Mødrehjem.Gravide kvinner kunne reise bort og føde barnet sitt i hemmelighet så familien slapp skammen. De kunne bo med barnet på mødrehjem mens barnløse par kom på besøk og valgte seg ut barn de ville adoptere. Foto fra Bergens Tidende
"En varm sommernatt, på en lyngkledd holme i Fusa, ble 22 år gamle
Herborg med barn. Det var 1933, midt i de harde trettiårene. Barnets far
nektet for at det kunne være hans, sa han «hoppet av i svingen».
Herborgs gråt hjalp ikke. Barnefaren stakk. Det var stor skam.
Ungjenten
reiste til Bergen for å søke hjelp. Der fantes det leger som hjalp med
sånt, hadde hun hørt. Men legen nektet å fjerne livet som vokste i
magen.
«Eg vart likevel glad i barnet mitt då det tok til å sparka
i magen min. Arme, vesle kryp, kor skal det gå med deg?» skrev Herborg
femti år senere."
Slik annonserte fortvilte mødre for 50 - 60 år siden:
«Jeg er en ung pike som er hårdt rammet av skjebnen. Vi skulde ha
giftet oss, men min forlovede omkom. Nå venter jeg et barn i juni. Vil
noen ta barnet til seg?»
«Godt hjem søkes hos snilde mennesker for 2 måneders vakkert guttebarn.»
"Anslagsvis
30.000 norske barn. Rundt 30.000 norske mødre. Adoptivfamilier.
Biologiske familier. En stor del av den norske befolkningen har en
dramatisk adopsjonshistorie i aller nærmeste slekt. Likevel er adopsjon
av norskfødte barn lite snakket om, lite skrevet om, og svært
mangelfullt dokumentert.
Mange av barna forble
familiehemmeligheter. Mange av mødrene som adopterte bort barna, er nå
døde. Noen klarte aldri å forsone seg med valget de tok. For andre ble
løsningen den umulige: totalt å fortrenge barnet de en gang fødte, eller
aldri noensinne klare å møte det igjen."
Fra BTs serie. Les mer her
Et godt alternativ til påskekrim i disse tider.
En stor takk til Bergens Tidende for dype, interessante artikler!
Jeg har tidligere på bloggen min tatt opp liknende temaer:
