 | ||||||
| Moren av Tracey Emins |
Skulpturen Moren er på plass i blomsterengen utenfor Munchmuseet. Ja, den er rar, den er klumpete. Men se så fint den kommuniserer med det merkelige huset! Og så flott at hun sitter i en blomstereng! :)
Mødre er rare. Vi mister fasongen etter å ha båret fram og født barn. Hvis du vil se den "ideelle" kvinnekroppen, er det flust av andre steder å se.
Mødre er slitne, de er trøtte, de er sterke, de er vakre, de står på for barna sine, slåss for dem, lyver om de må! Hurra for alle mødre i alle former og fasonger og livssituasjoner!
I Nasjonalmuseet kan du se dette bildet: "Mor og barn" av Christian Krogh.
Det er en ære og et privilegium å ha kommet så langt at man har fått etterkommere. Hederstittelen Bestemor er gjev. Den er det ikke alle gitt å få. Og først må man få barnet sitt gjennom barndom og ungdom, koste hva det koste vil! Min formor måtte lyve. Hun var ikke alene om det.
Jeg avslutter i dag med en reprise av et innlegg jeg hadde her på bloggen i 2019:
ANNE PEDERSDATTER HOS PROST JENS STUB PÅ VEØY
 | ||
| Karen Eriksdatter Eidsæterbakken |
30. juli 1917 døde min oldemor Karen Eriksdatter Eidsæterbakken. Hennes
far var Erik Iversen Eidsæterbakken. Han har jeg skrevet om her.
Karens mor, Marit Iversdatter, var født utenfor ekteskap. Hun ble døpt 12. januar 1806. I kirkeboka står det: "Døpt uækte barn Marit, moderen Anne Pedersdatter og soldat Iver Olsen, moderens leiermål".
Karens sønn, Johan, (min farfars bror), skriver i et brev til sitt barnebarn: "Min
bestemor hette Marit Iversdatter ... Om hende vet jeg ikke meget.
Hendes mor blev meget tidlig enke, i det hendes mann omkom på sjøen
under hjemreise fra torskefiske på Søndmøre. Hun hadde da datteren Marit
og for at ernære sig og hende, tok hun tjeneste hos en prestefamilie på
Veøen og hadde datteren med sig. På Veøen vokste så min bestemor op og
var der til hun blev voksen."
Men som vi har sett i kirkeboken, var ikke Anne og Iver gift da Marit ble født, og ikke ble de gift senere heller.
Anne var neppe den eneste som diktet opp en avdød ektemann som far til
sitt farløse barn. Hvor Iver ble av, er en gåte. En tremenning mener å
ha funnet ham som fadder for datteren Marits barn, men det er vanskelig å
stadfeste. Det er neppe sant at han druknet.
Presten Anne tok tjeneste hos, var prost Jens Stub. Han var en interessant mann.
I sin bok:"Jordmor på jorda", skriver Edvard Hoem om sin tippoldemor,
Martha Kristine Andersdatter Sør-Nesje. Hun var i tjeneste hos prost
Stub på Veøya to somre og to vintre fra 1815. Hun hadde da med seg en
datter født utenfor ekteskap. Hoem kaller prosten for "Stubben". Om det
var et kallenavn bygdefolket brukte på ham, eller om det er noe Hoem har
diktet opp, vet vi ikke. Men vi vet at vår (min generasjon)
tipp-tipp-oldemor, Anne Pedersdatter,
var i tjeneste hos prost Stub på samme tid, (hun også med et barn født
utenfor ekteskap), men hun tjente prosten og frue i tilsammen 36 år og
fikk utmerkelse fra Trondhjemske Videnskapsselskap for lang og tro
tjeneste.
Prost Stub framstår som en prest
som ville bygdefolket vel. Om han visste at Annes barn, Marit, var født
utenfor ekteskap, vet vi ikke, men han hadde vel ovesikt over
kirkebøkene der det står.
Prost Jens Stub var en av Eidsvollsmennene i 1814. Han druknet i Tresfjorden en oktoberdag i 1819, altså for 200 år siden, på vei til gudstjeneste. Rorkarene hans druknet også. Rorkarene ble funnet, men det ble aldri prosten.
