KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

lørdag 10. oktober 2020

BRILLER, FRA FLAUT TIL FLOTT

 


 Jeg gikk i 7. klasse på folkeskolen. Vi stod bakerst i skolekjøkkenet og pratet. Det var friminutt, men siden vi laget mat, trengte vi ikke gå ut. Derfor stod vi der og bare snakket og slappet av litt. På tavla, lengst framme i rommet, hadde frøken skrevet opp ingrediensene vi trengte og oppskriften på det vi skulle begynne å lage etter friminuttet. Klassekameratene mine begynte å diskutere oppskriften. Jeg ble forvirret. Var det sånn at alle de andre så hva som stod på tavla? For meg var det umulig å lese det på så langt hold.

Jeg spurte den ene etter den andre: "Greier du å lese det som står på tavla?" Ja, det var ikke vanskelig å se hva som stod der.

Hmmm...

Hoelsjordet kalte vi realskolen jeg begynte på året etter. Jeg fikk nye klassevenninner. Når jeg kom inn på skolegården om morgenene, var det umulig for meg å finne dem. Alle var uklare skygger. "Jorun, vi er her! Få deg briller!" ropte de til meg. Så flaut! 

Min faste plass ble av nødvendige årsaker på fremste rad. Av og til måtte jeg svelge stoltheten og spørre læreren hva som stod på tavla.

En dag hadde ikke læreren gjort hjemmeleksa si. Han hadde ikke fått stensilert opp matteprøva vår. Kanskje var stensilmaskina i ustand. Oppgavene var laget, så han skrev dem opp på tavla. Hele tavla ble fylt med matteoppgaver som vi skulle besvare. Skriften var liten. Det var umulig for meg å lese den! Jeg rakte opp handa: "Jeg ser ikke!" Det endte med at jeg måtte flytte pulten helt fram til tavla for å kunne se. Flaut, flaut flaut! 

Ja, så flaut syntes jeg det var, at jeg fortalte hjemme at jeg så dårlig på skolen. Det var ikke annet å gjøre enn å få testet synet sitt. Det endte som det måtte - med briller. 

 


Til å begynne med brukte jeg dem bare i timene på skolen, men etterhvert som det ble vanskeligere å finne vennene mine ute på skoleplassen, ble brillene sittende på nesen hele dagen.

Jeg har brukt mange forskjellige briller opp gjennom årene. Briller er jo en smart oppfinnelse. Ettersom jeg blir eldre, tenker jeg på briller som et smykke midt i ansiktet. De kan ta oppmerksomheten bort fra rynker, leverflekker og ekstra kilo. Se på meg, har jeg ikke tøffe briller!? Så nå bærer jeg mine briller med stolthet!

Her er noen av brillene jeg har hatt god nytte av de siste årene:




 

De siste årene har jeg brukt glass som blir mørke i sollys. Det er mindre anstrengende for øynene. Detter er mitt siste brillefunn: