Gratulerer med kvinnedagen, alle kvinner!
Hadde det ikke vært for kvinnene hadde ingen av oss vært til!
I år er det 100 år siden min mor ble født. For å feire henne og far som gav meg og mine søsken og dermed våre etterkommere livet, har jeg i det siste arbeidet med å pusle sammen historien om ders liv for å hylle dem i et festskrift. Nå er manus levert til trykking.
I disse dager blir vi utfordret til ikke å kjøpe mer enn fem nye plagg pr. år. Det er ikke noen vanskelig utfordring for meg som har levd så mange år at jeg har skaffet meg mange flere klær enn jeg har bruk for. Da kom jeg til å tenke på det mor skrev om i brev til far da de var forlovet. Jeg har brukt mange av brevene hennes som kilde til festskriftet.
Mor var hjemme hos sin mor på Nesje før bryllupet som stod sommeren 1948. Det var mye å ordne og vanskelig å skaffe alt av utstyr som måtte til for å skape seg et hjem etter krigen. Det var knapphet på alt. Mor ville gjerne ha en ny drakt. Damene gikk i flotte drakter på den tiden. Da var de velkledde og presentable og kunne vise seg både i byen og på bygda. Mor hadde nok fått seg drakt etter konfirmasjonen. Da var hun voksen og trengte voksenklær. Men ti år senere var drakten slitt og falmet. Det var ikke mulig å få tak i nytt stoff til drakt. Alle typer stoffer var mangelvare etter krigen. Da fant Anna og Anna, som både min mor og hennes mor het, ut at de kunne sprette opp drakten, snu stoffet og sy den sammen i de samme sømmene. Dermed var drakten fornyet. Stoffet var ikke like slitt og falmet på innsiden!
 |
| Drakt med jakke og skjørt var moderne på 40- og 50-tallet. |
Jeg husker mor hadde en flott drakt med innsvinget jakke og smalt skjørt. Den jeg husker var nok nyere enn den omsydde.
Klær ble brukt, omsydd, lappet og stelt til de var helt utslitt. Da stoffet ikke kunne brukes til klær lenger, endte de opp som filleryer.
 |
| Dette er en fillerye som mor har vevd og jeg har arvet. |
Vi har mye å lære av kvinnene som gikk foran, både når det gjelder å ta vare på det vi har og å greie oss med mindre.
Og så må vi aldri bli så mette og fornøyd vi kvinner i vår del av verden, at vi ikke ser at det er langt igjen for forferdelig mange kvinner i resten av verden. Omfanget av undertrykkelse av kvinner er ekstremt stort!
Og når unge menn begynner å skylde på kvinnefrigjøringen for at ingen vil ha dem, da begynner jeg å lure på hva som er i veien med disse unge mennene. Få opp øynene, gutter! Bli voksne! Slutt å tenke på å få! Tenk heller på å gi , så blir nok alt så mye bedre for alle!
.jpg)
.JPG)
7 kommentarer:
Ja, jeg er så enig både med å kjøpe mindre av alt, og ikke bare klær. Vi har snart alt for mye av alt.
Det siste du skriver er jeg også veldig enig i. Makan til sprøyt som enkelte får liret av seg. De er så sneversynte at de behøver et helt nytt fokus på livet generelt.
Gratulerer med dagen!
Ja, de var både nøysomme og oppfinnsomme, formødrene våre. Superstilige drakter. Fant en slik jakke på en second-hand-butikk, som ble favoritt i mange år. Gratulerer med dagen!
Dette var et fantastisk innlegg! Tusen takk.
Jeg er jo en gammel dame, og det var ikke bare min mor som sydde alt til meg, og som måtte tenke nøye over hva vi kjøpte. Slik var det også for meg da vi giftet oss. Vi hadde tatt lån på hus, og min mann jobbet mye ekstra for at vi skulle klare å betale. Jeg var hjemmeværende, men jeg saftet, syltet alt av bær og frukt fra hagen og fra skogen, lagde all mat fra grunnen og sydde alt. Jeg kjøpte stoff på salg, sydde om voksenklær etc. og sydde klær til våre to gutter, og til meg selv. Jeg er ikke flink til å kaste, så mye henger på loftet ennå. Kjoler, kåper og drakter bl.a.
Det er lite jeg kjøper i dag, noe kan hentes ned og brukes igjen. Moten skifter jo! Ja, vi kvinner har vært flinke, men det var også mange menn.
Så det er mange foreldre som burde lære barna sine mer om økonomi.
Det ble et langt svar til deg, men innlegget ditt ga meg mange tanker!
Beste hilsener fra Tove/fargeneforteller.
Sier som Tove over her: Fantastisk innlegg! Begge foreldrene mine var skreddere, og jeg fikk klær som ble solgt i butikkene i byen året etter. Som barn skjønte jeg nok ikke hvor heldig jeg var. Kjøpeklær var gjevere. Jeg husker damene gikk i drakt når de skulle pynte seg, gjerne på søndager. Det var forskjell på helg og hverdager på 50-tallet. Jeg har nok fått med meg mye fra den tida, ta vare på ressursene, plukke bær, safte og sylte, bake og strikke. Men er dårlig på å sy. Mulig det ble arbeid. Nå er det ikke nøden som tvinger oss lenger, heldigvis. Men takk for dette innlegget. Det fikk med til å tenke!
Klem Ingunn
Innlegg til ettertanke! Jeg har også for mye av det meste, men så skal det sies at når det kommer til klær, så sliter jeg ut hverdagsklærne. En jobb i barnehage krever tøy til all slags vær, og vaskemaskinen får kjørt seg - klærne likeså. Jeg oppdaget hull i 2 av mine jeans her om dagen, så da er det kanskje på tide med et par nye. For jeg har passert alderen der hullete jeans er kult. Til siste avsnitt: AMEN! Og når Per - Willy Amundsen fikk "litt for mye" å drikke og havna i "idiotgryta", da tenker jeg at disse unge menn har noen fantastiske, "voksne forbilder" å se opp til! Jeg kan noen nordnorske gloser som kan passe til menn på hans alder med slike holdninger, men de passer seg ikke i skriftsform! Måtte han skamme seg resten av sin tid, og måtte konsekvensene bli som jeg ønsker. Vi andre kan nyte våren og være glade for at vi evner å se kvinners situasjon både ute og hjemme. P.-W. A. har ved sitt innlegg bidratt til å synliggjøre nødvendigheten. Leder av justiskomitéen, du liksom - pøh!!!
Ha, ha, dette var en herlig kommentar, Oddi! Nå har Amundsen trukket seg også ser jeg. Bra vi får vite hva han egentlig står for!
Ja, det gir mer glede å klare seg med det man har, og gjenbruke det, enn å kjøpe nytt, egentlig! Jeg ønsker deg en varm og god påske, og håper vi er ferdige med vinteren for denne gang! Klem Cathrine :-)
Legg inn en kommentar