KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

fredag 27. mars 2015

ANNE PEDERSDATTER BRENT SOM HEKS

Folk var overtroiske både i Bergen og andre steder på 15- og 1600-tallet. Det resulterte i at rundt 300 mennesker, de fleste kvinner, ble dømt til døden for trolldom og hekseri  i Norge.
Blant de mest kjente er Anne Pedersdatter fra Bergen.



"Den 7. april 1590 ble presteenken Anne Pedersdatter ført opp til Galgebakken på Nordnes og brent som heks. Hun var anklaget for å ha tatt livet av seks mennesker, deriblant et barn, skadet husdyr og avlinger, ødelagt et pæretre så det ikke bar frukt, brukt sin tjenestepike til å ri på til sabbat, og vært med på djevelske sammensvergelser med det mål å ødelegge Bergen med brann og oversvømmelse."



"Anne var en av de rundt 300 menneskene som ble henrettet for trolldom i Norge.  De fleste ofrene for hekseprosessene tilhørte de lavere lag av samfunnet og har etterlatt seg få skriftelige spor. Anne Pedersdatter derimot tilhørte de privilegerte.  Hun var gift med forfatteren og presten Absalon Pedersønn Beyer, venninne med slottsfruen Helvig Hardenberg og deltok ofte på tilstelninger sammen med byens adel. Hvordan kunne en kvinne i hennes posisjon bli dømt for trolldom?"
( Tekst fra Bymuseet i Bergen






"Heksen og humanisten er en bok om Absalon Pederssøn Beyer, den kjente renessansehumanisten i Bergen på 1500-tallet, og hans kone Anne Pedersdatter, kanskje Norges mest berømte heks. Absalon og Anne blir presentert på bakgrunn av samtidens sosiale og kulturelle kontekst. Sentralt i fremstillingen står Mester Absalons verdensbilde og hans semiotiske tolkning av tilværelsen. I dette verdensbildet får jærtegn, magi og trolldom en viktig plass. Verken Absalon eller Anne tvilte på eksistensen av trollfolk som ved djevelens hjelp kunne skade andre mennesker. I 1590 ble imidlertid Anne selv anklaget for trolldom og dømt til bål og brann. På grunnlag av prosessmaterialet viser Gilje at forståelse av trolldom og magi var betinget av et komplisert samspill mellom elitekultur og folkekultur. Men også fiendskap mellom naboer spilte en viktig rolle i denne prosessen. Avslutningsvis blir rettssaken mot Anne Pedersdatter satt inn i et større europeisk og demonologisk perspektiv."
 Fagbokforlaget

Teaterplakat DNS

Den Nasjonale Scene i Bergen spiller for tiden et stykke av av Hans Wiers Jensen basert på Anne Pedersdatters historie, men nokså fritt diktet.

Foto: Odd Mehus/DNS
 "Over 300 mennesker ble henrettet for hekseri i Norge på 1500- og 1600-tallet. Presteenken Anne Pedersdotter ble også brent til døde foran skuelystne bergensere på Nordnes for 425 år siden. Det er til å få gåsehud av." skriver Kristin Ødegård i BA

fredag 20. mars 2015

EN FARGERIK DAME



En av lærerne mine på KiB (kunstskolen i Bergen), Turid Uldal, har vist frem hjemmet sitt i Aftenposten og Bergens Tidende, se her:


Jeg har aldri sett Turid i kjedelige, fargeløse klær, så at hjemmet hennes også er fargerikt, er ingen overraskelse.

Turid er spesielt glad i gult.

Kunsten hennes er like fargerik som resten av damen, og selvfølgelig er arbeidsmetoden hennes også morsom.

Alle fotos : Jan M. Lillebø

tirsdag 3. mars 2015

BESTEMORS SENGETØY




Bestemors fine dynetrekk
I vinterferien tok vi et dypdykk i mors skattekiste. 
Der fant vi blant mye annet fint, deler av besetmors sengetøy.
Før bestemor, Anna Sæt, (f. 1897) giftet seg med John Nesje i 1923, måtte hun lage seg utstyr. 
Til det hørte 12 dynetrekk, noen til hverdags og noen ekstra fine til gjester.
Dynetrekket over ble bare brukt til gjester, det mor kan minnes. 
Det var spesielt emissærer som fikk ligge i dette fine dynetrekket. Det ble brukt et overlaken i bomull med engelsk broderi eller mellomverk i hardangersøm til.

Tellekanter
Her er noen av de fine dynetrekkene mor har tatt vare på.
Bestemor var med å klippe ulla av sauene før hun og de andre kvinnene kardet og spant ulla til garn. 
Så samlet de mose og sopp og farget garnet i fine farger. 
I vevstolen ble forskjellige mønstre til. 
Vevstolen var bare 75 cm bred, så hun måtte veve to like forstykker og to like bakstykker og få stripene til å passe akkurat sammen. Dynetrekkene målte ferdig 1,5 x 2 m. 
Inni ble det brukt et vatteppe.

Her viser mor fram et hverdagsdynetrekk hun husker hun brukte mye. Hun har nok ligget og sparket i det så kanten ble slitt.
Teppet på veggen t.v. og filleryene under bordet har hun selv vevd.


Det fineste dynetrekket har fått et nytt liv som veggteppe i trappen hos mor. Det er fantastisk hvor godt plantefargene har holdt seg.

Bestemor var fra Sunnmøre. Mor lurer på om det var skikk å veve dynetrekk selv over hele landet på 1920-tallet. Noen som vet?