"BARE GUD KAN DIKTE TRÆR"

Trær er vakre. Det kan vi vel  være enige om. 
Store trær i hagen kan være flott. 
Jeg vil gjerne ta vare på trær.
Men når de har stått og vokst et helt menneskeliv, kan de bli voldsomt store. 
De stjeler sol! Og de etterlater seg mengdevis med løv.
Dette tuntreet ble etter  hvert mer til ergrelse enn til glede. 
Det måtte ned!

Vi fikk tak i en som driver med slikt. 
Å felle store trær er ikke for amatører. 
Han hadde klatreutstyr, spesialredskaper og forsikring. 
Han klatret opp i treet og lyden av motorsagen hørtes mens først smågrener falt.

Etter hvert ble det mindre løv og smågrener å se. 
Kanskje ble naboene glade for det?

Til slutt var det bare stammen igjen.

Nå ser det sånn ut i hagen vår.
Bøketreet hadde stått i rundt 70 år, fant barnebarna ut da de telte årringene.
Bøk er hardt tre. Vi ( dvs. mannen i huset) har litt av en jobb med å kløyve disse kubbene til ved.
De blir ikke fyrt med førstkommende vinter.

Det er litt trist å felle trær.
Men vi har plantet massevis av rhododendron i hagen. 
Og vi har fremdeles en stor blodbøk og tre store, gamle gullregn.
Det kommer nok nye busker og trær etter hvert, men ikke der de stjeler den etterlengtede solen vi ønsker oss i hagen.

 ET DIKT SÅ DEILIG SOM ET TRE

 Jeg vet at jeg aldri får se  
 Et dikt så deilig som et tre...  
 Et tre som bærer høst og vår
 Små fuglers rede i sitt hår
 Og favnes ømt av sne og regn
 Med allnaturens elskovstegn.
 Et dikt kan lages av enhver
 Men bare Gud kan dikte trær.

  Joyce Kilmer i omdiktning av André Bjerke