Bildet har jeg funnet her |
Lille julaften var det ikke vanskelig for mor og far å be alle sju ungene legge seg tidlig. Da vi var i seng, pyntet mor og
far juletreet og hele huset.
Det var alltid kaldt i jula i gamledager. Innervinduene ble satt opp i midten av oktober. Julaften var det kommet ny bomull pyntet med glitterlenker mellom vinduslagene. Vi ungene var ute og lekte hele dagen for å få tida til å gå. Stua var forbudt område. Far kom hjem fra arbeid tidligere enn vanlig. Kl. 17.00 ble vi barna stilt opp
foran stuedøra etter "størsta", den minste fremst. Så åpnet far stuedøra
og alle:"Ååå! Sååå fiiint!" Det var en stor opplevelse!
Jula begynte litt allerede før snøen kom om høsten. Da dro vi ut i skogen for å finne juletreet. Etter at vi hadde lett lenge og vel, og alle var enige om at dette var det fineste treet, hengte vi et merke i toppen på treet, slik at vi skulle finne det igjen når tiden var inne.
Endelig, lille julaften, gikk vi ut og hogg treet og tok det med hjem.
Vi var ikke rike på penger, men vi fikk alltid god mat og julegaver til jul. Bestemor strikket fine, varme kofter til oss til julegaver. Mor sydde klær til oss som vi fikk til jul. Ellers fikk vi ofte skrivepapir i fine farger. Det brukte vi til å skrive takkebrev etter jul. Vi søskena skrapte sammen penger til bøker til hverandre. "Frøken Detektiv" til Kristin, en romantisk Evi Bøgenes-bok til Asbjørg, "Fem-serien" til meg og "Hardyguttene" til Toralf. Magnar fikk alltid Brylcreeme og "Skøyteboka", der han kunne notere rundetidene mens han hørte på radioen at Per Ivar Moe og de andre gikk fort på skøyter.
Det var en lekeplass i nærheten av der vi bodde, som alltid ble
sprøytet til skøyteis om vinteren. Der kom vennene våre med nye skøyter etter jul. Men ikke vi. Vi visste at mor og far ikke hadde råd til å kjøpe skøyter til
oss, så vi klaget ikke. Jeg pleide ta sparken noen runder på isen.
Vi hadde ei ugift, barnløs tante, ei av disse ressurssterke kvinnene som så det som sitt kall å vise omsorg for andres barn. Hun ga oss alltid fine julegaver.
En vakker julekveld på 60-tallet husker jeg spesielt godt. Vi hentet pakker under treet hver vår gang. Pakken ble høytidelig overrakt til far som leste høyt hvem den var til og hvem den var fra. "Til Asbjørg fra tante Jenny", leste far. Storesøstra mi åpnet gaven andektig mens vi andre så på. Skruskøyter! Ja, hun var jo den eldste av jentene, så det var hennes tur først, tenkte jeg. Kanskje det ble min tur et annet år. Men den ene pakken etter den andre fra tante Jenny inneholdt skruskøyter, til alle vi barna hadde fått. For en jubel det ble i stua!
Det året møtte vi opp på sportsplassen med skøyter på bena alle sammen! Takk for et fantastisk minne, tante Jenny!
Med dette juleminnet ønsker jeg dere alle RIKTIG GOD JUL!
Tante Jenny har jeg skrevet litt om før.