
"Jeg er også ivrig titter på disse programmene. Egentlig har jeg
noen motforestillinger overfor slike program - grensen mot
"sosialpornografi" må ikke overskrides. Denne programserien balanserer
dette på en god måte. Deltakerne er oppegående og bevisste personer som
vet hva de er med på, og historiene blir solid forankret i historiske
fakta og bilder/film. Satt inn i en historisk ramme får skjebnene et annet
perspektiv. De formidler mye god kunnskap i tillegg til gripende
historier. Av alle jeg har sett, syntes jeg programmet med Kåre Willoch
var fantastisk - tenk på formoderen som bygget familiens utdannelse og
velstand på å være amme på slottet i København! - Liv"
Mitt innlegg i dag er et svar på dette. Det er alltid viktig å stille spørsmål ved hva vi engasjerer oss i og hvorfor.
Jeg svarer:
brudeblogg sa...
"Jeg skjønner hva du mener Liv (Blått til lyst).
Jeg ser ikke
programmene til Tore på sporet, fordi her oppspores nålevende mennesker
og konfronteres, med kamera på slep, med at de er far eller mor til et barn som har
reist langt for å finne dem osv.
Slike oppsporinger og møter bør få skje
i det private rom, og jeg vil ikke sitte som en kikker og se på.
Men i programmene "Hvem tror du at du er?" lærer vi om hvordan verden VAR. Hva menneskene slet med her i landet for
hundre år siden og enda lenger tilbake. Vi kan se at det som var en skam, er ikke det lenger.
Vi trenger ikke lenger gå til kongen å be om skilsmisse, vi er ikke kriminelle
om vi lever sammen uten å være gift.
Ja, til og med en alenemor kan bli kronprinsesse her i landet.
Det
er den lange, positive reisen vi har har gjort her i landet mot mer
humane lover og livsvilkår som fascinerer meg ved disse programmene."
