Illustrasonsfoto: Ukjent brudepar
Dette bildet har jeg kjøpt hos en brukthandler. Jeg har vist det på bloggen for lenge siden.
Se her
Fra Wikipedia:
"Historisk sett er ekteskap betraktet på forskjellige måter. Opprinnelig var et ekteskap gjerne et privat forhold mellom ætter eller andre samfunnsgrupper.
Rundt 1140 kom kirkens lovgivning som tillot to som ønsket å gifte seg, å love hverandre dette med Gud som vitne - ute på et jorde, om så var.
Diskusjonen hadde gått høyt i kirken om hva som definerer et ekteskap: Blir det til ved samleiet eller ved partenes samtykke?
Det var pave Aleksander III (1159-81) som gjorde den siste løsningen til kirkens offisielle lære. Ifølge Paulus i Efeserbrevet 5,23-24 er nemlig ekteskapet et bilde på forholdet mellom Kristus og kirken - og derved et sakrament og altså uoppløselig, med mindre det var inngått på feile premisser, som ved for nært slektskap eller impotens. Men i og med at ekteskapet gikk over fra å være en bindende avtale mellom to parter til å bli et kirkelig sakrament, var det mer passende å definere det gjennom en åndelig handling (samtykke) enn en fysisk handling (samleie).
Samtykket ble dermed tilstrekkelig - verken kirkelig vielse, samtykke fra slekten eller løfte avlagt i vitners nærvær var lenger nødvendig. Noen menn spekulerte i dette og lovet kvinnen ekteskap lørdagskvelden, for så i etterkant å benekte hele saken. Særlig i Bergen ses eksempler på slike ekteskap, fordi rettsdokumentene er bevart.
Frem til 1215 hadde kirken gjort det svært vanskelig for folk i små bygdesamfunn å finne partnere det var lovlig å inngå ekteskap med. Kirkens regler gjorde det til incest å gifte seg med slektninger i inntil sjette ledd, altså seksmenninger - et enormt antall mennesker, som det også er vanskelig å holde oversikt over.
Fra 1200-tallet fikk man ekteskapsbestemmelser også i verdslig lovgivning, blant annet står det at kvinner som inngår ekteskap uten sine foreldres samtykke, kan gjøres arveløse.
På 1300-tallet fulgte de første spor til skikken med nattefrieri, der et par ble regnet som forlovet om mannen stadig tilbrakte lørdagsnatten hos den samme kvinnen.
Kirken nådde ikke frem med sin kritikk av skikken, og på begynnelsen av 1700-tallet var to tredeler av brudene i Hallingdal, Rendalen og Ringerike gravide eller hadde født barn.
I middelalderen fikk adelen behov for et troverdig system for å holde orden på arverekker, noe bare kirken kunne tilby dem. Ekteskap ble dermed et kirkelig anliggende, og vielsene ble etter hvert flyttet til kirkebakken og senere inn i kirkerommet. Innen senmiddelalderen hadde kirken overatt jurisdiksjonen over ekteskapet, og hadde full kontroll. Dagens kirkelige vigsel er en viderføring av denne middelalderske tradisjonen."