KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

fredag 20. desember 2019

JUL I GAMLE DAGER




Bildet har jeg funnet her
Lille julaften var det ikke vanskelig for mor og far å be alle sju ungene legge seg tidlig. Da vi var i seng, pyntet mor og far juletreet og hele huset. 
Det var alltid kaldt i jula i gamledager. Innervinduene ble satt opp i midten av oktober. Julaften var det kommet ny bomull pyntet med glitterlenker mellom vinduslagene. Vi ungene var ute og lekte hele dagen for å få tida til å gå. Stua var forbudt område. Far kom hjem fra arbeid tidligere enn vanlig.  Kl. 17.00 ble vi barna stilt opp foran stuedøra etter "størsta", den minste fremst. Så åpnet far stuedøra og alle:"Ååå! Sååå fiiint!" Det var en stor opplevelse!

Jula begynte litt allerede før snøen kom om høsten. Da dro vi ut i skogen for å finne juletreet. Etter at vi hadde lett lenge og vel, og alle var enige om at dette var det fineste treet, hengte vi et merke i toppen på treet, slik at vi skulle finne det igjen når tiden var inne. 
Endelig, lille julaften, gikk vi ut og hogg treet og tok det med hjem.

Vi var ikke rike på penger, men vi fikk alltid god mat og julegaver til jul. Bestemor strikket fine, varme kofter til oss til julegaver. Mor sydde klær til oss som vi fikk til jul. Ellers fikk vi ofte skrivepapir i fine farger. Det brukte vi til å skrive takkebrev etter jul. Vi søskena skrapte sammen penger til bøker til hverandre. "Frøken Detektiv" til Kristin, en romantisk Evi Bøgenes-bok til Asbjørg, "Fem-serien" til meg og "Hardyguttene" til Toralf. Magnar fikk alltid Brylcreeme og "Skøyteboka", der han kunne notere rundetidene mens han hørte på radioen at Per Ivar Moe og de andre gikk fort på skøyter.
 
Det var en lekeplass i nærheten av der vi bodde, som alltid ble sprøytet til  skøyteis om vinteren. Der kom vennene våre med nye skøyter etter jul. Men ikke vi. Vi visste at mor og far ikke hadde råd til å kjøpe skøyter til oss, så vi klaget ikke. Jeg pleide ta sparken noen runder på isen. 

Vi hadde ei ugift, barnløs tante, ei av disse ressurssterke kvinnene som så det som sitt kall å vise omsorg for andres barn. Hun ga oss alltid fine julegaver.  
En vakker julekveld på 60-tallet husker jeg spesielt godt. Vi hentet pakker under treet hver vår gang. Pakken ble høytidelig overrakt til far som leste høyt hvem den var til og hvem den var fra. "Til Asbjørg fra tante Jenny", leste far. Storesøstra mi åpnet gaven andektig mens vi andre så på. Skruskøyter! Ja, hun var jo den eldste av jentene, så det var hennes tur først, tenkte jeg. Kanskje det ble min tur et annet år. Men den ene pakken etter den andre fra tante Jenny inneholdt skruskøyter, til alle vi barna hadde fått. For en jubel det ble i stua!


Det året møtte vi opp på sportsplassen med skøyter på bena alle sammen! Takk for et fantastisk minne, tante Jenny!

Med dette juleminnet ønsker jeg dere alle RIKTIG GOD JUL!

Tante Jenny har jeg skrevet litt om før.

lørdag 7. desember 2019

MINNER OM BESTEMOR OG BESTEFAR PÅ NESJE



Julen er en familiehøytid. Nå i førjulstiden mimrer jeg litt om gamle dager og besøkene hos besteforeldre da jeg var lita jente på -50 og -60 tallet.
Det er ikke sant at alle hadde en bestemor eller bestefar i nærheten i gamle dager. Mine besteforeldre både på farsiden og morsiden bodde på en annen kant av landet. Vi så dem bare om sommeren og den eneste gangen vi feiret jul med dem, var da farfar fylte75 år 1. juledag 1954, da var jeg 1/2 år og husker selvfølgelig ingenting av det. Jeg har fortalt om slektsboken vi har skrevet om familien på farsiden før her på bloggen.

I dag vil jeg fortelle om mors foreldre som bodde på Nesje. Det er den samme bygda som Edvard Hoem skriver om i f.eks. "Slåttekar i himmelen". Bestefar ble kalt "John Gjerda" fordi han bodde på Nesjegjerdet. Det første jeg forbinder med dem er ferieturene vi tok hver sommer for å besøke dem. Da kjørte vi først oppover hele Gudbrandsdalen helt til elva begynte å renne "feil vei". Vi kjørte nedover Romsdalen, på smale, svingete grusveier med møteplasser og kilebakker, gjennom mørke, trange tunneler, til vi kom til sjøen som luktet annerledes enn vannet på Østlandet. Etter fergeturer og kjøring langs fjorden var vi framme. Turen tok det meste av dagen.

Bestemor og Bestefar drev en liten gård med 4-5 kyr. Det var ikke norsk rødt fe, men små vestlandkyr som het Grålin og Fagerlin. Kyrne gikk ute og beitet på jordene ned mot fjorden. Om kvelden tok Bestemor dem med inn i fjøsen. Hun bandt opp halene deres i et tau i taket når hun skulle melke dem for at de ikke skulle vifte henne i ansiktet, husker jeg. Melken tømte hun i et stort spann som hun hengte nede i brønnen til avkjøling. Melken smakte annerledes enn den vi kjøpte på butikken. Bestemor var snill og blid og glad og lo mye. Da mor var liten, ble hun plassert i en tønne for å være trygg mens Bestemor melket kyrne og stelte fjøsen, ble vi fortalt.

To store morelletrær stod ved innkjørselen til huset på Nesje. Bestefar hadde et svare strev med å holde fuglene unna morellene. Han hadde en hyssing bundet i en bjelle fra det ene treet og inn på soverommet. Fuglene lettet fra treet da Bestefar dro i hyssingen så bjellen ringte, men de kom snart tilbake for å spise de deilige morellene.
Bestefar tok oss med på fisketur i den gamle robåten sin. Når vi skulle ut og fiske, tok han på seg en gammel, svart filthatt. Den brakte fiskelykke.
Alle vi barna fikk prøve fiskelykken etter tur og vi fikk alltid fisk. Småtorsken kalte vi for "kroppung". Hvis vi fikk lyr, laget Bestemor blandaball med løksaus. Det var så godt!
Her finner du oppskriften på blandaball.