På Facebook går det en utfordring om å poste forsiden av ei bok du liker og utfordre andre til å gjøre det samme for å fremme leseglede.
De siste dagene har jeg måttet tenke gjennom hvilke bøker som har gjort inntrykk på meg. Jeg har bokhylla full av bøker, det er bare å velge og vrake.
Da kom jeg til å tenke på dette innlegget jeg skrev på bloggen i 2017. Her kommer det i reprise:
Dette gamle Nytestamentet er godt brukt.
Jeg fant det i mors bokhylle.
Det har tilhørt min tipp-tipp-oldefar.
Det synes på bladene at fingre har bladd ivrig i boka.
Skinnet på permen er festet med hyssing og eieren
Lars Knudsen Selland har skrevet navnet sitt.
Denne informasjonen har jeg funnet på
My Heritage om
Lars Knudsen Selland.
Han flytter og tar navn etter den nye gården Ottestad.
På neste side i Nytestamentet sitt har han skrevet:
" Denne bog Tilhører mig
Lars Knudsen Ottestad Aaret
1858
Derfor bør ingen med mig
om Bogen trætte"
og så gjentar han for sikkerhets skyld:
"Denne bog tilhører mig
Lars Knudsen
Ottestad Aaret
1858"
Men ser vi nøyere helt øverst på siden, kan vi lese følgende:
"Skrevet den første juledag
Lars Larsen Ottestad 1858"
Lars Larsen er sønnen til Lars Knudsen.
Tretter far og sønn om hvem som er rette eier av boka?
Lars Knudsen insisterer på at den er hans.
Også på siste blad gjentar han at Det Nye Testamentet tilhører Lars Knudsen Ottestad.
Dette skriver han i 1861.
Vi ser at en ekte bokorm eller flere også har vært interessert i denne boka.
Å eie ei bok var stort på den tiden.
De fleste hadde kanskje en Bibel eller salmebok i huset,
eller et Nytestamente, en Postill (andaktsbok)
eller andre oppbyggelige bøker.
For Lars Knudsen Ottestad synes det å ha vært ekstra kjærkomment å eie sitt eget Nytestamente.
Han lukket boka for siste gang i 1888.